Siler ankesaker i landets største ankedomstol

- Allerede da jeg leste om at enheten skulle opprettes tenkte jeg at «dette er noe for meg».

- Uansett hvilken karrierevei du tenker deg videre gir det god og bred erfaring.

Vilde Wigenstad og Larbi Saaliti var henholdsvis dommerfullmektig og nyutdannet da de søkte jobb som utredere i den nyopprettede juridiske utrederenheten i Borgarting høsten 2018.

Det jobbet på tidspunktet to utreder i lagmannsretten, som nå skulle utvides og bli til 12. En av årsakene var et behov for å få bukt med lagmannsrettens restanser og lang berammingstid.

Det var på bakgrunn av en utredning Borgarting selv gjorde, hvor de mente at ved å øke til 15 utredere ville de kunne frigjøre sju dommerårsverk, at enheten ble besluttet opprettet. Peter Frølich (H), andre nestleder i justiskomiteen, kalte det i Aftenposten «starten på snuoperasjonen».

- Vi tror det kommer til å ha en enorm effekt for sakbehandlingen og at Borgarting ikke lenger vil være en flaskehals, sa han.

- Mer effektivitet

Kjetil Jahre Daae, begynte som utreder i januar 2019, og ble i september i år fast ansatt som leder for enheten. Han har fungert som leder av enheten siden juni 2020.

Daae forteller at de har blitt godt mottatt i Borgarting. Han sier utredningsenheten bidrar til mer effektiv behandling av sakene i ankeutvalget, noe han er sikker på at vil gi positive utslag på saksbehandlingstiden.

- Vi gjør en forskjell. I løpet av 2019 gikk berammingstiden i en uprioritert sivil sak ned fra 18 til 12 måneder. Men det er også andre aspekter enn utredningsenheten som har betydning for dette. Utredningsenheten sørger for at sakene blir godt tilrettelagt for dommerne slik at dommerne kan gå rett inn i det som er sakens kjerne, sier Daae.

Tidligere har Daae jobbet som dommerfullmektig, konstituert lagdommer, advokatfullmektig og i påtalemyndigheten.

Ved etablering av utredningsenheten bestod den av 12 utredere og 1 utredningsleder. Daae forteller at de i løpet av 2021 har ambisjoner om å ansette ytterligere to utredere.

Siling av anker

Opprettelsen av utrederenheten har ført til flere endringer i måten å arbeide på i Borgarting, forteller de tre.

- Borgarting er organisert i fire avdelinger, hvor avdeling en, to og tre er dømmende, mens fire er det såkalte ankeutvalget. Der finner du oss og til enhver tid og ni dommere som roterer innom etter turnus, forklarer Daae.

Antallet dommere i avdeling fire ble i 2019 redusert fra 13 til 9.

Han forteller at de 12 utrederne jobber med å utrede anker over kjennelser og beslutninger i sivile saker og utrede silingsspørsmålet i straffesaker.

I tillegg har den juridiske enheten ansvar for vaktordningen, som har ansvar for å hjelpe personer som trenger bistand til å sette opp anke over lagmannsrettens avgjørelser.

Enheten har også et utredermedlem i alle faggruppene i Borgarting; straffeprosessgruppa, sivilprosessgruppa, personverngruppa, menneskerettighetsgruppa og en EØS faggruppe.

- Vi er med i komiteer og blir ofte koblet på som en ressurs flere steder, sier Wigenstad.

- Bruken av utredere har blitt mer systematisk og profesjonalisert. Da det kun jobbet to utredere her var det nok mer tilfeldig hvilke saker som havnet hos dem, sier Daae.

- Vi har virkelig nok å gjøre. Vi har til nå i år utredet omtrent 75 prosent av sakene innenfor våre hovedarbeidsområder som kommer inn, men har et mål om å komme enda høyere. Det er fortsatt slik at flere av sakene som kommer inn må tas direkte av dommer likevel.

Varierte saker

Larbi Saaliti beskriver sakene som varierte, mens arbeidsdagene likevel som ganske like.

- Vi sitter mye fordypet i sakene på egenhånd, men nyter godt av gode faglige diskusjoner. På hjemmekontoret blir det dessverre mindre kontakt med dommerne og andre kollegaer, sier han.

Snittalderen på utrederne ligger på rundt 30-31 år, noe som har bidratt til å senke snittalderen i Borgarting og påvirke miljøet der, tror Vilde Wigenstad.

- Vi har fått mye positive tilbakemeldinger på hvordan det påvirker arbeidsmiljøet. Mange synes det er allright å få inn litt yngre jurister også. Vi er en gjeng med bred erfaring, både fra forvaltning, advokatbransjen, domstolene, påtalemyndigheten og en som var nyutdannet, sier hun.

Wigenstad kom selv fra en stilling som dommerfullmektig i Sandefjord, og ønsket seg tilbake til Oslo da hun søkte jobben. Hun føler hun har «havnet på riktig hylle» og synes det har vært spennende å være med i en nyoppstartet enhet som man er med på å forme selv.

- På sikt kunne jeg tenke meg å bli dommer, og en jobb som utreder er veldig relevant om en ønsker å fortsette karrieren innenfor domstolene. Å få jobbe i landets største ankedomstol med et så godt fagmiljø er veldig spennende, sier hun.

Wigenstad forteller at de også har vært med på felles kompetansetiltak i regi av Domstolsadministrasjonen for utreder i hele landet.

- Da vi var samlet sammen med utredere fra blant annet Gulating og Høyesterett fikk jeg inntrykk av at vi jobber ganske forskjellig, noe som er veldig interessant.

- Øker kvaliteten

Kjetil Jahre Daae forteller at det i tiden fremover er mulig at også utredningsenheten får flere oppgaver. Det kan for eksempel være aktuelt å utrede anker over kjennelser i straffesaker med unntak av fengslinger eller spørsmålet om en anke over sivil dom skal nektes etter tvisteloven § 29-13 annet ledd.

Han mener enheten ikke bare bidrar til å korte ned berammingstiden, men også øker kvaliteten.

- Før var det slik at tre jurister skulle se på alle sakene, nå har vi fire. I tillegg får utrederne mengdetrening med sakene i avdeling 4, ettersom utrederne er lokalisert under avdeling 4 til enhver tid. En annen ting er kontinuitet, sier han.

De tre forteller om gode tilbakemeldinger fra dommerne på evalueringsmøtene i avdeling 4, og opplever god støtte når de har behov for det.

- Det er en veldig «åpen dør-policy» i Borgarting. Det er veldig lærerikt å kunne diskutere faglige problemstillinger med dommerne, sier Wigenstad.

- Men det var naturligvis mer av det før koronaen. Jeg tror de fleste av oss gleder oss veldig til å komme tilbake på kontoret.