Gunnar Bergby. Foto: Tore Letvik
– Jeg har gledet meg til å gå på jobb hver eneste dag de 25 årene jeg har jobbet her, sier Gunnar Bergby. Foto: Tore Letvik

Gunnar Bergby går av etter 25 år i Høyesteretts tjeneste

Gunnar Bergby hadde ikke tanker om å søke jobben som Høyesteretts direktør. Først etter en samtale med daværende høyesterettsjustitiarius Carsten Smith i 1994 endret han mening. – Jeg leverte min søknad til ham dagen etter samtalen og har ikke angret ett sekund siden, sier Bergby.

Mandag, 9. september 2019 - 7:01

I hele 25 år har Bergby, som er utdannet jurist og var etablert som dommer, jobbet som direktør i Høyesterett. Men få vet altså at det slett ikke var noen selvfølge at det skulle bli slik – og at det måtte sterke oppfordringer til fra mektigste hold før han i 1994 valgte å søke på jobben.

– Jeg var førstebyfogd i Oslo. Etter en solid innsats fra dyktige medarbeidere hadde vi gjort Oslo byfogdembete til en velfungerende og effektiv domstol, sier Bergby til Juristen.

Gunnar Bergby. Foto: Tore Letvik
Gunnar Bergby. Foto: Tore Letvik

Da jobben som direktør i Høyesterett ble ledig, oppfordret andre jurister ham til å søke stillingen.

– Men jeg var fornøyd med jobben som førstebyfogd og egentlig ikke lysten på å bytte jobb, sier Bergby.

Det var først da høyesterettsdommerne Steinar Tjomsland og Liv Gjølstad oppfordret ham til å ta et kort møte med Carsten Smith, at veien fram til en 25 år lang og suksessfull karriere i Høyesterett ble lagt. Høyesterettsjustitiarius sitt engasjement og glød for landets øverste domstol smittet direkte over på Bergby.

– Jeg snakket med Carsten Smith i tre og en halv time. Dagen etter hadde han min søknad, og jeg fikk den glede å ha et tett og nært samarbeid med Carsten Smith i over åtte år, sier Bergby.

– Deretter hadde jeg gleden av å arbeide tett og nært med justitiarius Tore Schei i over tretten år. I tre og et halvt år har jeg nå hatt gleden av et tett og nært samarbeid med justitiarius Toril Marie Øie, sier Bergby, som regner både de to tidligere justitiarier og den nåværende justitiarius blant sine gode venner.

På spørsmål fra Juristen om Bergby har savnet å utføre selve dommergjerningen i løpet av det kvarte århundret han har vært administrativ sjef for Høyesterett, svarer han:

– Det har vært en glede å ha vært med på å «smøre maskineriet», og å ha fått lagt til rette for dommerne slik at de har kunnet konsentrere seg om sin dømmende virksomhet. Juristen i meg er blitt tilfredsstilt av at alt det som skjer i Høyesterett, skjer i en juridisk kontekst

– Blir vemodig å slutte

Juristen er inne på Bergbys kontor i Høyesteretts Hus en av de siste dagene før den 30. august, da han ryddet kontorpulten sin for siste gang, (noen vil kanskje si for første gang, tilføyer Bergby humoristisk i en kommentar og viser til en kontorpult som ofte har vært full av papirer…). Den 28. august fylte han 72 år.

– Det blir vemodig å slutte, og jeg ser ikke frem til å bli pensjonist. Høyesterett er etter mitt skjønn en av de aller beste arbeidsplassene vi har i Norge, med interessante og givende arbeidsoppgaver, med et meget bra arbeidsmiljø og med utrolig dyktige og flotte folk som det har vært en sann vederkvegelse å arbeide sammen med. Samtidig er det en tid for alt. Nå er min tid inne til å gå av, sier han.

Kun én direktør har sittet lenger enn Gunnar Bergby i Høyesteretts 204-årige historie. Michael Sverdrup var Høyesteretts direktør i hele 35 år, fra 1841 til 1875, sier Bergby her med bildet av Sverdrup. Foto: Tore Letvik
Kun én direktør har sittet lenger enn Gunnar Bergby i Høyesteretts 204-årige historie. Michael Sverdrup var Høyesteretts direktør i hele 35 år, fra 1841 til 1875, sier Bergby her med bildet av Sverdrup. Foto: Tore Letvik

Når sant skal sies så skulle han egentlig ha gått av for to år siden, da han fylte 70. Men høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie var nettopp tiltrådt, og Bergby ble spurt om han kunne fortsette, for å sikre nødvendig kompetanseoverføring fra direktør til justitiarius. Det sa Bergby ja til, og mener det var en riktig avgjørelse.

– I utgangspunktet mener jeg det ikke er riktig å sitte ut over 70 i en slik lederstilling. Men direktøren og justitiarius arbeider svært tett sammen, og det nettverk av oppgaver som gjøres i Høyesterett tar det tid å sette seg inn i. Av den grunn var forlengelsen bra for alle parter, sier Bergby som skulle begynt som ekstraordinær lagdommer i Borgarting lagmannsrett dersom han ikke var bedt om å fortsette som høyesterettsdirektør for to år siden.

A jour domstol på rekordtid

På denne – en av sine siste dager som høyesterettsdirektør - kaster Gunnar Bergby et blikk over skulderen og deler tilbakeblikket med Juristen.

Året er 1994. Gunnar Bergby er førstebyfogd i Oslo. Han kom da fra stillingen som byskriver i Oslo, og hadde der gjort seg så bemerket som leder at han ble oppfordret til å søke jobben som førstebyfogd. Den jobben begynte han i, i 1989. Han kom til en domstol hvor det var to års ventetid på å få saker behandlet.

– Situasjonen var uholdbar, sier Bergby, som straks igangsatte stramme effektiviseringstiltak. Det ga resultater.

– Halvannet år etter var domstolen a jour med sine saker, sier han. Det var jobbing nesten døgnet rundt i perioder, og jeg vet at jeg nok ikke alltid var like populær blant deler av de ansatte i begynnelsen av snuoperasjonen. Men det endret seg, og vi fikk snudd den negative tendensen. Forholdet mellom meg og de ansatte ble meget bra, sier Bergby.

Arbeidet hans gikk ikke upåaktet hen, og han fikk rykte på seg som en dyktig jurist og leder.

Brenner for likestilling

Vi blir med på et tilbakeblikk til året 1974. Der står en 27-åring utenfor Universitetet i Oslo, etter å ha tatt juridisk embetseksamen der. Året etter er han å finne ved Aarhus universitet som vitenskapelig assistent.

Deretter går ferden til Samferdselsdepartementet, som konsulent, før Likestillingsrådet huket ham inn som førstekonsulent i 1977. Da begynte den unge juristen et arbeid som skulle få betydning for likestillingslovverket her i landet.

– I min jobb skrev jeg forskrifter til likestillingsloven, som lovgivningsmessig var et helt nytt felt, sier Bergby.

I 1978 ble Eva Kolstad det første likestillingsombudet, ikke bare i Norge, men i hele verden. Gunnar Bergby ble kontorsjef hos Likestillingsombudet, hvor han ble i mange år, og hvor han var stedfortredende likestillingsombud.

Sin første jobb som dommer fikk han da han ble dommerfullmektig ved Strømmen sorenskriverembete i 1984, og deretter byskriver i Oslo i 1986. Da Bergby fortsatte sin karriere som førstebyfogd i Oslo i 1989, skulle det gå fem år før han ble headhuntet til stillingen som høyesterettsdirektør.

Direktør nr. 15 i rekken

Kun én direktør har sittet lenger enn Gunnar Bergby i Høyesteretts 204-årige historie.

– Michael Sverdrup var Høyesteretts direktør i hele 35 år, fra 1841 til 1875, det året han døde, sier Bergby som er den 15. direktøren i domstolens historie.

Gjennomgående har høyesterettsdirektørene dermed sittet i lengre perioder enn de som har vært justitiarius. Nåværende justitiarius Toril Marie Øie er nr. 20 i rekken.

 

Uansett så begynner jeg hver morgen med 15 minutter klassisk yoga.

Gunnar Bergby

 

Som direktør har Bergby vært domstolens administrative leder. I en tid hvor Høyesteretts oppgaver har endret seg mye, ikke minst som følge av at rettskildebildet har blitt stadig mer internasjonalisert.

Direktøren leder Høyesteretts juridiske og administrative støtteapparat og har det overordnede ansvaret for både økonomiforvaltning, organisasjonsutvikling, organisering av saksavvikling generelt og personalforvaltning. I «rangorden» har han i Høyesterett kun hatt justitiarius over seg. Direktøren har også det overordnede administrative ansvaret for domstolens betydelige utadrettede virksomhet, både nasjonalt og internasjonalt, og for informasjonsvirksomheten, herunder Høyesteretts kontakt med media. Bergby understreker overfor Juristen en rekke av domstolens viktige oppgaver, og ikke minst betydningen av åpenhet.

– Høyesterett, og de øvrige domstoler, er avhengig av tillit i befolkningen. Det fordrer åpenhet, at folk kan se hva vi holder på med, og ha tillit til at rettssikkerheten ivaretas i åpne prosesser, sier Bergby som med brennende engasjement snakker om Høyesterett, og åpenbart helst lite om seg selv.

Sykling og yoga

Juristen må fram med fuskelappen hvor det står nedskrevet informasjon vi har innhentet fra annet hold, for å forsøke å komme mer inn under huden på den avtroppende høyesterettsdirektøren. På lappen står det at Bergby ikke bare sykler til og fra jobb i godværsdager, men at han også trosser snø og kulde på tohjulingen.

– Det er riktig. Men jeg er bare en av flere i Høyesterett som er vintersyklist. Sykkelen er en fin måte å komme seg til og fra byen på, og jeg har trivdes med det.

– Du holder også på med yoga?

– Jeg begynte med yoga for en del år siden for å forsøke å bli litt mykere i kroppen, og skulle ønske jeg hadde begynt enda tidligere. Mye handler om å være til stede og å puste riktig. Uansett så begynner jeg hver morgen med 15 minutter klassisk yoga, og deltar på en yoga-tur i året. Skal dette i høst også, i Italia, sier Bergby, som har jurister både før seg i familien og etter seg.

Hans far var sorenskriver i Senja, og han har en datter som fra nyåret begynner som lagdommer i Agder lagmannsrett.

– Har gjort en enestående innsats

– Gunnar Bergby har i 25 år gjort en enestående innsats for Norges Høyesterett, sier høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie om Gunnar Bergby.

– Han har ledet Høyesteretts administrasjon i kraftig vekst og flere omstillingsperioder. Mye takket være ham er Høyesterett en veldrevet og moderne domstol som nyter høy tillit, og hvor medarbeiderne trives og har det bra. Gunnar Bergby har vært en meget dyktig, klok, kunnskapsrik, engasjert, omsorgsfull og arbeidsom leder med ualminnelig gode medmenneskelige egenskaper. Vi kommer alle til å savne ham, sier Øie.

– Jeg har ikke gjort noe for å påvirke henne i juridisk retning. Men det kan kanskje hende at hun har lagt merke til den tilfredshet jobben har gitt meg, og at det kan ha bidratt i positiv retning, sier Bergby, som er kjent for sin store omsorg for medarbeiderne rundt seg.

Selv sier han at det gir mening å bry seg om andre.

– Jeg er ganske enkelt glad i mennesker og har erfart at alle mennesker har i seg noe som er viktig og givende. Selv var jeg så heldig å vokse opp med foreldre som ga meg trygghet. Det har nok bidratt til at jeg automatisk ser det positive i situasjoner og personer og prøver å være ivaretakende. 

FN komité     

Da vi spør ham hvordan det vil føles å rydde pulten og å være vekk fra Høyesterett etter så lang tid i sjefsstolen, svarer han:

– Uten tvil vil det føles som et savn. Jeg kommer til å savne å jobbe sammen med de utrolig dyktige, hyggelige og flinke folkene i dette huset, sier han i det vi går rundt i lokalene i Høyesterett.

– Høyesterett har et meget godt arbeidsmiljø. Vi har meget interessante arbeidsoppgaver, et godt prosessuelt rammeverk omkring vår virksomhet – og vi er privilegert som får arbeide i en så fin og ærverdig rettsbygning, Høyesteretts Hus, som for øvrig er fredet, sier Bergby.

Bergby blir imidlertid ikke uten noe å gjøre. I 2016 fikk han en forespørsel fra Utenriksdepartementet om å stille til valg til FNs kvinnediskrimineringskomite, The Committee on the Elimination of Discrimination against Women (CEDAW), noe han takket ja til – og ble valgt.

I to år var han eneste mann blant komiteens 23 medlemmer. I dag består komiteen av to menn og 21 kvinner. Jobben innebærer mye reising til Geneve, og aktiv jobbing for å bli kvitt diskriminering av kvinner og bedre kårene for likestilling rundt om i verden.

– Arbeidet i komiteen er svært arbeidskrevende, så det har ikke alltid vært enkelt å kombinere med en arbeidskrevende jobb som direktør i Høyesterett sier en smilende Bergby, som skal fortsette i komiteen til hans periode går ut per 1. januar 2021.

Han forlater nå Høyesterett med to kvinner i sjefsposisjonene. I tillegg til høyestejustitiarius Toril Marie Øie, kommer Bente Johanne Kraugerud inn som ny direktør.

Når Bergby nå får noe roligere dager, skal han bruke mer tid på familien.

– Ikke minst ser jeg fram til å få mer tid sammen med mine barnebarn – tre flotte jenter på elleve, ni og fem år – og til å kunne tilbringe mer tid sammen med min partner som arbeider i konstitusjonsdomstolen i Slovenia.

 

Ledige stillinger:

LOGO Høgskolen i Molde
Høgskolen i Molde
Søknadsfrist: 
20.11.2019
LOGO PST
PST (Politiets sikkerhetstjeneste)
Søknadsfrist: 
20.11.2019
LOGO Notodden kommune
Notodden kommune
Søknadsfrist: 
03.12.2019
LOGO Nasjonale forskn etiske komiteer
De nasjonale forskningsetiske komiteene
Søknadsfrist: 
08.12.2019