Tiden i student­forening: Fest, moro og engasjement

I disse dager lurer mange jusstudenter på om og hvilken forening de skal melde seg inn i. Å engasjere seg i en forening, kanskje spesielt på ditt fakultet, kan både gjøre studietiden mer sosial og morsom og se på ut på CV-en.

Siv Hallgren, leder for Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

Studerte jus ved UiO 1984-1990, aktiv i Corpsus Juris

- Jeg mener det er viktig å være en bidragsyter på alle livets scener. Gjennom den type engasjement bidrar man til et miljø som går utover det faglige og du får venner og en bekjentskapskrets som du kan lære utrolig mye av, sier Hallgren.

Hallgren begynte i Corpsus allerede da hun studerte Ex.Phil, og er fortsatt med på ball hvert femte år. Hun holder også gjerne taler når de samles.

- Jeg tror erfaring fra studentforeninger har stor betydning for personlig utvikling. For min egen del fikk jeg mye trening i å holde taler og å håndtere ulike personligheter. Dette har jeg hatt veldig nytte av i arbeidslivet senere.

Hallgren forteller at noen av hennes aller beste venner er fra tiden som aktiv i Corpsus Juris.

- Denne gleden av musikk er noe helt for seg selv. Å dele den med andre er unikt.

- Og så kan det ha stor betydning når man skal søke jobb etter studiene. Mange som sitter og skal ansette er opptatt av hva man har gjort ved siden av studiene. Muligheten til å ha et styreverv er for eksempel en fantastisk erfaring å ha med seg.

Erlend Lous, partner og styreleder i Simonsen Vogt Wiig

Studerte jus i Oslo, medlem i Corpsus Juris 1996-2000

- Corpsus har betydd veldig mye. Det aller viktigste var å ha en sosial tilhørighet og et sted å være under studietida. Det som har vært spesielt med Corpsus er at de aller fleste er med hele studietida, ikke bare et år eller to, forteller han.

Selv hadde Lous spilt i korps på barneskolen, ungdomsskolen og delvis på videregående skole, så Corpsus var et naturlig valg.

- Det virket i tillegg som et veldig sosialt og godt miljø.

Lous har hatt flere verv i Corpsus også etter studietida, og fortsatt møtes «gutta» fra Corpsus-tida fast en gang i året. Da blir det ofte mimring, men lite korpsmusikk.

- Jeg vet jentegjengen fra min tid i foreningen også møtes fast. Og så er det større samlinger med alle tidligere medlemmer hvert femte år. Corpsus har gitt meg et ekstremt godt nettverk, sier Lous.

Han mener at å engasjere seg ved siden av studiene er viktig, og når han i dag intervjuer nye kandidater ser han alltid på hva de har gjort ved siden av studiene.

- Det tilfører ganske mye, både når det gjelder nettverk, det å tørre å være sosial og by på seg selv, og det kan gi nyttig ledererfaring og organisasjonserfaring. Hvis du er i en sentral rolle i en studentforening må du forholde deg til regnskap og fakultet – det er mye læring i det.

- Jeg har en oppfatning av at det blir stadig mer karakterfokus på jusstudiet og litt fallende deltakelse i foreningene. Det er i så fall veldig dumt – å utvikle de sosiale antennene og tørre å være med er minst like viktig.

Hege Farnes Hildrum, generalsekretær i stiftelsen Signo

Juseksamen ved Universitetet i Oslo 1999, aktiv i Juristforeningen, redaktør for Stud.Jur, Amnesty-gruppa og satt i Studentparlamentet for Karl Johanslista

- Å være aktiv i ulike foreninger gjorde helt klart studietida mer morsom enn den ellers ville vært. Jeg møtte folk og har fortsatt kontakt med folk jeg ikke ville møtt på noen annen måte, sier Hildrum.

Hildrum har mange gode minner fra studietida, men trekker frem å få være redaktør for Stud.Jur som spesielt moro.

- Når man er aktiv i foreninger lærer man så mye mer enn bare det man studerer. Den ekstrakompetansen jeg fikk ved å lage avis, arrangere humanitæraksjon, sitte i styrer og snakke med lærere og professorer er uvurderlig. Det er realkompetanse om livet, sier hun.

Hildrum tror jusstudenter, som har mange tunge fag, kan ha spesielt god nytte av annen type læring enn den akademiske.

- Det er fantastisk å ha et sosialt nettverk rundt seg når man sitter mye med kjedelige jussbøker. Nå i ettertid har jeg et fantastisk nettverk med folk i de underligste og mest interessante jobbene – mye takket være engasjementet i studietida.

Stian Naas Reitan, jusstudent i Tromsø

Aktiv i ELSA, akkurat ferdig med et år som president

- Jeg har fått utrolig gode venner i Tromsø, Bergen og Oslo. Jeg har også fått masse nye venner som jeg har kontakt med fra blant annet Sverige, Danmark, Belgia Hellas – ELSA er jo veldig internasjonalt, forteller Reitan.

Han studerer fjerde året på jussen i Tromsø, og håper erfaringen som president i ELSA Norge vil være positivt på CV-en når han skal ut for å søke jobb.

- Det er klart jeg har tenkt på at det kan være en døråpner.

Reitan forteller at han tidlig forstod hvor viktig det var med erfaringer utover det selve studiet tilbyr. Tiden i ELSA har bestått av mange arrangementer, temafester og utflukter i tillegg til det faglige.

- For det sosiale i studietida har ELSA betydd alt. Det er mye sosiale aktiviteter og hele tiden noe å se frem til. Jeg har fått mye ansvar som har gitt glede og mestring, sier han.

- Jeg har hatt kontakt med små og store navn inne arbeidslivet og har blant annet fått erfaring med å skrive kontrakter og den slags. Jeg har blitt flinkere til å skrive og til å formulere meg profesjonelt. Et slikt verv tar litt tid, men det er helt klart verdt det.

Tine Herlofsen Slaaten, advokat Steen & Strøm eiendom

Studerte jus i Bergen, aktiv i Juristforeningen

- Jeg ramla litt tilfeldig inn der første uka som nye student. Det var en venninne av meg som var mest interessert, og jeg visste ikke engang hva dette var. Men så ble jeg fanget, forteller Slaatten.

Gjennom studietida ved Juridisk fakultet på Universitetet i Bergen satt hun først i fagstyret, så i styret til Arbeidslivsdagen og de siste årene av studietiden som medlem av styret i Juristforeningen. Hun var blant annet med på å arrangere mange foredrag, manduksjoner med folk fra ulike advokatfirmaer, ekskursjoner, samt at hun ledet Arbeidslivsdagen på fakultetet.

- Juristforeningen har vært helt avgjørende for at studietida mi ble så bra. Det var veldig sosialt, og jeg synes på mange måter erfaringene mine derfra forberedte meg bedre på arbeidshverdagen enn tida på lesesalen, sier hun.

Slaatten fulgte opp prosjekter, budsjetter og måtte ofte ta et skritt ut av komfortsonen. Hun husker fortsatt den gode teamfølelsen i foreningen.

- Å jobbe mot et felles mål og lære om samarbeid var utrolig nyttig, sier hun.

Også Slaatten har fortsatt kontakt med flere av menneskene hun ble kjent med gjennom foreningen i dag, åtte år etter studiene.

- Som fersk student virker alt fryktelig uoversiktlig, og å bli med i en forening tvinger deg ut av komfortsonen, noe du også må bli vant til i arbeidslivet. Mitt tips er å møte opp og gi det et sjanse. Og prøv en stund før du eventuelt bestemmer deg for om du vil engasjere deg mer.