Der dommerne slåss mot klokka
Sorenskriver Inga Merethe Vik er sjef i en domstol hvor hastesakene dominerer. Ikke sjeldent avgjøres krav i krevende tvistesaker samme dag som tvisten er brakt over dørstokken.
– Vi vet ofte ikke hva dagen bringer og er vant til å slippe det vi har i hendene når hastesakene kommer inn. Hos oss betyr haster – nå! Det kan være avgjørende i sikringssaker, for eksempel når en part begjærer arrest i en bankkonto for å sikre seg å få dekning for et krav, sier Vik til Juristkontakt.
Sikringssakene består av arrest og midlertidig forføyning. Arrest gjelder sikring av pengekrav, mens midlertidig forføyning er sikring av krav på annet enn penger. Sakene reiser spørsmål innenfor hele det sivilrettslige området.
Ved å kontinuerlig trimme sine systemer og å sikre kvalitet og kompetanse til å avsi velbegrunnede kjennelser raskt, klarer dommerne å holde pulsen under kontroll til tross for en stadig kamp mot klokka.
Et ferskt eksempel på midlertidig forføyning er tvisten som Juristkontakt tidligere har omtalt, hvor Lovdata gikk til sak mot nettstedet rettspraksis.no. Dagen etter begjæringen fra Lovdata kom Oslo byfogdembete, den 1. juni, med sin avgjørelse hvor rettspraksis.no ble pålagt å fjerne dommer som nettstedets initiativtakere hadde lagt ut. Saken gikk videre til behandling i rettssalen. Rettspraksis.no har benyttet sin rett til å begjære muntlige forhandlinger.
Kompetansesenter
Mange er kanskje ikke klar over størrelsen på domstolen, men Oslo byfogdembete er landets tredje største førsteinstansdomstol, bare «slått» av tingrettene i Oslo og Bergen. Med rundt 60 ansatte, hvorav 12 dommere og tre dommerfullmektiger, er den slett ingen lettvekter, og Inga Merethe Vik er sorenskriver for landets eneste spesialdomstol i sitt slag i Norge.
Domstolen har en variert saksammensetning. I tillegg til sikringssakene er viktige saksfelt konkurs, dødsboskifte, felleseieskifte og tvangsfullbyrdelse, som fravikelser, klage over namsmannens avgjørelser, utenlandske tvangsgrunnlag og gjeldsordning. Oslo byfogdembetes saksområder utgjør om lag en fjerdedel av sakene i landets fullfaglige tingretter og saksmengden er mer kompleks.
– Vi har flere saker i Oslo, både på grunn av antall innbyggere, at mange store virksomheter har sitt hovedsete her og fordi domstolen er verneting for staten, sier Vik.
Hun forteller at dette er faktorer som gjør at domstolen har opparbeidet lang erfaring og kompetanse på disse saksfeltene, og at den regnes som et kompetansesenter for andre domstoler. Et eksempel på dette er at Oslo byfogdembete står bak fagsidene på domstol.no.
Bekymret
Sorenskriveren legger ikke skjul på at det er godt å få senket skuldrene litt ekstra i ferietiden, selv om sommerferie ikke betyr rettsferie for Oslo byfogdembete. Etter endt ferie står utvikling av nye prosjekter for døren. Ny og effektiviserende teknologi byr på nye muligheter. Men økonomi-spøkelset er også tilstede her.
– Digital satsing preger hverdagen til domstolene i stadig større grad. Oslo byfogdembete er glad for å være med i denne spennende utviklingen. Samtidig opplever vi betydelige budsjettkutt, som skaper utfordringer for domstolen, sier Vik.
Regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reformen) har gjort det nødvendig å kutte bemanningen med flere årsverk. Hun forteller videre at en mindre saksnedgang har bidratt til at konsekvensene så langt ikke har blitt for alvorlige.
– Dette kan endre seg raskt når saksmengden igjen går opp. Vi er bekymret for situasjonen, samtidig som vi arbeider målbevisst med spare- og effektiviseringstiltak for å forenkle og forbedre saksløp og arbeidsprosesser, sier hun og understreker at kvalitets- og kompetansearbeid står sentralt for Oslo byfogdembete som spesialdomstol.
– I 2017 hadde vi blant annet fokus på personvern, sikringssaker og på utviklingsarbeid i regi av Domstoladministrasjonens prosjekt «Digitale Domstoler». På flere av våre saksfelt oppstår det stadig spørsmål om jurisdiksjon og lovvalg, og vi har derfor valgt internasjonalisering som årets fagtema for 2018, sier Vik.
Første år uten vigsler
Mulighetene for digital samhandling mellom domstol og advokater ble en realitet med Aktørportalen, som gradvis er blitt rullet ut i domstolene. Oslo byfogdembete har kommet på etter hvert, senest med sikringssakene i mars 2017.
– Vi opplever et stort engasjement blant våre medarbeidere til å se på mulighetene for digitalisering i blant annet saker som skifte, konkurs, tvangssalg og midlertidig sikring. Vi har også deltatt i et prosjekt i regi av Justis- og beredskapsdepartementet om digitalisering i justissektoren. Høsten 2018 starter utrullingen av digitale dødsfallsmeldinger. Det vil bli innført digitale skifteattester i løpet av få år. Denne innføringen vil få stor betydning for arvinger og for eksempel også banker, sier sorenskriveren.
2018 er det første året Oslo byfogdembete ikke har gjennomført vigsler. Det er en oppgave som nå ligger på kommunale hender, og finner sted i Rådhuset i Oslo.
– Det var med et visst vemod vi gjennomførte den siste borgerlige vigselen i Oslo tinghus i romjulen. Oslo byfogdembete har stått for de borgerlige vigslene siden de ble innført i 1845. Da vigslene gikk over til kommunene ved årsskiftet, var det 170 år siden den første vigselen fant sted i Oslo, sier Vik som ikke legger skjul på at innslaget av lykke og begeistring fra de som ble smidd i hymens lenker i tinghuset var et innslag av trivsel og hygge – innimellom arrest- og sikringssakene.
Hele 1500 borgerlige vigsler ble hvert år foretatt av domstolen, og da særlig i sommerhalvåret. Vik har sammen med flere i Oslo byfogdembete bistått Oslo rådhus med råd og veiledning for å få til en god overgang.
Kun 130 offentlige skifter
Domstolen har omkring 500 sikringssaker i året, noe som utgjør en tredel av alle slike saker her i landet. Eksempler på saker er alt fra krangel om nabohekk, stans av bokutgivelser, krav om å stoppe utsendelser i utlendingssaker, patentsaker og tvist om offentlige anskaffelser.
Oslo byfogdembete behandler også omkring 2400 begjæringer om konkurs i året, av disse om lag 1700 rene konkurser. Det åpnes konkurs i omlag halvparten av sakene, om lag 800 hvert år. Skatteetaten står bak 60 prosent av disse konkursbegjæringene. Vik peker på viktigheten av å ha en strømlinjeformet saksavvikling og at tempo i saksbehandlingen er viktig for å sikre verdiene i boet. Bostyrerkorpset i Oslo består av så mange som 45 advokater.
Om lag 200-300 personer befinner seg i domstolens ekspedisjonslokale hver dag, hvor det gjennomføres rundt 100 daglige ekspedisjoner. Det er i hovedsak notarialbekreftelser, nesten halvparten av de omkring 55 000 notarialsakene på landsbasis.
Også etterlatte kommer til ekspedisjonen for å få bistand. Domstolen behandler alle dødsfallsaker i Oslo, i tallet rundt 4500 i året. Erfaringene fra Oslo byfogdembete er at nesten alle skifter privat. Kun rundt 130 offentlige skifter begjæres årlig. Sorenskriver nevner også at Justis- og beredskapsdepartementet nå har kommet med forslag til ny lov om arv og dødsboskifte.
– Vi har gitt en rekke innspill under høringene, og er glade for at vi nådde frem med en god del av våre sentrale forslag, forteller sorenskriver Vik.
