Juristforbundet: Klar for landsmøte og debatt om nye politiske plattformer

Juristforbundet avholder landsmøte 13. og 14. november. Foruten valg til ulike verv i forbundet, skal delegatene vedta en politisk plattform og en organisasjonspolitisk plattform for Juristforbundet de neste to årene. Dessuten skal det markeres at Juristforbundet fyller 60 år.

Thea Wessel Jørgensen har vært Juristforbundets generalsekretær siden august i fjor og leder det daglige arbeidet i Juristforbundets sekretariat i Juristens Hus. Nå ser hun frem mot forbundets landsmøte – ikke minst for å presentere forslaget til de politiske plattformene.

- Vi har jobbet mye med dette i år og hatt en god prosess med hovedstyret og tillitsvalgte. Det har vært seminarer, politisk verksted og høringsrunder i organisasjonen. Vi har fått inn veldig mange innspill, så det har vært et kjempestort engasjement. Hovedstyret har tatt tak i innspillene og sammen med seksjonene har man knadd fram et veldig godt forslag til landsmøtet, sier hun til Juristen.

Arbeidet har munnet ut i de to plattformene som nå foreligger foran landsmøtet i november - den politiske plattformen og den organisasjonspolitiske plattformen. (du finner lenke til dokumentene nederst i denne saken)

- Den siste handler om hvordan Juristforbundet er organisert og leveranse av tjenester som kurs, tilbud på individnivå, juridiske tjenester, gode medlemssystemer og rammene som gjør oss i stand til å løfte oss politisk. Så er det den politiske plattformen, som har fem hovedområder: Lønns- og arbeidsvilkår, juridisk kompetanse som samfunnsressurs, rettssikkerhet for alle, kunstig intelligens og digitalisering, samt beredskap, forklarer hun.

Kompetanse

Jørgensen mener betydningen av juridisk kompetanse som samfunnsressurs er underspilt og undervurdert.

- Hva betyr kompetansen vår for samfunnet vi lever i og hva skjer når den ikke forstås og anerkjennes? Det handler om både juristprofesjonen, stolthet for den som er jurist og at jurister arbeider for innbyggernes rettssikkerhet. Vi er bærere av rettsstaten. Men det har overrasket meg litt hvor lite fokus vi har hatt som jurister og i Juristforbundet på hva juridisk kompetanse betyr i samfunnet.

Hun peker på at man snakker mye om kompetanse innenfor andre områder – som i helse, i forsvar, i beredskap også videre.

- Men like viktig er det å synliggjøre at jurister er avgjørende for at makt utøves på en lovlig måte, at rettigheter blir reelle og at forvaltningsbeslutninger er riktige. Før tok man det kanskje mer for gitt, men i dag er institusjoner og domstoler under press og da er juristers rolle ekstra viktig å synliggjøre.

- Faglig uavhengighet

Hun forteller at mye av innholdet i den politiske plattformen har ligget fragmentert i Juristforbundet – i ulike høringsuttalelser, i innspill fra foreninger og gjennom ulike prosjekter.

- Men da vi sydde dette sammen, så vi at det er en helhet som har veldig sterke juridiske prinsipper med fokus på rettssikkerhet. Når vi nå samler det, blir det til et språk som hele Juristforbundet kan bruke. Det betyr for eksempel at medlemmer og tillitsvalgte kan uttale seg politisk med dokumentet i ryggen.

LES OGSÅ: Valg i Juristforbundet: Delt innstilling fra valgkomiteen

- Faglig uavhengighet og faglig mot blir bare viktigere og viktigere. I denne plattformen står det spesielt om det – som at man skal kunne si fra tidlig om lovbrudd uten å bli utsatt for utilbørlig påvirkning. At vi jurister har en plikt og en mulighet til å si ifra.

- Betyr det at vi kommer til å se Juristforbundet som en mer synlig debattaktør i kontroversielle saker?

- Det håper jeg virkelig. Hvis landsmøtet vedtar plattformen gir det muligheter og en trygghet for en jurist som jobber for eksempel i kommunen til å stå imot lokalpolitikere eller arbeidsgiver og si ifra om feil. Man har Juristforbundet i ryggen og vet at forbundet også er en tydelig stemme. En politisk plattform kan brukes både på individnivå og kollektivt. Den gir oss mulighet til å løfte oss sammen som gruppe, og på den måten gi både trygghet, identitet og stolthet.

Håper på engasjert landsmøte

- Ligger det an til stor diskusjon som den politiske plattformen på landsmøtet?

- Gjennom flere runder har det vært debatt og mange innspill - ikke minst om hva vi skal prioritere og hvordan vi skal benytte ressursene på best mulig måte. Nå skal landsmøtet si sitt og jeg tror og håper det blir et stort engasjement om dette også der. Det at vi har laget denne plattformen er dessuten starten på et videre arbeid. Dette er ikke et ferdig knadd dokument. Men å samle politikken vår på ett sted, gjør at hele bredden i forbundet kan diskutere politikken og bidra til å utvikle den videre.

Hun bruker politikk om kunstig intelligens som et eksempel.

- Vi sier at jurister må være til stede der hvor beslutningene tas om hvordan KI skal brukes, men vi har ikke en ferdig politikk på hvordan dette skal løses. Med utgangspunkt i den politiske plattformen må vi begynne å dykke ned i hva dette betyr og utvikle politikk. Der tror jeg at debattene på landsmøtet vil kunne trekke oss videre og vise retning.

- Kan ikke et slikt politisk dokument bli veldig luftig og egentlig bare si at det må flere jurister inn overalt?

- Nei, vi skal ikke bare rope ut i et lufttomt rom. Tanken er å være tett innpå saker og problemstillinger. For jurister handler mye om hva som er riktig juss, men det viktigste for borgerne er jo om rettigheter blir ivaretatt. Kan jeg klage på vedtaket? Har jeg penger til å gå til domstolen? Det som gjennomsyrer plattformen, er rettssikkerhet og juristenes rolle i samfunnet og vi skal kunne gå konkret inn i samfunnsdebatten.

Hun avviser at det bare ropes på flere jurister.

- Vi gjør ikke det, men på noen områder er det jo spesielt få - for eksempel i kommunal sektor. Konsekvensene når jurister ikke er inne i beslutningsprosessen kan være enorme, for eksempel i barnevernssaker. Og når vi ser utviklingen med KI og digitalisering er det viktig at jurister er der for å ivareta rettssikkerhet. For nå kommer dette bildet til å bli enda mer uoversiktlig. Så jurister har en veldig viktig rolle fremover.

Har omorganisert sekretariatet

- Du har vært generalsekretær i ett år og tre måneder - hvordan vil du oppsummere tiden så langt?

- Juristforbundet er i en brytningsperiode og jeg tok over et forbund som var klart for og som ønsket endring. Jeg har jobbet veldig mye med organisasjonen, ledelse, arbeidsprosesser og arbeidsformer for å kunne levere enda tydeligere på medlemsverdi. Og de politiske plattformene handler om juristenes betydning i samfunnet. At vi skal bli mer synlige er hovedoppdraget fra de to siste landsmøteperiodene.

Hun sier at Juristforbundets sekretariat i Juristenes Hus har blitt omorganisert for å nå disse målene.

- Det er gjort for å rigge oss på best mulig måte og for å få noe annet og bedre ut på den andre siden. Det har skjedd utrolig mye på den korte tiden jeg har vært her og for de ansatte har det vært store endringer. Det er krevende, men jeg har jeg møtt velvilje, engasjement og et ønske om å gjøre ting annerledes. Men hvis vi skal lykkes med alle de endringene vi står i, må alle - hovedstyret, sekretariatet, medlemmer, tillitsvalgtapparatet - være med på hva sluttproduktet skal bli. Foreløpig har mye av jobben vært intern i sekretariatet. Men nå fremover er jeg sikker på at medlemmer og tillitsvalgte vil merke de grepene vi har tatt veldig godt.

- Kommer til å merke at vi blir mye mer synlig

- Hvordan merker medlemmene i Juristforbundet endringene?

- I tillegg til det politiske, jobber vi også med alle medlemstilbudene. Som å lage bredere og mer individualiserte tilbud: For studenter, i overganger mellom arbeidsforhold og roller, at vi tilrettelegger for hvilken livsfase du er i. At vi har et godt tilbud i hele landet. Det kommer også til å bli en modernisering av systemer og informasjon. Vi gå gjennom også alt vi har av avtaler for å se om vi er konkurransedyktige, eksempelvis på bank og forsikring.

Hun trekker også frem juridisk bistand som et viktig område.

- Det er jo kjempeviktig for medlemmene. Der har vi slått sammen teamene som jobber med kollektiv og individuell arbeidsrett i organisasjonen. Det er naturlig at de samarbeider fordi bistandssakene ofte har en kollektiv side i tillegg, så å se helheten gir bedre bistand. Vi har styrket laget med flere nye ansatte og vi ønsker at arbeidslivsavdelingen skal være et flaggskip i organisasjonen.

LES OGSÅ: Juristforbundet skal kåre årets tillitsvalgte jurist

- Hvert enkelt medlem skal føle at de får mye igjen for medlemskapets tilbud, men også i forbundets identitet og alt det som gjør at man føler faglig tilhørighet og felleskap. Vi skal jobbe strukturert med oppfølging av landsmøtets bestilling. Jeg tror medlemmene kommer til å merke at vi blir mye mer synlig de neste to årene.

Nå gleder hun seg til landsmøtet.

- Jeg gleder meg til å vise frem det vi har jobbet med det siste året. Og også det sosiale - å møte medlemmer og høre hva de er opptatt av.

Juristforbundet landsmøte avholdes på Soria Moria Hotell i Oslo fredag 13. og lørdag 14. november.

Den politiske plattformen landsmøtet skal ta stilling til finner du her

Den organisasjonspolitiske plattformen finner du her