«Det norske arbeidslivet ble ikke til av seg selv»

Av Sverre Bromander, president i Juristforbundet

Da Juristforbundet ble etablert for 60 år siden, var arbeidslivet et helt annet enn i dag. Det fantes verken kunstig intelligens, hjemmekontor eller digitale rettsmøter. Men én ting var det samme: behovet for mennesker som kan stå opp for rettigheter, rettssikkerhet og et arbeidsliv bygget på balanse mellom makt og vern.

Det behovet er ikke blitt mindre med årenes løp. Tvert imot ser vi i dag hvor raskt trygghet, medbestemmelse og rettigheter kan utfordres dersom ingen vedlikeholder dem.

Når de som kan loven bryter den

De siste månedene har vi sett alvorlige tilsynssaker i advokatbransjen. Arbeidstilsynet har gitt pålegg til samtlige kontrollerte advokatfirmaer etter funn knyttet til arbeidstid og belastning. Det er oppsiktsvekkende i en bransje som lever av å kjenne lovverket, men som over tid har vist for liten vilje til å ta arbeidsmiljøutfordringene på alvor.

Argumentet om at jurister og advokatfullmektiger er «ressurssterke grupper» holder ikke. Arbeidsmiljøloven er en vernelov. Den gjelder alle arbeidstakere, også dem med lang utdanning, høyt arbeidspress og store forventninger. Ingen skal måtte velge mellom helse og karriere.

Vi hører også stadig oftere om jurister som mangler reell medvirkning på arbeidsplassen. Medlemmer forteller om fravær av lønnssamtaler og lønnsforhandlinger over flere år. Dette viser at kampen for et anstendig og balansert arbeidsliv ikke tilhører historiebøkene. Den foregår nå. Det er derfor faglige fellesskap fortsatt betyr noe.

Ryggraden i arbeidslivet

Det norske arbeidslivet er ikke tilfeldig. Det er bygget gjennom organisering, tillit og samarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter. Den norske modellen har gitt oss høy produktivitet, små forskjeller og stor omstillingsevne. Men modellen fungerer bare så lenge mennesker deltar i den og forsvarer den.

Trepartssamarbeidet mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter har vært avgjørende for vårt vellykkede arbeidsliv. Når partene snakker sammen, finner løsninger og tar felles ansvar, styrker det både konkurransekraften og tryggheten i arbeidslivet. Det er en av hovedgrunnene til at Norge over tid har lykkes bedre enn mange andre land med å kombinere høy verdiskaping med små forskjeller.

Trepartssamarbeidet handler derfor ikke bare om lønnsoppgjør og avtaler. Det handler om hvordan vi bygger samfunn. Om tillit mellom mennesker, respekt for ulike roller og forståelsen av at gode løsninger skapes best når flere stemmer blir hørt.

Også jurister og tillitsvalgte er en viktig del av dette samarbeidet - i virksomheter, institusjoner og offentlig forvaltning over hele landet.

Gjennom 60 år har Juristforbundets medlemmer og tillitsvalgte bidratt til nettopp dette. Ikke gjennom store ord, men gjennom konkret arbeid i domstoler, direktorater, kommuner, universiteter, politi, advokatfirmaer og virksomheter over hele landet.

De har forhandlet fram avtaler, sikret medbestemmelse, stått i krevende omstillinger og hjulpet enkeltmennesker når arbeidslivet har blitt vanskelig. De har bidratt til å utvikle lover, styrke rettssikkerheten og forklare hva rettsstaten faktisk betyr i praksis.

Når praksis ikke følger prinsippene

For rettigheter på papiret har liten verdi dersom de ikke kan brukes i virkeligheten. Under halvparten av nordmenn mener i dag at loven er lik for alle, uavhengig av økonomi og bakgrunn. Bare et lite mindretall opplever at de har råd til å få prøvd saken sin for domstolene. Det utfordrer selve tilliten til rettsstaten.

Derfor må vi diskutere mer enn bare prinsipper. Vi må diskutere tilgang. Juristforbundet mener at flere må få tilgang til juridisk bistand og rettshjelp. Frivillige rettshjelptiltak gjør en uvurderlig innsats, men rettssikkerhet kan ikke være avhengig av idealisme alene.

Vi trenger nasjonale førstelinjetjenester for juridisk bistand med lav terskel og høy tilgjengelighet.

Rettsstaten er også beredskap

Samtidig må vi erkjenne at rettsstaten også utfordres utenfra. I en tid preget av krig i Europa, desinformasjon, polarisering og press mot demokratiske institusjoner, blir det tydeligere hva som faktisk må forsvares.

2026 er totalforsvarets år. Men totalforsvar handler ikke bare om militær styrke. Det handler også om å beskytte demokratiet, rettssikkerheten og tilliten samfunnet bygger på. Vi kan ikke forsvare demokratiet ved å svekke rettsstaten. Tvert imot må lover og rettigheter stå støtt også når samfunnet settes under press.

Det er derfor jurister er en del av samfunnets beredskap.

Nye generasjoner – nye forventninger

Men også organisasjonene må utvikle seg. Arbeidslivet er i rask endring. Nye generasjoner forventer større fleksibilitet, tydeligere relevans og mindre avstand mellom medlemmer og organisasjon. Det utfordrer oss - og det er bra. For ingen står sterkest alene.

Når Juristforbundet fyller 60 år, handler det derfor ikke først og fremst om å se bakover. Jubileet er en påminnelse om at rettigheter, rettssikkerhet og et balansert arbeidsliv aldri kan tas for gitt.

Det norske arbeidslivet ble bygget gjennom fellesskap, tillit og mennesker som tok ansvar langt utover seg selv. Det ansvaret må også bæres videre.