Sivil rettspleie – advarer mot store forskjeller mellom politidistriktene

Borgernes rettssikkerhet kan i praksis avhenge av hvilket politidistrikt de bor i, sier Politiakademikerne om den sivile rettspleien i politiet.

Marianne Børseth Steensby er leder av Politiakademikerne og Politijuristene (Foto: Tore Letvik)

Politiets sivile oppgaver er mange og kan innebære betydelige inngrep i den enkeltes private sfære, som for eksempel gjennom utleggstrekk, utkastelser og tvangssalg. Politiakademikerne sier i et innspill til politirolleutvalget at dagens organisering av den sivile rettspleien gir betydelige forskjeller mellom politidistriktene.

Politiakademikerne (PA) består av flere fagforeninger som hører inn under Akademikerne – inkludert Juristforbundet. Politiakademikerne peker på at det mangler en felles faglig styringslinje for namsfogdene, og at politidistriktene organiserer området ulikt.

«Det er også stor variasjon i hvilke kompetansekrav som stilles til stillinger i saksbehandlingen. Dette kan føre til at borgernes rettssikkerhet i praksis avhenger av hvilket politidistrikt de bor i», heter det.

Selvtekt og torpedoer

«Spesielt blant de saksøkte er det mange ressurssvake personer som ikke har forutsetninger for å prøve namsfogdens beslutninger og handlemåte i domstolene. Det stiller høye krav til kvalitet og juridisk kompetanse. En effektiv og faglig god forvaltning av sivil rettspleie er viktig for å unngå selvtekt og torpedovirksomhet», skriver de til politirolleutvalget.

I innspillet etterlyses det en tydelig nasjonal fagstyringslinje, et minimumskrav til juridisk kompetanse i saksbehandlende stillinger og en organisering som sikrer lik praksis i hele landet.

Straffesaksbehandlingen

Generelt ønsker akademikerne i politiet mer spesialisering, tverrfaglighet og nye teknologiske verktøy – men sier bedre resultater for straffesaksbehandlingen er det første som må løses når man diskuterer hvilket politi Norge trenger i årene som kommer.

Astri Aas-Hansen
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Foto: Tore Letvik)

Det var i fjor regjeringen satte ned politirolleutvalget. Utvalget skal se på ulike konkurrerende verdier som følger av politiets samfunnsoppdrag og spørsmålet er hva slags politi Norge trenger i årene som kommer. Utvalget ledes av professor Geir Sverre Braut. Det er nesten 40 år siden forrige tilsvarende utvalg. Den gang ble det stilt opp noen grunnprinsipper for politiets rolle og det nye utvalget skal vurdere relevansen av disse i dagens og morgendagens samfunn.

– Det nye politirolleutvalget skal ta i betraktning at vi står overfor et krevende kriminalitetsbilde i rask endring, sa justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen da utvalget ble lansert.

Utvalget skal blant annet vurdere klarere avgrensninger mot andre samfunnsaktørers ansvarsområder, om det er behov for endringer i rekruttering og kompetanseutvikling og vurdere tiltak som «styrker politiets evne til å løse samfunnsoppdraget mer effektivt».

– Hvor er vi om ti år?

I innspillet fra Politiakademikerne heter det at det i dag er særlig grunn til bekymring for utviklingen innen straffesaksbehandlingen og at det ligger et stort antall ferdig etterforskede straffesaker og venter på kapasitet hos påtalemyndigheten.

«Politijuristene peker på at dette er et tegn på at kapasiteten i straffesakskjeden er for lav. Samtidig har oppklaringsprosenten hatt en negativ utvikling».

– Vi leverer for dårlig på straffesaksbehandlingen. Dersom vi ikke klarer å håndtere dagens kriminalitetsbilde, hvor er vi da om ti, femten år? Kriminelle kan få stor makt, advarer Marianne Børseth Steensby til Juristen.

Hun er leder av både Politiakademikerne og Politijuristene.

I innspillet til politirolleutvalget fremheves det at straffesaksbehandling er politiets kjernevirksomhet.

«Det ansvaret er politiet alene om å ha. Ansvaret kan ikke outsources til andre virksomheter eller etater. Dersom politiet hadde levert godt på kjerneoppgavene, kunne politiet også håndtert andre sideoppgaver. Men så lenge kjerneoppgaven straffesaksbehandling ikke har tilfredsstillende resultat, bør politiet konsentrere ressursene omkring disse», heter det i innspillet.

Mer spesialisering

Politiakademikerne sier også at politiet vil ha behov for å spesialisere seg mer og at generalistprinsippet utfordres.

«Vi har fortsatt bruk for generalisten, men kravet til spesialkompetanse er mye mer fremtredende. Cyberangrep, kryptovaluta og avansert hvitvasking er eksempler på områder som krever dyptgående fagkunnskap innen teknologi og økonomi».

Marianne Børseth Steensby (Foto: Tore Letvik)
– Dersom vi ikke klarer å håndtere dagens kriminalitetsbilde, hvor er vi da om ti, femten år? spør Marianne Børseth Steensby (Foto: Tore Letvik)

Det etterlyses større fleksibilitet til å rekruttere og beholde kompetanse fra andre fagområder – og at det etableres en kultur hvor annen fagkompetanse enn politikompetanse verdsettes på lik linje når det er relevant for oppgaven, mener Politiakademikerne.

Det pekes også på et teknologisk etterslep i etaten – for eksempel ved bruk av etterretning bygget på politiets eget materiale.

«Materialet ligger i ulike registre og systemer, ofte distriktsvis, og lar seg i liten grad sammenstille på tvers. Konsekvensen er at sammenhenger mellom saker samt mellom distrikter ikke oppdages. Det kan få betydning for oppdragsløsningen. Informasjon som finnes i etaten, er i praksis utilgjengelig».

Samtidig vokser datamengden i den enkelte sak – og prosesseringen skjer hovedsakelig manuelt. Men det advares også mot konsekvenser av å investere i feil verktøy.

«Det må i ettertid kunne dokumenteres hvilke kilder som er brukt, hvilke søk og kriterier som er lagt til grunn, og hva verktøyet har gjort med informasjonen. Dette må kunne legges fram i retten og gjøres tilgjengelig for forsvarer. Et resultat som ikke lar seg forklare, har lav verdi som bevis i en straffesak», skriver Politiakademikerne.

Politirolleutvalget skal levere sin utredning innen 15. februar 2027.