Kuttforslag i rettshjelptiltak: - Det vil være en svekkelse av rettsstaten

- Dette vil ramme rettssikkerheten i hele landet. Og all den kompetansen som rettshjelptiltakene har bygget opp over mange år, som er uvurderlig for samfunnet vårt, kan bli rasert. Vi må styrke rettssikkerheten til alle innbyggere i landet vårt. Regjeringen gjør det motsatt med dette grepet.

Det sier stortingsrepresentant Mirell Høyer-Berntsen (SV) om Regjeringens forslag om å kutte 35 millioner kroner i støtte til de spesielle rettshjelptiltakene – det vil si hjelp som ytes av tiltak som Jussbuss, JURK, Rettssenteret, Gatejuristen også videre. Tiltak som yter gratis lavterskel rettshjelp og rettspolitisk arbeid rettet mot særlig utsatte grupper.

Det er i statsbudsjettet for 2027 det foreslås kutt i de spesielle rettshjelptiltakene. Justis- og beredskapsdepartementet gir tilskudd til tiltakene og ordningen blir forvaltet av SRF, som fordeler penger etter søknad fra de ulike mottakerne.

Departementet skriver i sitt budsjettforslag at endringer i rettshjelpsloven, som trådte i kraft i oktober 2025, gjør at flere er kvalifisert til å få offentlig støtte til rettshjelp. Det er derfor rom for å kutte i denne budsjettposten uten at det totale tilbudet til rettshjelp blir redusert, mener departementet.

- Hull og mangler

- Hva med argumentet om at lovendringen som trådte i kraft i oktober i fjor gjør at flere får offentlig rettshjelp?

- Dersom ordningen hadde fungert som ønsket, hadde det vært veldig bra. Men vi ser at det er store hull og mangler. Derfor er vi nødt til å ikke bare sikre rettshjelptiltakene, vi er nødt til å bygge de opp så de blir enda mer robuste, sier Mirell Høyer-Berntsen.

- Hva gjør dere nå fra SVs side?

- Vi skal jo inn i budsjettforhandlinger. Denne kampen tok vi i fjor, og vi fikk gjennomslag som reverserte kutt den gang. Det skaper en utrolig uforutsigbarhet og jeg er veldig bekymret for de kompetansemiljøene tiltakene har bygget opp og også rekrutteringen. Det vil være en svekkelse av rettsstaten, sier hun.

- Tiltak må legges ned

Cathrine Moksness, leder av Rettssenteret, sier et kutt vil få store konsekvenser for tiltakene.

- Dette er veldig akutt. Hvis kuttet blir stående, vil rettshjelptiltak måtte legges ned. Det vil ramme de aller mest utsatte og sårbare gruppene i samfunnet. Et kutt vil ramme de som ikke har noen andre steder å gå til for å få hjelp. De er ofte også avhengig av at det er en oppsøkende tjeneste, sier hun.

- Vi må ta innover oss at terskelen i mange tilfeller er for høy for å be om hjelp. Det er heller ikke nok hender som kan hjelpe i det offentlige, og det private blir for mange helt uoppnåelig. Det gjør at enkeltpersoner faller utenfor, ofte helt unødvendig og i altfor lang tid. Da er et rettshjelpstiltak, basert på frivillighet og med intensjon om å løse flest mulig saker på lavest mulig nivå, noe å satse på, mener Moksness.

- Ingen nedgang i henvendelser

Susan Arulanantham, daglig leder i Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), stiller spørsmål ved at Regjeringen begrunner kuttet med at flere nå omfattes av den behovsprøvde rettshjelpsordningen.

- Våre foreløpige tall for 2026 viser ingen nedgang i henvendelser etter at den nye behovsprøvingen ble innført. Studentrettshjelpstiltakene fyller også en annen rolle enn den ordinære rettshjelpsordningen. Vi driver gratis og oppsøkende rettshjelp, rettighetsinformasjon og rettspolitisk arbeid, og når mange som ellers har høy terskel for å oppsøke advokat, sier hun.

Hun viser også til at tiltakene er en unik praksisarena for jusstudenter.

- Hos JURK får studentene omfattende erfaring med reelle saker, klientkontakt, juridiske vurderinger og ansvar som det ellers kan være vanskelig å få gjennom studiet. Mange tidligere JURKere og Jussbussere tar denne erfaringen med seg videre inn i advokatbransjen, forvaltningen og resten av juriststanden. Et kutt rammer derfor også en viktig arena for å utdanne jurister med praktisk erfaring og forståelse for rettshjelpsbehov.

Også Arulanantham forteller at kutt i finansieringen vil få konsekvenser.

- Vi kan bli nødt til å holde rettshjelpstilbudet stengt i perioder, ta inn færre saker og redusere det oppsøkende arbeidet vårt, sier hun