Statsbudsjettet 2027: Dette er de viktigste forslagene

– Ap-regjeringen tar folks rettssikkerhet på alvor. For at domstolene skal kunne sikre rettssikkerhet, må folk ha tilgang til dem. I dag kan kostnader bidra til at færre tar domstolene i bruk, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) i en pressemelding fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Onsdag la regjeringen ved finansminister Jens Stoltenberg (Ap) fram statsbudsjettet for neste år.

Regjeringen foreslår å oppheve kravet til minimumsbemanning i tingrettene og jordskifterettene. Målet er å frigjøre midler til digitalisering og gi Domstoladministrasjonen større frihet til å fordele ansatte etter behov ved de enkelte rettsstedene.

Regjeringen viser til at forslaget med å fjerne kravet følger opp anbefalinger fra Riksrevisjonens rapport om domstolene fra 2019.

Regjeringen ønsker blant annet digitale løsninger som skal gjøre det enklere for flere å representere seg selv i sivile saker. Tanken er at dette skal redusere behovet for advokatbistand og dermed kostnadene for partene.

Departementet viser til at kostnadene ved å gå til domstolene kan være en høy terskel for mange. Domstolkommisjonen har tidligere omtalt utviklingen i sakskostnadene som alvorlig og bekymringsfull for borgernes tilgang til domstolene.

Østerbø: – Krevende budsjett for domstolene

Domstoladministrasjonen opplyser til Juristen at den mener regjeringens budsjettforslag samlet sett gir et krevende budsjett for domstolene.

Direktør Leif Otto Østerbø viser til at saksmengden øker, samtidig som domstolene har færre dommere enn det som er nødvendig for å nå Stortingets mål for saksbehandlingstid.

Han er samtidig glad for at regjeringen foreslår å gjøre de 6,5 millioner kronene som i 2026 ble bevilget til å konsolidere arbeidet med hurtigspor, til en varig rammeøkning.

– Vi hadde håpet på å få midler til flere viktige tiltak, som digitalisering, økt lønn til jordskiftedommerne, sikkerhetskontroll i større tinghus og kompensasjon for husleieøkning i det rehabiliterte tinghuset i Bergen. Når vi ikke får det, vil vi i årene som kommer måtte gjøre svært krevende prioriteringer, sier Østerbø.

Departementet viser til at kostnadene ved å gå til domstolene kan være en høy terskel for mange. Domstolkommisjonen har tidligere omtalt utviklingen i sakskostnadene som alvorlig og bekymringsfull for borgernes tilgang til domstolene.

Østerbø understreker at forslaget om minimumsbemanning ikke innebærer endringer i antallet rettssteder.

Kutter 35 millioner i spesielle rettshjelptiltak

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til spesielle rettshjelptiltak med 35 millioner kroner i 2027.

Justis- og beredskapsdepartementet begrunner kuttet med endringene i rettshjelpsloven som trådte i kraft i oktober 2025. Endringene gjør at flere kvalifiserer til offentlig støtte til rettshjelp, og departementet mener derfor at bevilgningen til de spesielle rettshjelptiltakene kan reduseres uten at det samlede rettshjelpstilbudet blir mindre.

Tilskuddene forvaltes av Statens sivilrettsforvaltning og fordeles etter søknad. Regjeringen foreslår samtidig å videreføre 3,4 millioner kroner til Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) i 2027.

Salærsatsen økes til 1 432 kroner

Regjeringen foreslår en salærsats på 1 432 kroner fra 1. januar 2027, en økning på 57 kroner fra 2026. Salærsatsen skal etter salærforskriften justeres årlig.

Sikkerhet og beredskap

Regjeringen foreslår en sikkerhets- og beredskapspakke på nær 2,2 milliarder kroner. Politiet, PST, digital sikkerhet og arbeidet med eksportkontroll og sanksjoner er blant områdene som styrkes.

Regjeringen foreslår 500 millioner kroner til digitalisering av politiet neste år. I tillegg vil regjeringen ta en investeringsbeslutning på 5,7 milliarder kroner til politiets digitaliseringsprosjekt.

PST foreslås styrket med 250 millioner kroner, mens 96 millioner kroner skal gå til bedre kontroll med eierskap til fast eiendom for å motvirke skjult eierskap og økonomisk kriminalitet.

Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner får etter forslaget 11,3 millioner kroner mer. Regjeringen vil også styrke KI Norge med 30 millioner kroner, blant annet for å evaluere KI-modeller og veilede om risiko og egnethet.

Stor satsing på Forsvaret

Regjeringen foreslår å øke forsvarsbudsjettet med 6,5 milliarder kroner i 2027. Satsingen omfatter blant annet store investeringer i materiell, bygg og anlegg og 516 millioner kroner til økt produksjonskapasitet i norsk forsvarsindustri.

Opptrappingen vil også kunne berøre juridisk arbeid innen blant annet offentlige anskaffelser, kontrakter, sikkerhetsregelverk, eksportkontroll og internasjonalt samarbeid.

Mer til forsvarskommunene i nord

Regjeringen foreslår 15 millioner kroner til en ny ordning for forsvarskommunene i Nord-Norge. Pengene skal blant annet gjøre kommunene bedre i stand til å håndtere Forsvarets behov for areal, infrastruktur og tjenester.

Regjeringen vil også bruke 20 millioner kroner på å styrke de regionale planmiljøene i nord.

NSM får mer til oppfølging av sikkerhetslovene

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Nasjonal sikkerhetsmyndighet med 188,9 millioner kroner i 2027.

Styrkingen skal blant annet gi NSM større kapasitet til å følge opp et økende antall oppgaver knyttet til sikkerhetsloven og digitalsikkerhetsloven.

Nytt register skal vise hvem som eier aksjer

Regjeringen foreslår å etablere et nytt aksjeeierregister i Brønnøysundregistrene som skal oppdateres fortløpende.

I 2027 foreslås 100 millioner kroner til å starte prosjektet, som har en samlet kostnadsramme på 1,51 milliarder kroner. Registeret skal blant annet gjøre det vanskeligere å skjule eierskap og gjøre det enklere for myndighetene å avdekke økonomisk kriminalitet.

Samtidig skal Skatteetatens system for aksjonærbeskatning moderniseres.

MDG kritiserer satsingen på kriminalomsorgen

Kriminalomsorgen skal fra 1. januar 2027 overta driften av utlendingsinternatet på Trandum og familieenheten på Haraldvangen fra politiet. Regjeringen har samtidig satt av penger til økt bemanning og andre kostnader som følger av overføringen. Regjeringen.no

Julie Stuestøl (MDG) i justiskomiteen mener budsjettet ikke gir kriminalomsorgen et reelt løft.

– Dette er en skuffende svak økning for kriminalomsorgen. Når man trekker fra ekstra kostnader med overtakelsen av Trandum, så er det i praksis ikke store summene som skal fordeles. Det som kan virke som en reell økning er i realiteten status quo for sektoren, sier Stuestøl.

Hun viser til at det etter hennes beregning gis 27 millioner kroner mer til bemanning i kriminalomsorgen.

– Kriminalomsorgen står i en bemanningskrise, og her får vi kanskje råd til 20 nye ansatte fordelt på hele landet når regjeringen gir skarve 27 millioner mer til bemanning i hele landet. Det er totalt uansvarlig, sier hun.

Stuestøl mener også at økt bemanning er nødvendig for å redusere isolasjon og bedre arbeidsmiljøet i fengslene.

– Med dette budsjettet risikerer vi en amerikanisering av norske fengsler, med mer vold, farligere arbeidsmiljø og mindre mulighet for rehabilitering av innsatte, sier hun.

Gjenopptakelseskommisjonen får seks millioner ekstra

Regjeringen foreslår å styrke Gjenopptakelseskommisjonen med seks millioner kroner i 2027.

Bakgrunnen er at antallet mottatte saker nesten doblet seg fra 2019 til 2025, samtidig som flere saker krever mer arbeid og ressurser. Den samlede bevilgningen blir på om lag 32,6 millioner kroner.

Studiestøtten knyttes til grunnbeløpet

Regjeringen vil knytte studiestøtten til 1,25 G. Akademikerne mener støtten bør ligge på minst 1,5 G, som tilsvarer om lag 205.000 kroner.

– Norge trenger mer kompetanse. Å feste studiestøtten til G er viktig for at alle skal ha råd til å studere, uavhengig av bakgrunn og økonomi, sier leder Lise Lyngsnes Randeberg i Akademikerne i en pressemelding fra organisasjonen.

Saken blir oppdatert.