Fusk, forskning og KI-tolkninger

– Ja, det er veldig spennende. Som jurister i universitetssektoren jobber vi veldig bredt med veldig mange forskjellige ting, sier Smith.

Hun er jurist og rådgiver ved NTNU. Der er hun en del av avdelingen for virksomhetsstyring, økonomi og sikkerhet i Trondheim. En del av jobben gjør hun sammen med resten av KI-klyngen på universitetet.

– Vi er egentlig ennå i en oppstartfase, men vi har hatt retningslinjer for bruk av KI-verktøy lenge. NTNU var med på et sandkasseprosjekt med Datatilsynet og bruk av Copilot for noen år tilbake. Den gangen ble det laget retningslinjer, forteller hun.

Nå har de gjort en stor revisjon av de retningslinjene.

– Jeg som jurist er inne i KI-klyngen med kompetansen min. Så sitter det ansatte i administrasjon, IT og utdanning der. Vi har representanter fra flere forskjellige fagområder: Kommunikasjon, bibliotek – den er bredt bemannet, sier Smith.

Klyngen møtes hver uke for å gå gjennom alt som kommer inn av saker. Det kommer nemlig inn veldig mange spørsmål om bruken av kunstig intelligens og KI-verktøy.

– Vi i gruppen har jobbet i vinter og i vår for å tilpasse retningslinjene bedre til dagens virkelighet. Da kommer juristrollen inn: Jeg har litt ekstra ansvar for oppfølging opp mot lovverket, sier hun.

Fra fusk til forskning

Det betyr at hun spesifikt arbeider med KI-forordningen og de norske reglene som skal komme og ser på hva de har å si for en stor virksomhet som NTNU. Forordningen treffer veldig ulikt på de ulike områdene som et universitet arbeider med.

I første omgang må Smith og kollegene kartlegge hva som er dagens situasjon for en mangfoldig brukerbase med nærmere 9000 ansatte og over 40.000 studenter.

Noe av det som er vanskelig, er de store forskjellene:

– Vi har forskere som forsker på KI. Så har vi hver enkelt student som lurer på «kan jeg bruke KI til det og det». De er veldig opptatt av fusk, forteller Smith.

Akkurat arbeidet rundt fusk er hun ikke involvert i selv, men hun ser at det opptar studentene å vite hva de kan bruke KI til og hva de må unngå. Det handler om både å følge med på ønskene om bruk og hva som er innenfor regelverket.

Mye mer enn forordningen

Men KI handler ikke bare om den ene forordningen.

– Det er viktig. Én ting er KI-forordningen i seg selv, men vi har ganske mye annet lovverk som i utgangspunktet er teknologinøytralt. Juristrollen er å se sammenhengene, slår Emma J. Bævre Smith fast.

Universitetet skal for eksempel følge strenge regler for personvern og immaterielle rettigheter. I tillegg er det et forvaltningsorgan og må påse at det følger saksbehandlingsreglene som det er underlagt etter forvaltningsloven, også når det bruker KI.

Så er det viktig å vite hva som er greit og ikke når det er snakk om sensur og gjennomgang av eksamensbesvarelser.

– Lederen av KI-klyngen vår sitter i et utvalg som jobber med hvordan universitets- og høyskolesektoren skal bruke KI, forteller Smith.

Vurderingen deres er for eksempel at per i dag kan ikke kunstig intelligens være sensor, sier hun og viser til universitets- og høyskoleloven.

– Morsom jobb

I dag kommer KI-spørsmålene til en egen inngangsport, sendes videre og tas opp i klyngen. Så blir juristen koblet på når det trengs. Foreløpig går det ikke KI-spørsmål direkte til juristene.

– Men det kan hende at det vil skje etter hvert som vi ser mer og mer behov for det. Kanskje spesielt nå, når mange ønsker å kjøpe KI-systemer og lisenser, kan det være behov for å gjøre en større juridisk vurdering. Men foreløpig går spørsmålene inn til gruppen, KI-klyngen, så er jeg en del av den, sier hun.

Emma Bævre Smith legger ikke skjul på at KI-vurderingene er en morsom del av jobben som jurist på universitetet:

– Dette er et veldig spennende område som er både nytt og under utvikling. Det er mye å henge med på, og jeg synes at det er veldig artig, sier hun.