Automatisering: - Går fra saksdrevet til systemdrevet tolkning - det er ikke juridisk metode laget for

Prinsipielle juridiske spørsmål blir avgjort langt nede i organisasjonen. Når Nav koder inn lovverket i et digitalt system, er det en tverrfaglig gruppe som tar de juridiske valgene om hvordan lovene skal forstås. Noen tolkningsvalg er så vanskelige at de kan bety en fare for at de som har en rettighet, ikke engang får vurdert den.

En forskningsrapport om digitaliseringen i Nav advarer mot at saker kan falle utenfor. Det kan skje når situasjonen til en søker ikke passer inn i de alternativene og lovtolkningene som systemet er programmert for.

– Vi har forsket på målet til Arbeids- og velferdsdirektoratet om at mest mulig saksbehandling kan automatiseres, forteller Julia Köhler-­Olsen.

Hun er professor i rettsvitenskap ved Oslomet. Sammen med kollegene har hun kommet frem til at digitalisering kan føre til at de juridiske valgene tas for tidlig og at det ikke alltid er de riktige fagfolkene og lederne som tar dem. Det er fare for at vedtak blir feil og at rettighetene til enkeltpersoner blir svekket.

Mangler enkeltsaker

Rapporten fra prosjektet «Pålitelig digital velferdsforvaltning» viser dessuten at automatisering reduserer rommet for å bruke skjønn. Lovgiveren har laget rom for skjønn. Det skjønnet blir borte hvis det er en maskin som bruker forhåndstolket lov.

– Det juristen og de andre som sitter rundt bordet, mangler, det er enkeltsaker. Vanligvis når jurister tolker lov, har de en enkeltsak foran seg. Da kan de være presise og få et nokså konkret tolkningsresultat. Når jeg eller en annen forfatter skriver pensumbøker og jussbøker, trenger vi ikke å være like presise. Vi tolker til en viss grad, men resten må gjøres når du har en konkret sak, sier hun.

– Når du automatiserer juss, går du fra saksdrevet tolkning til systemdrevet tolkning. Det er ikke den juridiske metoden laget for, sier Köhler-Olsen.

Trenger manuelt system

– Lovgiveren kan ikke overskue alle konsekvenser av et komplisert liv. Du kan ha rett på en ytelse, men du får den ikke fordi systemet ikke forstår at du har rett. Når dette automatiseres, øker det faren for at noen kan ha rett, men ikke får rett. Digitalisering kan gå på rettssikkerheten løs, sier Julia Köhler-Olsen.

I rapporten skriver hun og kollegene klart at hvis lovgivningen skal automatiseres på denne måten, krever det et veldig godt manuelt system.

– Det finnes veldig mye på nav.no om selvbetjeningsløsninger. Men hvordan skal de fange opp dem som ikke forstår hva de skal gjøre og dem som ikke passer inn i boksene? Det er en fare for at borgere som kunne ha rett, ikke engang får testet det. Vi koder dem vekk. Nav må ha et veldig godt system for å fange opp de tilfellene, sier Köhler-Olsen.

Raskt, men skummelt

Det er ikke alltid noen motsetning mellom effektivitet og rettssikkerhet. Du kan få behandlet barnetrygden raskt og enkelt.

– Men er det noen fare for at noen blir ekskludert, må offentlig forvaltning vurdere om det bør automatiseres eller ikke, sier hun.

– Systemdrevet tolkning, eller automatisering av mest mulig rettsanvendelse, ligner litt på lovgivning. I stedet for at vi er helt nede på enkeltsaksbehandling, løfter vi det et nivå opp, forklarer Köhler-Olsen.

Den som koder et helt regelverk, klarer ikke å være så konkret som den som saksbehandler én enkelt sak.

– Det fine med å standardisere, er at like tilfeller behandles likt. Ulempen er at ulike tilfeller ikke nødvendigvis behandles ulikt. Rettferdighet handler om å unngå urimelige skjevheter. Rettssikkerhet betyr at vi treffer avgjørelser som er rettsriktige. Klarer vi å kode denne loven? Hva gjør vi med de tilfellene vi ikke klarer å kode? Da fortjener borgeren også riktig, god saksbehandling.

Ny type lover

Egentlig krever digital saksbehandling at lovene er klare for digitalisering. Hvis kapittel 11 i folketrygdloven gjøres digitaliseringsklart, må lovgiveren gjøre de vurderingene som i dag er saksbehandling og skjønn rundt hvem som skal få arbeidsavklaringspenger.

– Da må loven være språklig mer presis, og det kan hende den ikke klarer å ta vare på alle mulighetene. Hvis du ønsker digitaliseringsklar lovgivning, må du være mer tydelig i utredningen om hvem som skal ha krav på ytelsen skal omfatte og hvem ikke, sier Köhler-Olsen.

Hun trekker gjerne frem boken «Digitaliseringsklar lovgivning». Johan Næser, som har skrevet den, sitter i utvalget som skal revidere folketrygdloven.

– De har som et av mandatpunktene sine å komme med forslag om lovtekst som er egnet for digitalisering, peker hun på.

KI uten etterprøving

Hvis det er kunstig intelligens som skal gjøre saksbehandlingen, blir det vanskelig å etterprøve begrunnelsen.

– Generativ KI kan utvikle seg og bli bedre og bedre, men den anvender ikke rett på én konkret sak. Den kommer med et avgjørelsesforslag basert på en haug med saker og tidligere informasjon, sier Julia Köhler-Olsen. KI kan være egnet som beslutningsstøtte, men ikke som den som tar beslutningene.