Ny undersøkelse: Dette bruker juristene KI til – og dette er de nye utfordringene

Det viser en ny undersøkelse Juristforbundet har gjennomført blant sine medlemmer i staten.

Formålet med undersøkelsen er å kartlegge hvor langt staten har kommet i arbeidet med å ta i bruk teknologien, og hvordan bruken av KI har utviklet seg det siste året.

Bakgrunnen er at regjeringen har som mål at alle statlige virksomheter skal ta i bruk kunstig intelligens (KI) innen 2030.

Analyser

Ifølge undersøkelsen har KI-bruken blant jurister økt det siste året, men den ligger fortsatt på et moderat nivå. Juristene oppgir at de bruker KI mest til tekstanalyse, tekstforbedring og sammendrag.

I alt 59 prosent oppgir at de bruker KI til juridiske analyser og utredningsarbeid for å finne og oppsummere rettskilder – og at bruken har økt i løpet av det siste året. Det har også bruken av KI til beslutningsstøtte og i saksbehandling.

- Mange opplever også at KI gjør dem mer effektive. I alt 68 prosent sier seg enige i det, og flere tror ikke at KI kan føre til mindre interessante arbeidsoppgaver, sier 2. nestleder Arild Werner Solend Hjelmervik i Juristforbundet – Stat til Juristen.

- Ikke god nok opplæring

I alt 56 prosent svarer at virksomheten deres har tatt i bruk KI «i noen eller stor grad», mot 42 prosent året før.

Samtidig mener mange at opplæringen fortsatt ikke er god nok. Bare 13 prosent av de som har fått opplæring, opplever den som tilstrekkelig.

Hjelmervik viser til at det er ledelsen som har ansvaret.

- De fleste opplever at toppledelsen har forankret målet om å bruke KI, men bare fire av ti sier at nærmeste leder er opptatt av å tilegne seg denne kompetansen. Det er en viss disharmoni der, og det er ikke helt i samsvar med de overordnede målene. Man kan reflektere over at satsingen ikke nødvendigvis siver nedover i organisasjonen, sier han.

I alt 56 prosent oppgir at de har fått tilbud om opplæring eller veiledning i bruk av KI. Hjelmervik viser til at det er opp til nærmeste leder hvilken kompetanseutvikling medarbeiderne har.

- Det handler om at ledere må prioritere oppgaver annerledes og sette av tid og budsjett til kurs og opplæring. Flere har fått tilbud om kurs og veiledning det siste året, men mange opplever fortsatt at opplæringen ikke er tilstrekkelig, sier han.

Dette skaper utfordringer

Undersøkelsen viser at mange jurister opplever at publikum bruker KI når de tar kontakt, for eksempel i innsynsbegjæringer. Mange oppgir at de opplever dette som negativt.

Hjelmervik mener det kan ha en sammenheng med at KI produserer store mengder tekst.

- Der man tidligere kanskje fikk en kort klage på et avslag om innsyn, får man gjerne nå eksempelvis ti sider generert av KI som saksbehandler må forholde seg til. Det tar mer tid å kontrollere innholdet og gjøre kildearbeid. Gevinsten i effektivitet kan dermed delvis gå opp i spinningen. Flere peker også i fritekstsvarene på at KI skaper mer kontrollarbeid, sier han.

Disse har egne KI-verktøy

I alt 55 prosent av juristene svarte at de ikke har egne KI-verktøy ut over det som er standard på arbeidsplassen.

Juristene i Politietaten svarte at det er svært få som har egne KI-verktøy – bare 7 prosent svarte at de hadde det. I Nav oppga 17 prosent av juristene som deltok i undersøkelsen at de hadde dette.

Flest jurister oppga at de hadde egne KI-verktøy i Skatteetaten (86 prosent) og hos statsforvalterne (18 prosent).

Undersøkelsen ble utført i mars i år. Forbundet har kartlagt medlemmenes erfaring med bruken av KI over tid for å se hvordan utviklingen har vært det siste året.

I alt 1158 av 9562 medlemmer svarte på undersøkelsen. Juristforbundet gjennomførte en tilsvarende undersøkelse i 2025, og årets tall viser hvordan KI-bruken har utviklet seg det siste året.