Datatilsynet om regjeringens nye smartbrille-grep: – Bør vurdere forbud

– Etter vårt syn er det viktigste at mandatet ikke blir for snevert og dermed stenger for mulige tiltak før handlingsrommet for regulering faktisk er utredet, sier direktør Line Coll i Datatilsynet til Juristen, som mener det er positivt at regjeringen tar grep.

Tilsynet mener ekspertgruppen blant annet bør se på mangler i dagens regelverk og håndhevingsapparat, kartlegge hvilket handlingsrom Norge har innenfor EØS-retten.

Coll mener gruppen bør vurdere og foreslå nye reguleringer, slik som ulike former for forbud eller bruksbegrensninger.

Utspillet fra Datatilsynet kommer etter at digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) i slutten av august varslet at regjeringen vil regulere smartbriller og lignende teknologi strengere enn i dag.

– Privatliv og personvern under press

Tung varslet samtidig at hun vil sette ned en ekspertgruppe som skal gi regjeringen råd om regulering av smartbriller og annen teknologi med kamera, mikrofon og KI-funksjoner.

– Vi ser at folks privatliv og personvern settes under press av ny teknologi, jeg vil derfor regulere smartbriller og lignende enheter strengere enn i dag. Det kan eksempelvis innebære forbud mot funksjoner som ansiktsgjenkjenning av andre mennesker i det offentlige rom, uttalte Tung.

Regjeringen vil deretter utrede og sende eventuelle forslag til nye reguleringer på høring.

Tidligere i sommer avviste Tung behovet for særregulering av smartbriller og viste til dagens teknologinøytrale regelverk.

Men i slutten av august varslet hun at regjeringen vil utrede strengere regulering.

– Pulverisering av ansvaret

Personvernjurist Ida Thorsrud sier til Juristen at hun mener regjeringen burde ha gått lenger allerede nå og innført et midlertidig forbud mot smartbriller.

Hun er også kritisk til at Tung oppfordrer virksomheter til å regulere bruken selv og mener det blir "en pulverisering av ansvaret".

Thorsrud peker blant annet på skolene. Hun mener det er positivt at skoleeiere kan forby smartbriller, men mener en slik løsning kan gi ulik beskyttelse.

– Vi har over 350 kommunale skoleeiere i tillegg til privatskoler. Det å skyve et forbud mot smartbriller ned på dette nivået, vil gjøre at hvorvidt et barn blir beskyttet, avhenger av om skoleeier har innført et forbud, sier hun.

Thorsrud viser til en uttalelse fra Inga Strümke som nylig redegjorde for hvorfor det å forby ansiktsgjenkjenning i sanntid ikke gir mening.

– Etter min mening må man adressere det virkelige problemet: den skjulte filmingen. Da er et forbud mot import og salg veien å gå, sier Thorsrud.