Jussprofessor: Meldingene våre kan bli skannet uten ny behandling i Stortinget
EU har forlenget den omstridte ordningen som åpner for skanning av private meldinger. Nå kan ordningen komme til Norge uten en ny behandling i Stortinget, ifølge Malcolm Langford.
- De som er bekymret for at regelverket Chat Control 1.0 åpner for mye, har pekt på at det kanskje burde vært en stortingsbehandling. Men det er ikke det Stortinget har lagt opp til, sier professor Malcolm Langford i offentlig rett ved Universitetet i Oslo.
Han er også nestleder for forskningssenteret TRUST – Norsk senter for pålitelig kunstig intelligens.
EU forlenget nylig regelverket Chat Control 1.0 fram til 2028. Ordningen er midlertidig og åpner for at tilbydere av enkelte meldingstjenester som Facebook og Instagram frivillig kan skanne kommunikasjon for å avdekke materiale som viser seksuelle overgrep mot barn og mulig grooming.
Regelverket ble opprinnelig innført i EU i 2021 som et unntak fra EUs personvernregler.
I Norge er unntaket ennå ikke innført. Men ifølge Langford har Stortinget tidligere lagt opp til at det kan gjennomføres gjennom ekomforskriften.
Dette er kanalene og dette kan skje med meldingene dine
- Chat Control 1.0 gjør unntak fra EUs personvernregler og åpner for at selskaper kan skanne meldinger for å avdekke materiale og mønstre som kan vise seksuelle overgrep mot barn og mulig grooming og rapportere materiale videre til politiet
- Ordningen omfatter tjenester der tilbyderen har tilgang til ukryptert kommunikasjon: Facebook, Instagram, Snapchat, YouTube og enkelte e-posttjenester som Gmail.
- Ende-til-ende-krypterte meldinger, der tilbyderen ikke har tilgang til innholdet, omfattes ikke.
- Den midlertidige ordningen Chat Control 1.0 er nylig forlenget fram til 2028. Chat Control 1.0 er foreløpig ikke innført i norsk rett.
- Chat Control 2.0 er betegnelsen som brukes om EU-kommisjonens forslag fra 2022 til et permanent og mer omfattende regelverk mot seksuelle overgrep mot barn på nett.
- Forslaget går lenger enn den midlertidige ordningen og har utløst omfattende strid om blant annet skanning av kommunikasjon og konsekvensene for ende-til-ende-kryptering.
- I Europaparlamentet stemte 314 mot forlengelsen av Chat Control 1.0 og 276 for. Likevel ble den ikke stanset, fordi det krevde minst 361 stemmer.
- Striden handler grunnleggende om hvordan EU skal bekjempe seksuelle overgrep mot barn på nett uten å gripe uforholdsmessig inn i personvernet og retten til fortrolig kommunikasjon.
- Kilde: Professor Malcolm Langford.
- Ordningen kan bli tatt inn, og da legger forskriften opp til en prosess som kanskje kan gå relativt raskt, påpeker han. Dette vil ikke nødvendigvis skje gjennom en ny ordinær behandling i Stortinget, men gjennom en prosess under regjeringen, sier han.
Stor politisk uenighet i EU
Langford peker på at regelverket har skapt stor politisk uenighet i EU. Han mener det taler for en bredere behandling også i Norge. Det er også uenighet om måten skanningen av private meldinger foregår på faktisk er et effektivt og godt verktøy for å stanse overgrep.
- Det er kanskje litt etterpåklokskap, men jeg mener at Stortinget må ta en mer aktiv rolle og vurdere en ny høringsrunde eller en større rolle for Stortinget. Det er en grunnleggende uenighet om dette i EU. Det betyr kanskje at man burde se nærmere på dette i Norge, sier Langford.
Han mener det er viktig fordi Norge ikke er representert i Europaparlamentet og han mener Stortinget bør være mer deltakende når det gjelder ny teknologi – også i debatten om smartbriller.
- Snur uskyldspresumsjonen på hodet
Jurist Frode Ettesvoll mener det ikke bare er måten regelverket kan bli innført på som bør diskuteres. Han reagerer på selve muligheten for å skanne kommunikasjon uten konkret mistanke.
Ettesvoll etterlyser også større involvering fra juristmiljøene før Norge eventuelt innfører regelverket.
– Dette er så omfattende reguleringer for enkeltindivider at det bør være gjenstand for en svært bred diskusjon. Tech Forum er ikke spurt om noe som helst. Juristforbundet er ikke spurt. Jeg vet ikke om Advokatforeningen er bedt om å uttale seg, men jeg kan tenke meg at også de ville vært mildt sagt skeptiske.
– Hvis vi skal ivareta rettssikkerheten i rettsstaten vår, er vi nødt til å sørge for bred politisk behandling og dialog.
Samtidig mener Ettesvoll at diskusjonen om smartbriller risikerer å skygge for det han mener er en langt mer inngripende utvikling.
– Jeg vil gjerne løfte blikket, for jeg mener brilledebatten trekker oppmerksomheten i feil retning. Vi bruker mye energi på en teknologi du kan se, og som den enkelte velger å bære. Samtidig er en langt mer inngripende overvåking, som ingen har valgt og som du ikke kan se, i ferd med å bli norsk rett nesten uten debatt.
