Datatilsynet: - Lovgiver bør vurdere å stanse salget av smartbriller
Det haster å utrede om smartbriller bør bli regulert strengere. I mellomtiden bør lovgiver vurdere å stanse salget hvis det finnes rettslig grunnlag, mener direktør Line Coll.
- Vi må i det minste ha en debatt og få en god utredning raskt. Inntil det er gjort, kunne man kanskje vurdert å stanse salget dersom man har hjemmel til det, sier direktør Line Coll i Datatilsynet til Juristen.
Utspillet kommer etter at tre statsråder i en kronikk har understreket at dagens regelverk også gjelder for smartbriller, samtidig som de viser til at loven om digitale tjenester og KI-forordningen som innføres neste år vil gi strengere regulering av teknologiselskapene.
Men Coll mener det ikke er tilstrekkelig.
Hvilke regler gjelder for smartbriller?
- GDPR regulerer behandling av personopplysninger. Dersom smartbriller brukes til å filme eller ta bilder av identifiserbare personer, kan GDPR komme til anvendelse. Rent privat bruk kan imidlertid falle utenfor gjennom det såkalte husholdningsunntaket.
- Andre regler kan likevel gjelde. Dersom noen filmer andres barn på en strand og identifiserer barna eller misbruker opptaket, kan straffeloven komme inn.
- GDPR gjelder som hovedregel ikke når en privatperson behandler personopplysninger utelukkende som ledd i rent personlige eller familieaktiviteter.
- KI-forordningen: EU-regelverk som blant annet regulerer bruk av kunstig intelligens. Inneholder regler om blant annet biometrisk identifisering og ansiktsgjenkjenning. Forordningen er vedtatt og trinnvis trådt i kraft i EU, men er ennå ikke gjennomført i norsk rett.
- DSA: EU-regelverk som stiller krav til digitale plattformer og deres ansvar for ulovlig innhold, åpenhet og risikohåndtering. Loven retter seg primært mot digitale tjenester, ikke mot brukere av smartbriller.
- Det kan være mulig å bruke smartbriller på enkelte arbeidsplasser, men det vil kreve grundige juridiske og etiske vurderinger. Bruken må være i tråd med personvernregelverket, kan reise spørsmål om kontrolltiltak og overvåking av ansatte, og arbeidsgiver må også ta stilling til om teknologien bør brukes.
- Kilde: Datatilsynet
- Jeg synes det er litt passivt og reaktivt å si at dagens regler gjelder. Det er riktig at reglene gjelder, men vi kan også forby ting dersom vi ser at dagens regelverk ikke er tilstrekkelig. Vi gjør mye i samfunnet for å unngå skader og begrense skadevirkninger. Den diskusjonen har vi ikke tatt her, understreker Coll og utdyper:
- Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Oldernes Tung har flere ganger vist til at dagens regelverk gjelder. Det gjør det, men det er flere utfordringer ved å lene seg på det.
Tung har også uttalt til Klassekampen at det er uaktuelt å utrede et forbud.
Smartbriller
- Smartbriller, inkludert Metabriller, er briller med innebygd kamera, mikrofon og høyttalere og KI. De kan blant annet ta bilder, filme og ta opp lyd.
- På noen modeller tennes et lys når kameraet er i bruk. Men det selges allerede små deksler som kan festes over indikatorlyset, slik at det ikke er synlig når det filmes.
- Ansiktsgjenkjenning er ikke nødvendigvis aktivert i smartbrillene som selges i Norge i dag.
- Men funksjonene styres av programvare, og produsentene kan endre brillenes funksjonalitet etter at de er solgt ved å aktivere eller deaktivere funksjoner gjennom programvareoppdateringer.
- Kilder: Datatilsynet og jurist Ida Thorsrud.
Men Coll viser både til hull i dagens regelverk og til at nytt regelverk først trer i kraft neste år.
Selges før lovverket er på plass
Coll peker blant annet på at privat bruk av smartbriller kan falle utenfor GDPR gjennom husholdningsunntaket. Samtidig er deler av regelverket som skal regulere blant annet ansiktsgjenkjenning og biometri ennå ikke innført i norsk rett.
- Ansiktsgjenkjenning og biometri vil bli tydeligere regulert i KI-forordningen og DSA. Men dette er ennå ikke innført, mens brillene selges i dag. Dermed får vi et rettslig vakuum i en periode, frem til lovgivningen eventuelt blir gjennomført i norsk rett, sier hun.
Vanskelig å oppdage filming
Coll mener også at teknologien gjør det vanskelig å håndheve regelverket i praksis, fordi personer kan filmes uten å være klar over det.
- Skal ansvaret for å kjenne og følge reglene overlates til de som bruker brillene?
- Oppdagelsesrisikoen er svært liten dersom noen bruker mørke solbriller. Foreldre på stranden merker ikke nødvendigvis at barna deres blir filmet. Dersom noen har onde hensikter, er det svært vanskelig å oppdage. Det er enklere å se at noen filmer med en mobiltelefon enn med briller, svarer Coll før hun legger til:
- Det som mangler i dagens debatt, er det prinsipielle og overordnede spørsmålet: Ønsker vi denne teknologien inn i samfunnet slik den er nå? Eller ser vi noen farer som gjør at vi bør stoppe opp?
Kan Norge forby smartbriller?
Coll understreker at et eventuelt salgsforbud reiser krevende EØS-rettslige spørsmål. Datatilsynet har ikke utredet om Norge har adgang til å innføre et slikt forbud.
- Det er en kompleks problemstilling som vi ikke har utredet. Det er også et spørsmål om vi i det hele tatt har lov til å forby dem. Det finnes mange EU-rettslige problemstillinger som må utredes, påpeker hun.
Coll mener likevel det er viktig å utrede handlingsrommet.
- Dette er en svært vanskelig rettslig problemstilling. Men foreløpig synes jeg vi er litt for passive. Et forbud vil aldri være vanntett. Men det vil gi noen mekanismer for å stanse salg, import eller bruk, i stedet for bare å peke på politiet og Datatilsynet, sier hun.
