Vil lage «barnevernssakenes Lovdata»

Hvert år tar barnevernet over omsorgen for nesten 1000 barn. Likevel finnes det ingen samlet oversikt over praksis.

– Vi vet lite om hva som er innholdet i disse beslutningene, sier Marit Skivenes.

Hun er professor ved Universitetet i Bergen (UiB). Her har barnevernsforskerne og juristene gått sammen for å samle kunnskap. Skivenes viser til Strand Lobben-dommen fra 2019. EMD felte Norge for å bryte menneskerettighetene da en mor ble fratatt foreldreansvaret for sønnen sin og sønnen ble adoptert bort.

– Dommen kritiserte at moren hadde svært lite samvær med sønnen. Har vi oversikt over hvor mye samvær det er i barnevernssaker? Vi har ikke det. I 2019 kunne ikke Norge dokumentere samværet. Det er en illustrasjon av hvor viktig denne kunnskapen er, sier hun.

Samlet vedtak

Forskerne ved UiB samlet inn vedtak om omsorgsovertagelse og adopsjon fra fire ulike år mellom 1998 og 2021. Målet med forskningsprosjektet var å bygge opp en database for fylkesnemndsvedtak i barnevernssaker.

Forskerne har arbeidet på en sikker plattform med full tilgang til alle sakene som er behandlet.

– Systemet vårt er bygget på at alle sakene skal gå til barnevern- og helsenemnda. Hvis vi skal gjøre et så alvorlig inngrep i familien, skal vi ha en tydelig rettssikker prosess, understreker Skivenes.

Forsker Hege Stein Helland har funnet en klar endring i saker som handler om adopsjon. I 1998 skjedde nesten aldri at barnas egne stemmer ble tatt med i vurderingen. I 2021 var det langt mer vanlig.

– Dette speiler i stor grad sosiale, rettslige og politiske bevegelser de siste tiårene. Men det er svært aldersbetinget om barna får synspunktene sine vurdert og inkludert, forteller hun. Barn under fem år deltar aldri; barn under 8–9 år deltar sjelden.

Bedre grunnlag

Hadde rapportene som forskerne laget og andre saker fra andre år, vært søkbare i en database, ville det gitt barnevernet bedre grunnlag for å fatte beslutninger, mener Marit Skivenes:

– Da kunne du se hvordan vurderingene som er knyttet til barnets beste, har vært gjort. Det kunne advokatene og de kommunale tjenestene bruke til å forberede sakene sine. Du kunne se hvordan barnet deltar, si noe om sakene rundt foreldrenes problembilde, se på hva som kan gjøres for å hjelpe dem og hva terskelen har vært for omsorgsovertagelse.

– Det andre er at en slik database kunne latt politikere og journalister vite noe om hva som skjer i disse sakene. Barnevernstjenesten er forpliktet til å ta personvernhensyn. Det vi vet, er at det er høy terskel for inngrep og omsorgsovertagelse, gjerne etter at det er prøvd hjelpetiltak i tre, fire, fem år. Du kunne hentet ut mye generell informasjon som er kjempeviktig for journalister. Og det er kjempeviktig for dem som skal utforme politikken, å vite hvor skoen trykker, sier Skivenes.

Tidligere rettspraksis

Det kunne blitt barnevernets svar på Lovdata, bare mer detaljert.

– I Lovdata kan sakene være anonymiserte og mangle informasjon som kan være viktig. Hvor gamle barna er og hvor lenge de har vært i fosterhjem før de ble adoptert, er eksempler som er en viktig del av bildet i disse sakene, sier Hege Stein Helland.

Hvis kommunen har lyst til å argumentere med at barnet har bodd i fosterhjem i så og så mange år og at det er viktig å få den stabiliteten som en adopsjon innebærer, ville det vært viktig å kunne hente ut informasjon om hva som er tenkt i andre, lignende saker, mener forskerne.

– Det er jussens logikk, å vise til tidligere rettspraksis. Det å hente ut generalisert kunnskap vil være veldig viktig og nyttig for dem som skal føre sakene, sier Marit Skivenes.

Men forskningsprosjektet klarte ikke å lage noen database. Jurister eller barnevernskonsulenter kan ikke gå inn i noen oversikt og lære av tidligere saker.

– Vi har ikke finansiering til å gjøre det. Vi kunne tenkt oss at rapportene som vi laget, kunne gjøres søkbare i en database. Men en slik database må vedlikeholdes, forklarer Skivenes. Noen må oppdatere sakene og holde systemet i gang.

Bufdir: – Overlapp?

Bufdir, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, spør seg om en slik oversikt vil overlappe andre dataløsninger som allerede finnes eller som er planlagt på barnevernsområdet.

– Når det gjelder behovet for bedre statistikk og kunnskap om barnevernet, har Bufdir de senere årene utredet flere tiltak for å styrke datagrunnlaget. Dette omfatter blant annet bedre utnyttelse av eksisterende data samt innhenting av ny informasjon fra ulike deler av barnevernet. Utredningen er offentlig tilgjengelig og er viktig for direktoratets videre arbeid på området, skriver avdelingsdirektør Eirunn Lysø i en e-post gjennom kommunikasjonsavdelingen i Bufdir.

Lysø forstår at det krever ressurser å bygge opp og drive en slik database, men mener at det ikke ligger innenfor direktoratets ansvar å finansiere eller sikre drift av en database som ett enkelt forskningsmiljø eier og driver. Det vil blant annet kunne bryte med prinsippet om å fordele forskningsmidlene gjennom åpne anbud, mener hun.

– Direktoratet arbeider også med å etablere et forskningsprogram på barnevernsområdet, understreker Eirunn Lysø.