Hurtigspor i Oslo tingrett: - Ungdommen har ofte en svært kort tid til rådighet for endring

Rommet er stille idet saken skal begynne i Oslo tingrett. På tiltalebenken sitter en gutt som er for ung til å ha førerkort, og langt mindre fortrolig med jussens tekniske språk. Denne formiddagen er tonen annerledes. Dommeren stopper opp, forklarer og forsikrer seg om at gutten forstår prosessen. Forsvarer og aktor følger opp med enkle ord, korte pauser og åpne spørsmål. Det er alvor, men også omsorg; en prosess tilpasset en ungdom som enda ikke vet helt hva straff, bevis og forklaringsplikt faktisk betyr.

Saken ender i frifinnelse på grunn av tvil om alder på gjerningstidspunktet. Men opplevelsen sier mer enn dommen: Når ungdom møter systemet, må systemet justeres. Nettopp slike erfaringer var bakgrunnen for etableringen av hurtigsporet for U18-saker, lansert i Oslo i desember 2024 for å sikre raskere og bedre tilpassede prosesser.

Ungdomsvennlig prosess

Bak etableringen av hurtigspor ligger observasjoner gjort nettopp ved Oslo tingrett: lang saksbehandlingstid, ungdommer som kommer igjen og igjen, og et system som ikke klarte å gripe inn tidsnok. Åsa Bech, dommer i Oslo tingrett, sier at målet har vært både fart og kvalitet.

- Vi har vært opptatt av at det skal være en ungdomsvennlig prosess i tråd med barnekonvensjonen, og har utvidet retten til forsvarer og bistandsadvokat i disse sakene.

Hun peker på at det å bruke språk som ungdommen forstår, og ikke bare jussens innforståtte terminologi gir en reell rettssikkerhet og styrker tilliten til rettssystemet.

- Ungdom skal kunne føle seg trygge, forstå hva som skjer, og ha med seg en forsvarer som støtter dem gjennom hele prosessen. Forsvarernes rolle er avgjørende, ikke bare juridisk, men også tillitsbyggende, sier hun.

Hurtigspor omfatter alle unge under 18 år, og håndheves nå strengt i Oslo tingrett. Formålet er å sikre en raskt og riktig reaksjon, noe Bech beskriver som helt avgjørende for å snu en negativ utvikling tidlig:

- Ungdommen har ofte en svært kort tid til rådighet for endring, og hvis tiltak skal ha noen effekt, må de skje raskt.

Nye verktøy og raskere reaksjon

Hurtigspor har også medført endringer i strukturer og rutiner. Personundersøkelse for ungdom (PUM) er ikke lenger obligatorisk, og gjennom konfliktrådets koordineringsgruppe (KOG) samles nødvendig informasjon om ungdommens liv før rettssaken. 

- Dette gjør at vi kan ta bedre beslutninger om straffereaksjoner, samtidig som prosessen går raskere, forklarer Bech.

Et viktig grep er muligheten for å dele opp saker, slik at erkjente eller mindre forhold kan avgjøres raskt, mens mer alvorlige forhold etterforskes videre. 

- Hvis det er et forhold som er erkjent kan de kunne pådømmes raskt, slik at de kommer i gang med en straff. Dette kan gjøres mens kanskje mer alvorlige forhold etterforskes.

Som en del av hurtigsporet får ungdommen oppnevnt forsvarer i langt større grad enn tidligere. Dette gir rom for en mer aktiv forsvarerrolle også før saken kommer til retten.

- Der ønsker vi mer hjelp av forsvarerne til å være en pådriver ovenfor påtalemyndigheten på det. Der er det et uutnyttet potensial, mener Bech.

Kraftig økning

Oslo tingrett ser allerede konkrete resultater. Ungdom som har fått tett oppfølging og støtte fra forsvarer og kriminalomsorg, klarer i større grad å gjennomføre straffen og etablere et mer stabilt liv, inkludert å få jobb. 

- Alle som jobber med disse sakene, kan gjøre en stor forskjell i ungdommens liv. Det finnes alltid håp om endring til det bedre, sier Bech.

Samtidig peker hun på at ressursene ikke alltid strekker til, spesielt med den kraftige økningen i ungdomskriminalitet de siste årene. Selv om Oslo startet med hurtigspor tidlig, ser man nå en 42 prosent økning i antall saker sammenlignet med året før, og en 73 prosent økning i antall ungdommer involvert.

Bech fremhever også behovet for bedre samhandling mellom aktørene i straffekjeden og oppgraderinger av datasystemer som brukes.

- Dagens systemer gjør det i stor grad avhengig av ildsjeler som varsler og koordinerer mellom etatene, sier hun.

Bech mener at dersom hurtigspor skal utvides til hele landet, må samarbeidslinjene mellom etatene styrkes, og hindringer i taushetsplikten vurderes på nytt. 

- Særlig dette med taushetsplikt som virker litt mot sin hensikt i en del ungdomssaker fordi man ikke får varslet og gitt beskjed for ungdommens beste. Etatene får ikke snakket godt nok sammen, sier hun. 

Hurtigspor er fortsatt ungt. Kriminaliteten øker. Samhandlingssystemene mellom etatene trenger oppgradering, og taushetsplikt står noen ganger i veien for samarbeid som kunne vært til ungdommens beste.

Likevel er Bech optimist

- I Norge har vi startet dette arbeidet tidlig.

I en tid der ungdomsvold bekymrer både fagfolk, politikere og foreldre, er det få som tror én reform løser alt. Likevel har hurtigsporet gitt noe som tidligere manglet: tempo, struktur og en felles forståelse av at ungdom ikke kan vente.

- Det er alltid håp om endring. Vi ser det hver uke, sier Bech. 

DETTE ER HURTIGSPOR

• Hurtigspor gjelder straffesaker der den siktede er under 18 år, og skal sikre rask behandling i hele straffekjeden.
• Ordninger bygger på barnekonvensjonens krav om at saker mot barn skal avgjøres uten unødig forsinkelse.
• U18-saker prioriteres i politi, påtalemyndighet, domstol og kriminalomsorg, med mål om kort saksbehandlingstid i hvert legg.
• Tingretten bruker forhåndsberamming for å sikre hovedforhandling innen lovens frist på seks uker.
• Prosessen skal være ungdomsvennlig, med klart språk, grundige forklaringer og utvidet bruk av forsvarer og bistandsadvokat.
• Reaksjoner skal idømmes og iverksettes raskt.

Kilde: domstol.no