Søker hjelp mot æresvold: – Mer enn en tredobling på ti år
Hjelpeapparatet mot negativ sosial kontroll er under høyt press. Behovet for hjelp øker, og myndighetene har i løpet av det siste året styrket det rettslige handlingsrommet.
Årsrapporten for 2025, lagt frem av de særskilte tjenestene mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, tegner et bilde av et hjelpeapparat under kontinuerlig høyt press. Selv om Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold opplevde en beskjeden nedgang til 1360 enkeltsaker i fjor, viser statistikken for de andre tjenestene en markant stigning.
Mangfoldsrådgiverne i skolen ga veiledning i 1101 enkeltsaker, noe som er en økning på 7 prosent og det høyeste antallet siden ordningen ble opprettet. Samtidig økte antall saker hos spesialutsendingene ved norske ambassader med hele 24 prosent til 384 saker.
Et tiår med kraftig vekst
Janne Waagbø, seniorrådgiver i Bufdir og fungerende koordinator for Kompetanseteamet, understreker at fjorårets tall må sees i sammenheng med en urolig langtidstrend.
– Til tross for en liten nedgang det siste året i antall saker Kompetanseteamet har veiledet i, har det vært mer enn en tredobling de siste ti årene, uttaler Waagbø.
Hun forklarer utviklingen med at både tjenesteapparatet har blitt flinkere til å avdekke saker, og at flere utsatte nå tør å søke hjelp. Likevel presiserer hun at tallene kun gir en indikasjon på etterspørselen etter råd, og at det reelle omfanget av negativ sosial kontroll i Norge sannsynligvis er langt større. Rapporten belyser hvordan dagens saker preges av et svært sammensatt trusselbilde:
- Trusler og vold: Dette er den mest fremtredende hovedbekymringen og utgjorde 38 prosent (511 saker) av Kompetanseteamets portefølje i 2025.
- Tvangsekteskap og barneekteskap: Mens antall gjennomførte barneekteskap er lavt, ser man en urolig utvikling i frykt for slike ekteskap, som økte fra 35 til 50 saker i fjor.
- Rettslig sårbarhet: Personer på familieinnvandring beskrives som særlig utsatte, da voldsutøvere ofte bruker trusler om inndragelse av oppholdstillatelse som et maktmiddel for å opprettholde kontroll.
Waagbø påpeker at statistikken ofte bare fanger opp «toppen av isfjellet».
– Kompetanseteamet registrerer én hovedbekymring per sak, men sakene er ofte komplekse med mange bekymringer. Hovedbekymringen viser derfor ikke hele bildet, forklarer hun.
Rettslig handlingsrom
Behovet for hjelp øker, og myndighetene har i løpet av det siste året styrket det rettslige handlingsrommet. For å motvirke ufrivillige utenlandsopphold, som utgjorde hele 64 prosent av spesialutsendingenes saker, er det innført nye bestemmelser i barnevernsloven (§ 5-13).
Dette gir nå barneverns- og helsenemnda adgang til å vedta utreiseforbud for barn dersom det er fare for mishandling eller alvorlig omsorgssvikt i utlandet.
Videre varsler årsrapporten at det jobbes mot en ny lov om den særskilte innsatsen mot negativ sosial kontroll, som er planlagt behandlet i Stortinget i 2026. Denne loven skal sikre et bedre rettslig grunnlag for å dele taushetsbelagt informasjon mellom etater, slik at man kan gripe inn tidligere i komplekse saker.
Kompetanse i førstelinjen
Til tross for rekordhøy aktivitet, etterlyser de særskilte tjenestene mer drahjelp fra enkelte sektorer. Rapporten viser at det kommer bekymringsfullt få henvendelser fra helsetjenestene, som ofte er den første instansen som møter utsatte barn og voksne.
– Det er fortsatt et stort behov for kompetanse på tematikken, både når det gjelder avdekking, kartlegging og god og trygg håndtering, sier Waagbø.
