Høyesterett vurderer nye rammer for straffutmåling i voldtektssaker

- Høyesterett har som kjent en sentral rolle med tanke på utmålingsprinsippene, så avgjørelsene vil ha stor betydning for fremtidige avgjørelser, sier professor i rettsvitenskap Jørn Jacobsen ved Universitetet i Bergen til Juristen.

Han viser til at Høyesterett nå behandler to saker med mulig stor betydning for framtidig praksis. Den ene gjelder voldtekt av barn under 14 år, og den andre gjelder en sovevoldtekt.

I sistnevnte sak ble en mann i mai i fjor dømt til tre år og tre måneder i fengsel for å ha forgrepet seg på en sovende person. Bare noen måneder senere – i juli samme år – besluttet Stortinget å fjerne minstestraffen på tre år for denne typen lovbrudd.

At Høyesterett nå skal ta stilling til saken etter lovendringen, gjør at utfallet kan få betydning for hvordan straffenivået skal vurderes i lignende, pågående saker framover.

Tirsdag 27. og onsdag 28. januar behandler Høyesterett i storkammer de to sakene som gjelder straffutmåling for voldtekt

Handlinger begått før lovendring

- Kan en prinsipiell avklaring fra Høyesterett få betydning for hvordan straffenivået vurderes i kommende rettssaker om såkalt sovevoldtekt, eller vil effekten først og fremst gjelde fremtidig praksis?  

- Utgangspunktet i Grunnloven er at endringer i straffelovgivningen ikke skal ha tilbakevirkende kraft. Men her kan det bli tale om endring til gunst for tiltalte, noe som ikke er tilsvarende problematisk. Slik sett kan avgjørelsene få betydning også i kommende saker om handlinger begått før lovendringen, svarer Jacobsen. 

Kan få betydning for Høiby-saken

- På generelt grunnlag: Hvis Høyesterett nå viser et nytt nivå for straffutmåling etter lovendring, hvordan kan det påvirke vurderingen av straff i andre pågående saker om sovevoldtekt, som ennå ikke er rettskraftig avgjort, som for eksempel Høiby-rettssaken?  

- Det spørsmålet avhenger av hvilken grad av sammenfall der er mellom de retningslinjene som Høyesterett nå vil gi, og de konkrete omstendighetene i den aktuelle saken. Det kan jo for eksempel tenkes at Høyesterett bare vil behandle noen tilfeller av sovevoldtekt mildere, men uten at en konkret sak kan sies å være i den kategorien. Så for å svare på det, må vi vite hva Høyesterett kommer til og hvordan andre konkrete saker "passer" med det Høyesterett har slått fast, utdyper Jacobsen. 

- Minstestraff kan være tvangstrøye

Professor Asbjørn Strandbakken ved institutt for rettsvitenskap ved Universitetet i Agder sier til Juristen mener at opphevelse av minstestraffen kan gi et mer nyansert straffenivå. 

- Høyesterett må ta hensyn til føringer som er gjort i forarbeidene. Det er klart at mange av oss som jobber med strafferett som er har skepsis til minstestraffen. Bruk av minstestraffer kan oppleves som en tvangstrøye, sier Strandbakken.

Han mener straffen i enkelte saker kan bli urimelig høy.

- Dette kan lede til et resultat som oppleves urimelig strengt. Vi har også tidligere hatt erfaringer med at høye minstestraffer kan ha ført til uriktige frifinnelser. Finner retten en person skyldig har man ikke rom for å utmåle en straff som i det konkrete tilfellet oppleves som riktig. Det kan ikke utelukkes at dette kan påvirke rettens bevisvurdering.

- Opphevelse av minstestraffer er ikke til hinder for at man opererer med et strengt straffenivå. Men uten bindinger som minstestraffen representerer kan man få et mer nyansert straffenivå, sier han.