Politiadvokat: - Vi trenger nok folk og kompetanse til å følge opp ungdommene over tid

Ungdomskriminaliteten i Norge er i endring. Selv om antall anmeldelser i seg selv ikke er i kraftig økning, viser statistikk fra politiet og SSB at lovbruddene blir mer alvorlige, og at gjerningspersonene blir stadig yngre. Politiadvokat Victoria Palm, som leder Ungdomsforum i Øst politidistrikt, peker på behovet for raskere reaksjoner, mer ressurser og tettere samarbeid for å møte utfordringene.

Ifølge statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og politiets straffesaksregister ble det i 2024 registrert omtrent 341 500 anmeldelser for lovbrudd i Norge. Blant dem var vold og mishandling, en kategori med særlig relevans for ungdomssaker, med 45 438 anmeldelser i 2024.

Blant ungdom under 18 år, viser data fra 2024 at det var rundt 11 200 unike gjerningspersoner i denne aldersgruppen. De fleste anmeldte under 18 år hadde kun ett forhold registrert i løpet av året, men en mindre gruppe var svært aktive: om lag 230 unge ble anmeldt for ti eller flere forhold i løpet av året.

Men det offisielle bildet forteller bare én del av historien. Ifølge Nasjonal trygghetsundersøkelse fra 2024 var ungdom og unge voksne blant de mest utsatte for kriminalitet. Over 60 prosent av personer mellom 16 og 19 år oppga at de hadde vært utsatt for minst ett lovbrudd det siste året. Det peker på at mange lovbrudd aldri bli anmeldt, og at mørketallene kan være omfattende ifølge Nasjonal trygghetsundersøkelse 2025 og POD-rapport 2025.

Når tallene møter menneskene

Politiadvokat Victoria Palm beskriver påtalearbeid med mindreårige som et av de mest krevende, men også mest givende fagfeltene. Hovedgrunnen til dette er at hun i tillegg til selve straffesaken ser på de individuelle forholdene rundt ungdommen, og på den måten kan bidra til å snu en kriminell utvikling. Alderen i seg selv gjør også at etterforskningen av saken blir annerledes og mer utfordrende.

- Du må bruke et annet språk. Mange unge forstår ikke begreper som for eksempel straffeskyld. Det er heller ikke intuitivt for dem hvor mye de må fortelle om en hendelse for at vi skal få tilstrekkelige opplysninger. Dette gjør at vi må stille mange spørsmål og hjelpe dem med å få ut de relevante opplysningene, sier hun.

Hun legger vekt på individuell tilpasning av reaksjoner, og på at straff alene sjelden er nok. Formålet er ofte å påvirke ungdommen og miljøet rund dem over tid. Tverrfaglig samarbeid med barnevern, kommuner, miljøarbeidere og andre aktører er derfor en viktig del av jobben.

- Når politi, barnevern og kommunale instanser jobber koordinert, ser vi at tiltak kan fungere, sier Palm.

Ressursmangel, kompetanse og sårbarhet

Et gjennomgående tema er ressursmangel. Palm forteller at det lenge har manglet dedikerte ungdomsetterforskere i mange politidistrikter. Selv om Øst politidistrikt nå har ansatte til dette arbeidet, er mange av dem ferske i rollen. Det skaper et behov for omfattende opplæring, som igjen legger press på politiadvokatene som blir brukt som støtte og veiledere i prosessen.

En del politiadvokater som jobber med U18-saker har begrenset erfaring på dette feltet, noe som kan gjøre det krevende å etterforske og fatte beslutninger raskt. Ungdomssaker har en lovbestemt saksbehandlingstid på 42 dager, noe som er langt kortere enn for voksne. Det stiller store krav til både beslutningsdyktighet og fagkunnskap.

- En ungdoms liv blir satt på pause mens de venter på at en straffesak skal avgjøres. Fra 15 til 18 år skjer det ufattelig mye, og forsinkelser kan påvirke ungdommens fremtid betydelig.

Samtidig har forebyggende politiarbeid blitt svekket: færre betjenter «ute i gatene», mindre kontakt med ungdom, og færre anmeldelser opprettes til tross for at alvorlighetsgraden i enkelte voldssaker har økt. I tillegg opplever politiet utfordringer med å få unge – både mistenkte, fornærmede og vitner – til å forklare seg. Frykt for represalier, manglende tillit til politiet og skepsis i familiene som gjør at mange vegrer seg.

- Selv ungdom som ikke er innblandet i kriminalitet og kun er tilfeldige ofre, har foreldre som er redde for at de kan bli dratt inn i noe større dersom de forklarer seg til politiet, sier Palm.

Dette kan i noen tilfeller føre til mangel på bevis, som i ytterste konsekvens kan resultere i henleggelse av saker.

Tiltakene som fungerer

Palm fremhever at flere tiltak har vist seg effektive, særlig når de brukes i kombinasjon. Hun trekker frem ungdomsstraff med tett oppfølging som et virkemiddel som kan gjøre en forskjell.

- De får rammer, tett oppfølging, kanskje hjelp til å få jobb, og de får god oppfølging over tid. Mange kommer seg godt ut av den kriminelle løpebanen, sier hun.

Ved å kombinere straffereaksjoner med konkrete tiltak som skolegang, arbeid og miljøarbeid, får ungdom et reelt alternativ til kriminalitet, og erfaringene viser at tilbakefallet ofte er lavt.

Sysselsetting og tilhørighet er også avgjørende.

- Hvis vi får ungdommene som ikke går på skole inn i jobb, får de et annet sted å gå til og innpass i et annet miljø. Det ser vi at hjelper, sier Palm

Mange av de mest risikoutsatte ungdommene faller utenfor skole og sosiale miljøer, og uten struktur og tilhørighet kan veien inn i kriminaliteten bli kortere.

Samtidig fremhever Palm betydningen av godt tverrfaglig samarbeid.

- Når politi, barnevern, kommunen, SLT-koordinatorer og Nav jobber sammen får vi ungdommene inn på skole, ut i arbeid eller med på andre hensiktsmessige aktiviteter. Dette gjør at de får en mer helhetlig oppfølging på tvers av utfordringene de står i.

Palm er likevel tydelig på at det kreves ressurser og langsiktig satsing for at tiltakene skal ha effekt.

- Alt dette er ressurskrevende. Vi trenger nok folk og kompetanse til å følge opp ungdommene over tid. Uten det blir effekten begrenset.

Tidlig innsats og et helhetlig system

Politiadvokat Palm er tydelig på at tidlig innsats er det viktigste virkemiddelet.

- Vi må starte lenge før ungdommen møter politiet. Allerede i barneskolen ser man tegn: læringsvansker, fravær og manglende mestring. Da må hjelpeapparatet stå klart. Det haster.

Hun etterlyser en nasjonal prioritering: flere forebyggende ressurser ute i kommunene, lavterskeltilbud, fritids- og aktivitetstilbud, og systemer for tettere oppfølging av sårbar ungdom.

Selv om 2 prosent av ungdom mellom 10-17 år ble anmeldt for straffbare forhold i 2024, er det en liten gruppe gjengangere som står for en uforholdsmessig stor del av sakene. Samtidig viser mørketall at mange lovbrudd, særlig vold, trusler og digitale krenkelser, aldri anmeldes.

Palm mener at kriminalitetsbildet i Norge må møtes med mer enn politi og straff. Det kreves helhetlige, forebyggende tiltak som setter barn og unge inn i stabile, meningsfulle liv med støtte, tilhørighet og struktur.