Sosiale medier: – Ikke gitt at 15 års aldersgrense er løsningen

Ole Martin Moe, advokatfullmektig i Bull og spesialist innen personvern- og teknologirett, har bidratt i høringsrunden gjennom Advokatforeningen, hvor han sitter i lovutvalget for IKT og personvern. Han peker på at lovforslaget har møtt kritikk.

– Kritikken går blant annet på at lovforslaget er mangelfullt utredet. Flere av høringsinstansene synes at det er veldig kort det departementet har sett på, i en regulering som kan få veldig store konsekvenser for hvordan internett fungerer i dag.

Han understreker at forslaget i verste fall kan innebære at alle må verifisere alderen sin, uansett hvem man er og hvor man ferdes på sosiale medier. 

– Det kan eksempelvis bli vanskeligere å være anonym ved bruk av plattformene.

En sentral innvending fra juridisk hold er at lovforslaget fokuserer for sterkt på aldersgrenser fremfor det skadelige innholdet på plattformene. 

– Det kan være mer effektivt å ansvarliggjøre plattformene for hva som finnes der, i stedet for å legge alt fokus på at når du fyller 15 år - da skal du få tilgang på sosiale medier, sier Moe.

Han trekker også frem at det allerede i dag eksisterer en aldersgrense på 13 år, men at problemet ligger i håndhevingen. 

– Så det er ikke slik at dette er et rettstomt rom hvor vi nå skal rydde opp. Problemet er at den er vanskelig å håndheve.

Moe stiller også spørsmål ved selve logikken bak en fast aldersgrense. 

– Du går fra å være 14 til 15, så får du plutselig tilgang til plattformen. Er innholdet som er der noe mindre skadelig for deg da enn da du var14?

Lovforslaget må også forholde seg til flere juridiske rammeverk. Moe nevner menneskerettigheter, ytringsfrihet, personvern, informasjonsfrihet og harmonisering med EU og EØS som sentrale hensyn.

- Handler om proporsjonalitet

– Det er mange hindre et slikt lovforslag må passere. Menneskerettighetene som ligger i bunn, grenseflaten til ytringsfriheten, personvernet, informasjonsfriheten. Også harmonisering i EU og EØS, ettersom vi nå får en nasjonal særregulering på en type tjeneste som jo finnes over hele Europa, påpeker han.

Når det gjelder forholdet til EØS-retten og Digital Services Act, mener Moe at departementet burde gravd dypere. 

– I bunn og grunn handler det om proporsjonalitet. Ingen er uenige i at det er viktig å beskytte barn mot skadelig innhold på nett, men vi må gjøre det på riktig måte, og det er ikke gitt at en hard aldersgrense på 15 år er riktig vei til det målet. Det kan hende man kaster ut mange andre viktige verdier på veien.

Ingvild Ericson, stipendiat i rettsvitenskap ved UiO og lektor ved BI, har tidligere snakket med Juristen om det foreslåtte forbudet. Hun har sendt inn høringsnotat til Regjeringen i ettertid, der hun forklarer hvordan forslaget strider mot DSA-forordningen.

– Det ligger innenfor virkeområdet til en fullharmonisert forordning, og innholdet i de to regelverkene lar seg ikke forene. Liknende initiativer har av den grunn blitt stanset i flere EU-land, skriver hun til Juristen. 

– Absolutte og generelle krav i det norske lovforslaget bryter, slik jeg ser det, med kravene til forholdsmessighet og konkret risikoforankring i DSA.

Reell beskyttelse?

Et annet praktisk problem er hvordan aldersverifiseringen skal gjennomføres. I lovforslaget overlates det i stor grad til plattformene selv å finne løsninger for å verifisere alder.

– Vil vi la det være helt opp til amerikanske eller kinesiske selskaper å bestemme hvordan man skal verifisere alder, eller burde regjeringen selv foreslått en konkret måte å gjøre det på?, spør Moe.

Moe antyder at en aldersgrense kan fremstå som et forholdsvis enkelt politisk grep. 

– Det er veldig slagkraftig å vedta en aldersgrense. Det er veldig konkret. Jeg skal ikke si at det er symbolpolitikk, men det er i hvert fall en veldig fin ting å kunne slå i bordet med da, som politiker, at “Her har vi gjort noe, her har vi satt en aldersgrense. Nå beskytter vi dem under 15 år mot skadelig innhold”.

Han understreker at det viktigste er å ansvarliggjøre plattformene. 

– Foreldre har åpenbart et viktig ansvar i å oppdra og sette grenser, men her er det snakk om såpass sterke markedskrefter at her er det helt på sin plass med regulering, men man må gjøre det på riktig måte. Jeg tror det er mange veier til mål her, og det er ikke gitt at å heve aldersgrensen er den beste.

Regjeringen holder fast på målet

Barne- og familieminister Lene Vågslid begrunner regjeringens tilnærming og understreker at barn må beskyttes i det digitale landskapet på samme måte som i det fysiske.

– I generasjoner har vi lært barna våre å ferdes trygt og passet på dem i de fysiske omgivelsene våre. På samme måte må vi passe på dem i det digitale landskapet og ikke overlate dem til algoritmer og teknologiselskaper, uten at de har blitt tilstrekkelige beskyttet mot de negative konsekvensene dette kan ha, sier Vågslid til Juristen.

Hun viser til at regjeringen foreslår at tilbyderne av sosiale medier må være ansvarlige for at deres egne brukere er over aldersgrensen. 

– Det er rimelig at ansvaret ligger på de som tilbyr tjenester som er skadelige for barn. De fleste sosiale medier ber deg oppgi egen alder når du lager en bruker, uten noen form for sjekk av at informasjonen stemmer. Det beskytter ikke barn godt nok.

Vågslid erkjenner at sosiale medier også har positive sider. 

– Sosiale medier kan jo være gøy da, med innhold tilpasset sine egne preferanser, enten det er kattereels, bakeoppskrifter på TikTok eller politiske innlegg på Facebook. Det digitale universet gir mange muligheter for læring, kreativitet og fellesskap, og er en arena for ytring.

Hun understreker imidlertid at barn ikke er avhengige av sosiale medier for å få oppfylt sine rettigheter. 

– Barn og unge vil fortsatt delta på internett, skaffe informasjon og ytre seg, og delta i lek, kunst og kulturliv.

Samarbeid med EU

Ministeren påpeker også at lovforslaget ikke vil løse alle utfordringer. 

– Det vil fortsatt finnes skadelig innhold på internett, og plattformer som ikke omfattes av forslaget. Et slikt lovforslag vil ikke løse alt. Derfor er det viktig at barn får god opplæring i digitale ferdigheter og dømmekraft hjemme og på skolen.

Vågslid er samtidig bevisst på at tiltaket kan få negative konsekvenser for enkelte barn. 

– Vi er bekymret for at noen barn kan miste møteplasser når de mister tilgang til sosiale medier. På den ene siden kan digitale nettsamfunn være et sted noen finner tilhørighet og venner, og på den andre siden opplever noen hets og hat på sosiale medier, og er sårbare for brudd på personvernet og for digitale overgrep.

Norge er ikke alene om å vurdere strengere regulering. Vågslid peker på at flere europeiske land diskuterer aldersgrenser på sosiale medier, inkludert Spania, Frankrike og Danmark.

– Bevegelse i flere europeiske land er bra og viktig også for diskusjonene i EU. EUs ministre har sammen med digitaliseringsministeren signert en erklæring med mål om å stå sammen med andre EU-land om å styrke beskyttelsen av mindreårige i det digitale miljøet, forklarer hun.

Planen videre

Regjeringen går nå grundig gjennom innspillene. Vågslid setter pris på bidragene. 

– Det er kommet mange innspill som både gjelder selve loven om aldersgrense, og hvordan vi best kan håndheve denne aldersgrensen på en effektiv måte.

Hun understreker at regjeringen tar de juridiske innvendingene på alvor, men holder fast på at dette er viktig nybrottsarbeid. 

– Dette er et politisk og juridisk nybrottsarbeid, og det skjer mye i hele Europa. Når så mange sterke krefter trekker i samme retning, er jeg overbevist om at vi skal få til å beskytte barn og unge i en mer digitalisert verden.

Ole Martin Moe tror lovforslaget vil bli endret basert på kritikken i høringsrunden. 

– Det virker som at dette er en kjernesak for regjeringen å få gjennom. Det skal jo selvfølgelig gjennom Stortinget. Men jeg ser for meg at det kommer til å bli en tilpasset versjon eller en noe endret versjon av det forslaget vi har fått, ettersom det har kommet så mye kritikk i høringsrunden