Direktør for et politi i endring

Vi møter Håkon Skulstad i hjertet av Politidirektoratets høyborg på Majorstuen i Oslo, etter bokstavelig talt å ha blitt sluset inn i bygningen som, naturlig nok, setter sikkerhet i høysetet. En rank, høyreist kar står foran oss med et engasjert, vennlig blikk. Det tok tid før han ble politidirektør, og spørsmålet «har du relevant erfaring?» ville vært nærmest frekt, om det var stilt under jobb­intervjuet.

Etter lang og tro tjeneste i norsk politi og justissektor ble Håkon Skulstad i januar 2025 utnevnt til politidirektør. Med både politifaglig og juridisk utdanning som fundament har Skulstad arbeidet seg målbevisst gjennom systemet – ofte i kulissene, men alltid med blikket rettet mot lov og rett.

Svaret kommer kjapt når vi spør Skulstad om hva som rangerer øverst i verdi for politiet i et hav av prioriteringer og innsatsområder.

– Å ha tillit i folket. Uten tillit klarer ikke politiet å levere på samfunnsoppdraget vårt. Det er selve bærebjelken i alt vi gjør, sier Skulstad, og legger raskt til:

– Og å ta vare på folka våre. Uten ansatte som trives og er i stand til å ivareta jobbene sine, enten de er sivile eller uniformerte, polititjenestemenn eller påtalejurister, står vi dårlig rustet til å utføre oppgavene samfunnet forventer av oss.

På spørsmål om hva som er politiets største utfordringer innen kriminalitet, får den erfarne politilederen et bekymret drag over ansiktet.

– At unge helt ned i 12-årsalderen rekrutteres til å begå drap i Skandinavia, er særegent for vår tid, og kreftene som står bak må stanses. Vi må få til effektiv forebygging, og jeg er bekymret for rekruttering av sårbare ungdommer til kriminelle nettverk. Det har vært en økning i mindreårige svenske statsborgere som får i oppdrag å gjennomføre voldelige handlinger, også drap, i Norge. Og nå også norske barn som rekrutterer andre barn til å begå drap. Politiet fikk i fjor midler til å forebygge og bekjempe ungdomskriminalitet. Dette arbeidet fortsetter i 2025, sier han.

Lensmannsbetjent i Fana

Håkon Skulstad startet sin politikarriere allerede i 1984, som lensmannsbetjentaspirant i Fana. Han forteller at årsaken til at han etter hvert gikk jussens vei, i utgangspunktet var av praktiske hensyn. Som aspirant i Fana og senere lensmannsbetjent i Farsund møtte han folks hverdagskonflikter tett på – og oppdaget hvor lite han visste om sivilrettslige problemstillinger som rammer folk flest.

– Jeg kunne lite om arv og skifte, lite om nabotvister. Da skjønte jeg at jeg trengte mer kompetanse, og det var da jeg begynte på jussen, sier han. Juridikum tok han ikke for å bli leder, men for å gjøre en bedre jobb i politiet.

Ni år senere, i 1993, fullførte han juridisk embetseksamen (cand.jur.) ved Universitetet i Oslo. Kombi­nasjonen av praktisk politiarbeid og juridisk kompetanse ga grunnlag for en bredt anlagt karriere. Med cand.jur.-graden i hånd ble veien videre preget av stadig større ansvar: politimester i Øst-Finnmark (2006–2011), rektor ved Politihøg­skolen (2011–2014), avdelingsdirektør i Justis­departementets politi­avdeling, assisterende sjef i Kripos og assisterende politidirektør (2017–2025). Skulstad har også vært førstestatsadvokat i Økokrim og fungerte som politidirektør i 2018–2019. Først 20. desember 2024 ble han formelt utnevnt til politidirektør i statsråd, med tiltredelse 27. januar 2025.

Med jussen som kompass

– Jeg er glad for at Håkon Skulstad har takket ja til jobben som leder av norsk politi. Den sikkerhetspolitiske situasjonen og endringer i kriminalitetsbildet stiller store krav til politiet, og jeg er fornøyd med at vi har fått en erfaren politileder som ny politidirektør, sa daværende justis- og beredskapsminister Emilie Mehl (Sp) etter utnevnelsen.

Hun pekte på hans mangeårige erfaring med justispolitikk og politiledelse – og ikke minst hans bakgrunn som jurist.

Som politidirektør leder han nå et politi i endring, preget av digital og organisert kriminalitet, økt ungdomskriminalitet, nye krav til nasjonal beredskap og behov for effektivisering og digitalisering.

Skulstad har uttalt at han vil bruke politiets samlede kompetanse mer helhetlig og styrke samordningen på tvers av distriktene. Som fundament har han kjennskap til lovverk, systemforståelse og rettsstatens prinsipper. Skulstad forteller at det er viktig og skjerpende å ha i seg en frykt for å begå justismord.

– Når etterforskningen svikter, går det utover rettssikkerheten. Vi har hatt flere justismord i Norge og har utviklet avhørsteknikker som bidrar til å redusere faren for feilaktige rettsavgjørelser, men vi må alltid være skjerpet.

Han understreker at kvalitet i etterforskning – både i hvordan fornærmede og mistenkte blir møtt – er avgjørende for rettssikkerheten.

På spørsmål om den fallende oppklaringsprosenten i saker som innbrudd, tyverier og digitale bedragerier, forteller Skulstad at økningen i digitale bedragerier har vært enorm, og at politiet må prioritere de alvorligste forbrytelsene som drap, ran og voldtekt.

– Innen personrettede bedragerier, spesielt digitalt, har økningen vært så stor at vi i større grad må informere innbyggerne om ulike svindelmetoder for å sette dem i stand til å beskytte seg selv. Samtidig må vi prioritere hardt, og henlegge flere saker av hensyn til å oppklare alvorligere kriminalitet. Vi må forklare befolkningen hvorfor vi gjør slike prioriteringer.

Han legger til:

– I tillegg til at vi i politiet skal gjøre alt vi kan, tenker jeg at betydningen av den enkelte innbyggers innsats for å hindre å bli svindlet, ikke kan undervurderes. For noen år siden var lommetyverier et stort problem i byene. Da gikk vi ut med informasjon og ba folk være på vakt, samtidig som vi grep inn mot de organiserte vinningskriminelle. Det førte til at lommetyverier nesten opphørte. Mitt håp er at vi kan klare det samme med id-tyverier og bedragerier.

Presset påtaleledd

Politidirektøren er også bekymret for den høye arbeidsbelastningen blant politijuristene.

- Enkelte slutter, ikke fordi jobben ikke er spennende, men fordi belastningen er for høy. Politidirektoratet jobber med tiltak for å bedre situasjonen. Etter at påtalemyndigheten fikk eget budsjettkapittel i 2023, har det blitt vanskeligere å flytte ressurser der behovet er størst. Vi arbeider nå med å justere fordelingsmodellen for å rette opp skjevheter.

Han understreker at både etterforskere og jurister står i stadig tøffere saker, og at tiltak for å beskytte dem må styrkes.

– Jeg vet at mange politijurister sliter, og derfor velger jeg å besøke lokale tillitsvalgte for å forstå deres arbeidssituasjon. I 2024 var jeg i Trondheim og senere i Oslo hvor jeg møtte fagforeninger og hovedverneombudet.

Kort tid etter at Skulstad ble beskikket til politidirektør, varslet han at politiet skal bli hardere mot kriminelle.

– Vi skal være snille mot de snille, og harde mot de harde, sa han til Politiforum. Til Juristen sier han:

– Når vi går dypere inn i kriminelle nettverk og tar verdier, kan våre folk bli utsatt for trusler. Det må vi ta på stort alvor.

Han mener politiet må være forberedt på alvorlige scenarier.

– Vi må planlegge for krig. Det trodde jeg aldri jeg skulle si. Men det må vi. Cyberangrep, droner, mistenkelig aktivitet ved kritisk infrastruktur – alt dette må vi ta høyde for.

Han peker på behovet for digital satsing:

– Klarer vi ikke å henge med digitalt, mister vi både oppklaringskraft og forsvarsevne.

Visjon og verdier

– Jeg er aller mest stolt av at vi klarer å avverge bestillingsdrap. Det er det ultimate – å forhindre at alvorlig kriminalitet skjer. Samtidig må vi aldri glemme de mindre alvorlige sakene som rammer enkeltpersoner. De er også viktige for tilliten.

Privat beskriver han seg som fysisk aktiv og naturglad. Sykkelturer i Oslomarka og fjellturer i Jotunheimen gir rom for refleksjon og avkobling.

– Jeg bruker fysisk aktivitet som overlevelsesmekanisme. Når hodet er fullt, sykler jeg Grefsenkollen noen ganger. Eller jeg kobler av uten mobildekning i fjellet. Foreløpig foretrekker jeg toppturer i Jotunheimen, mens enklere og flatere terreng som på Hardangervidda får vente til jeg blir eldre, sier 61-åringen med et lurt smil.