Justisministeren varsler ny samtykkelov: – Bare ja er ja

– Vi har ikke lykkes med å forebygge voldtekt, sa Aas-Hansen i sin åpning i talen på Arbeiderpartiets landsmøte. Hun viste til at én av fem kvinner i Norge rapporterer at de har blitt voldtatt, og understreket de dype konsekvensene overgrep kan ha for både fysisk og psykisk helse.

Aas-Hansen trakk på egne erfaringer som dommer og advokat, der hun har møtt både overgrepsofre og gjerningspersoner:

– Jeg har hørt deres detaljerte beskrivelser, og sett hvordan voldtekt kan ødelegge tillit til andre og til seg selv.

Tydeligere grense: Passivitet er ikke samtykke

Den nye samtykkeloven vil innebære en klar endring i hvordan voldtekt defineres i lovverket.

– Det er ikke nok at det ikke blir sagt nei. Du må forsikre deg om at den andre faktisk ønsker å ha sex med deg, sa Aas-Hansen.

– At en person fryser til, eller ikke har handlingsalternativer, skal ikke kunne tolkes som samtykke. Passivitet er ikke et ja.

LES OGSÅ: Samtykkelov: Juristforbundet går inn for en «ja er ja»-lov

Med det nye lovforslaget vil seksuell omgang uten tydelig frivillighet – i ord eller handling – defineres som voldtekt.

- Det betyr, har en ikke et ja i ord eller handling, så er det voldtekt. Strafferammen er fengsel inntil seks år. Bare ja er ja vil tydelig markere samfunnets holdning og klare forventning

«Nei betyr nei»

Justisministeren varslet også at det i tillegg vil lovfestes at «nei betyr nei».

– Å ta seg til rette når noen uttrykkelig har sagt nei, er et alvorlig brudd på den seksuelle selvbestemmelsesretten. Strafferammen for slik voldtekt vil vi skal være fengsel inntil ti år.

Rettsikkerhet og straffenivå

Aas-Hansen kommenterte også den pågående debatten om straffenivå for voldtektssaker.

– Vi ønsker ikke å senke det generelle straffenivået, men domstolene må få større rom til å gjøre individuelle vurderinger, sa hun.

Hun understreket at dette skal bidra til bedre rettssikkerhet og en mer rettferdig balanse mellom ulike typer seksualforbrytelser.

– Dette handler om trygghet. Og det handler om at seksuell omgang skal være basert på frivillighet – alltid.

- Dette er veldig gode nyheter

Juristforbundet vedtok på landsmøtet i fjor å støtte en «bare ja er ja»-bestemmelse og Juristforbundets president Sverre Bromander sier på Juristforbundets nettside:

– Dette er veldig gode nyheter. Dette viser at regjeringen har lyttet. En samtykkelov som bygger på “ja betyr ja”-prinsippet er vi sikre på at vil hjelpe de unge med tydelige og forpliktende rammer. Juristforbundet mener at en “ja betyr ja”-bestemmelse på sikt både vil medføre flere oppklarte voldtektssaker, den vil styrke rettssikkerheten både for de som er utsatt for voldtekt og de som er anklaget for det, og det vil, kanskje aller viktigst, være normdannende og da kunne forebygge mange både voldtektssaker og hendelser som vil havne i en gråsone, sier Bromander.

– Vi skal fortsette arbeidet nå frem mot sommeren. Det er vanskelig for oss å forstå at Stortinget nå skulle lande på et annet – etter vårt syn en dårligere alternativ lovbestemmelse enn det som er foreslått, sier Bromander.