Riksadvokaten: - Tilfredsstillende etterforskning i de fleste voldtektssaker

Dette er noen av funnene i en ny rapport, «Kvalitetsundersøkelsen 2024 – Nasjonal rapport», som omhandler etterforskning av voldtektssaker i Norge. 

Rapporten vurderer kvaliteten på politiets og påtalemyndighetens håndtering av voldtektssaker basert på en gjennomgang landets statsadvokater har gjort av 510 saker fra alle politidistriktene. I en pressemelding sier riksadvokaten at etterforskningen er tilfredsstillende.

Følge opp med POD 

– Rapporten viser at etterforskningen i flertallet av sakene har vært tilfredsstillende eller av bedre kvalitet. Blant annet holder avhørene av fornærmede et godt nivå og gjennomføres innen rimelig tid. Politiet kan bli bedre på sikring av elektroniske spor og bruk av etterforskingsplaner, og politiet bør også øke kompetansen noe. Dette vil vi følge opp i samråd med Politidirektoratet, sier riksadvokat Jørn Maurud som publiserte rapporten på riksadvokatens nettside torsdag. 

Rapporten vurderer kvaliteten på politiets og påtalemyndighetens håndtering av voldtektssaker basert på en gjennomgang av 510 saker fra alle politidistriktene. Undersøkelsen er den tredje av sitt slag og konkluderer med at etterforskningen av voldtektssaker generelt holder høy kvalitet, men med noen forbedringspunkter. 

Hovedfunnene i rapporten 

«Oppklaringsprosenten har variert de siste ti årene, men har falt fra 34 i 2019 til 26 i 2024. Andelen saker med tiltalebeslutning var i 2024 på 9,8 prosent. De resterende er henlagte saker som avgjøres med en begrunnelse som gjør at de telles som oppklart. Det er betydelig variasjon mellom politidistriktene i bruken av slike henleggelseskoder», heter det i rapporten som også har funnet at nær 20 % av voldtektssakene som går til retten, ender med frifinnelse, og «trenden er stigende». 

76 prosent av de undersøkte voldtektssakene involverer en relasjon mellom fornærmede og mistenkte. Overfallsvoldtekter utgjør syv prosent av sakene og har en oppklaringsprosent på 24 prosent. 60 prosent av sakene skjer i mistenktes eller fornærmedes bolig. 

Kvalitet på etterforskningen 

Rapporten viser at politiets organisering varierer, men at de fleste politidistrikter har spesialiserte enheter for etterforskning av voldtektssaker, og dette er noen av funnene når det gjelder etterforskning: 

• Det er mangel på formelle kompetansekrav for etterforskere og påtalejurister. 
• 44 prosent av sakene manglet viktige etterforskingsskritt, særlig innen digitale bevis. 
• Avhør av fornærmede var generelt gode, men lyd- og bildeopptak manglet i 24 prosent av sakene. 
• I 28 prosent av sakene ble mistenkte ikke avhørt innen rimelig tid. 
• Digital bevisinnhenting var mangelfull i mange saker, ofte basert på skjermbilder fra fornærmede eller mistenkte selv. 

Ni av ti fornærmede fikk bistandsadvokat 

Når det gjelder bruk av tvangsmidler og ivaretakelse av rettigheter sier rapporten følgende: 

• Bistandsadvokat ble oppnevnt i 91prosent av sakene, men burde vært gjort i flere tilfeller, sier rapporten.
• Ifølge rapporten ble det begjært besøksforbud i 144 saker, og det ble vurdert av påtalemyndigheten i ytterligere 15 saker. Besøksforbud ble ilagt i 98 saker etter fornærmedes begjæring, og i 8 saker av eget tiltak av påtalemyndigheten.
• 73 prosent av mistenkte med navngitt identitet hadde forsvarer. 
• Av de 849 vitneavhørene som er gjennomgått, var 351 fjernavhør på telefon eller video. Rapporten konkluderer med at 19 prosent av de gjennomførte fjernavhørene var uforsvarlige. 

Forbedringspotensial 

Av forbedringspotensial nevner rapporten: 

• Bedre etterforskingsplaner må brukes mer systematisk og kvaliteten må forbedres. 
• Bedre sikring av digitale bevis.
• Mer bruk av lyd- og bildeopptak av avhør, for å øke bevisverdien. 
• Forbedret spesialisering og ressursbruk. «Ut fra respondentene i spørreundersøkelsen kan det synes som det er en høyere grad av spesialisering blant påtalejuristene enn blant etterforskerne», heter det blant annet i rapporten. 
• Politiet bør sikre robuste fagmiljøer for etterforskning. 
• Mer enhetlig bruk av oppklaringskriterier da det anses å være store variasjoner i hvordan saker henlegges og telles som oppklart.