Etter statsforvalters avgang: Juristene slår alarm om bemanning og etterlyser debatt om rettigheter og ressurser

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus fikk på tampen av fjoråret kritikk etter alvorlige avvik i klagebehandlingen. Det ble avdekket systematiske mangler, spesielt knyttet til klage på tvangsmedisinering. Statsforvalteren bekreftet selv at 123 saker som omhandlet 114 pasienter ikke ble behandlet i perioden 2019-2024.

Valgerd Svarstad Haugland trakk seg fra stillingen som statsforvalter og digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) uttale i en pressemelding «dette er en svært alvorlig sak som rammer mennesker i en sårbar situasjon som er underlagt et svært inngripende tiltak». 

Statsforvalteren avdekket også avvik som handler om brudd på offentleglova. I perioden 2019 til sommeren 2024 hadde helseavdelingen unnlatt å behandle 969 innsynskrav.

Håvard Arctander Rosenlund, leder for Statsforvalterjuristene i Juristforbundet, omtalte overfor TV 2 situasjonen som et "isfjell" av ubehandlede klagesaker og sa at ressursmangel er en årsak til avvikene.

- Må prioritere knallhardt

Juristen tok en prat med Rosenlund for å få et oppdatert bilde.

- Hva er situasjonen hos statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus?

- Det er rett og slett sånn at vi ikke har ressurser til å ta unna de sakene som kommer inn. Til dels har vi heller ikke ressurser til å kartlegge hvor mange saker som kommer inn, fordi vi må prioritere knallhardt mellom saksbehandling, innregistrering og alle andre oppgaver.

- Det er det overordnede bildet og det kommer av for lite ressurser. Det er jo mange måter å regne ut hvordan ressurser tildeles og brukes, men regjeringen har for eksempel valgt å ikke prioritere effektivisering av digitale systemer. Vi bruker i dag fire, fem ulike systemer bare for å håndtere saksinngang, saksbehandling, internkontroll osv.

- Dette handler også om grunnfinansieringen. Under fjorårets åpne høring på Stortinget om statsbudsjettet, opplyste vi kommunal- og forvaltningskomiteen om at en foreløpig minstereberegning viser at vi er 100 millioner kroner underfinansiert. Embetene tildeles ressurser etter en fordelingsnøkkel som i for liten grad tar hensyn til innbyggertall. Vi sliter med at folketallet og tildelingen ikke stemmer overens.

Rosenlund viser til at fylkene Oslo, Akershus, Østfold og Buskerud dekker 35,5 % av landets befolkning. Embetet har ifølge statsforvalterjuristene 3 465 innbyggere pr. ansatt mens landsgjennomsnittet er 2 220 innbyggere pr. ansatt.

- Vi kan heller ikke ansette etter alle som slutter. Det har vi ikke penger til.

- Er det høy gjennomtrekk hos dere?

- Ja, vi har høyt turnover. Og det handler også mye om arbeidsmarkedet på det sentrale Østlandet, med stor konkurranse om dyktige jurister, sier han og mener det i perioder er uforsvarlig lav bemanning.

- Et isfjell av saker

- Du har sagt at antall ubehandlede klagesaker er på minst 2000 saker?

- Ja, det stemmer. Vi har jo ulike måter å tildele saker på og vi må skille mellom det som er førsteinstans, klageinstans osv., men grunnleggende er det ofte slik at for hver sak man får ut, så kommer det tre nye inn. Og da sier det seg selv at det ikke er mulig å ta unna saksmassen med det regelverket vi har.

- Vi kan ikke bare pløye gjennom saker med en gang de kommer inn. Du har en plikt til å opplyse saken og til å kontakte alle relevante parter med rimelige tidsfrister. Når jeg sier at det er et isfjell på 2000 saker, så handler det om at sakene ligger på vent og at de ikke kan behandles så fort som man kanskje ønsker det.

Han peker på tall Statsforvalterjuristene har innhentet fra helseavdelingen:

• Embetet realitetsbehandlet 710 saker i 2024. Embetene Oslo og Akershus, Østfold og Buskerud behandlet i 2014 til sammen 341 saker. Dette er en økning på 108,2 % fra 2014 til 2024.
• Alle embetene i landet realitetsbehandlet til sammen 1965 saker i 2024 og 1060 saker i 2014. Dette utgjør en økning på 85,4 %
• Antall saker har nesten doblet seg siden 2014 og trenden ser ut til å fortsette, ifølge statsforvalterjuristene.

- Og dette er altså bare i helseavdelingen alene?

- Ja, husk vi har veldig mange rettigheter i samfunnet i dag og mange klagemuligheter i tilknytning til helsebehandling.

- Det blir også liggende mange ubehandlede innsynsbegjæringer fra fortrinnsvis pressen?

- Ja, og det handler om hvordan vi fordeler ressursene våre. Vi tvinges jo til å prioritere hele tiden. Vi er ikke er ikke rustet for å ta unna det som kommer inn.

- Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus forvalter nesten to millioner mennesker. Men det kan ikke være bærekraftig når politikerne ikke er villige til å prioritere ressursene, sier han.

LES OGSÅ: Krav om innsyn hos statsforvalter lå ubehandlet etter fem år

Mener systemet ikke er bærekraftig

- Dere i Statsforvalterjuristene er ikke overrasket over avvikene som ble kjent i fjor?

- Nei, fordi vi vet at vi trenger folk for å ta unna saker. Når vi må prioritere forholdet mellom innsyn og andre rettigheter, så har vi ikke muligheten til å ha full trykk på innsyn eller full trykk på pasientrettrettighetsklager. Hvis vi hadde vært en privat virksomhet så hadde vi ikke tatt imot flere oppdrag, men statsforvalteren kan ikke gjøre det.

- Dere har også sagt at statsråden driver ansvarsfraskrivelse?

- Ja, det mener jeg. Hun kunne ha gjort som vi ba om i høringen av statsbudsjettet - å sette inn de ressursene statsforvalterne i hele landet trenger. Systemet i dag er ikke bærekraftig, og det har vi sagt fra om.

- Jeg tror de fleste er enige om at disse skandalene ikke bør skje. Men vi som jobber der, vi som er tillitsvalgte, har jo forsøkt å si fra om dette veldig lenge, sier Rosenlund

- Vi har bedt om penger. Og vi har sagt at dette må være faste varige grunnbevilgninger. Hvis vi skal ha et rettighetssamfunn som vi har i dag, så er vi nødt til å tenke bærekraft. Enten må grunnfinansieringen vår opp drastisk, eller så må vi kutte i rettigheter. I dag risikerer vi vesentlig ulik saksbehandling mellom embeter. Det skal ikke være sånn, men det er konsekvensen av politiske prioriteringer.

Får konsekvenser

- Hvordan opplever juristene arbeidshverdagen?

- Juristene hos oss skal gjøre veldig mye forskjellig. Vi er blant annet førsteinstans, klageinstans, tilsynsmyndighet og vi prosederer i retten. Det kan være alt fra enklere ting til tunge saker om for eksempel fratakelse av rettslig handleevne. Det er travelt, det er veldig mye å gjøre og vi kan ikke ignorere det som er viktig å prioritere. Medlemmer våre står på hver eneste dag, og det er derfor vi velger å sparke oppover til statsråden, i stedet for å bare nikke og smile og si at embetsfolk kan bestemme selv når de vil gå av.

Han peker på at Statsforvalteren har ansvar for rettigheter og plikter som gjelder for barn og foreldre, barnehage og opplæring, folk og samfunn, helse, omsorg og sisaltjenester, kommunal styring, landbruk og mat, miljø og klima, plan og bygg, samfunnssikkerhet og beredskap og vergemål.

- Hvilke konsekvenser får det når saker blir liggende for lenge?

- For helseavdelingens del handler det for eksempel om at folk har fått avslag på behandling, at du blir nektet en rettighet av sykehuset, av kommunen eller i barnevernet. I ytterste konsekvens kan folk dø mens de venter på et vedtak. Vi er ikke finansiert for å følge opp alle rettighetene som gis.

- Hva bør gjøres?

- Dette må det gås grundig inn i, men vi ser både strukturelle og juridiske muligheter som bør debatteres.

- For eksempel har du i dag ikke muligheten til å avvise en sak i forvaltningen som dreier seg om det samme forholdet som har vært behandlet tidligere. Det kan du i domstolen. Du kan si at denne saken er nesten identisk og skal ikke behandles dobbelt. Vi bør kanskje debattere om det skal gjelde et liknende prinsipp i forvaltningen. Eller vi kan velge å godta at vi har så mange rettigheter og finansiere det.

Debatt om rettigheter og bemanning

- Samtidig tvinger det seg frem en debatt om hvor stor velferdsstaten skal bli i antall folk som jobber der og hvor mange rettigheter vi skal få. Jeg tror ikke at det er noen som ønsker seg en rettighet i loven som man åpenbart ikke får i virkeligheten. En papirrettighet har ingen verdi i praksis.

- Men vi må uansett løsninger på dette ha tilstrekkelig juristbemanning for å sikre rettssikkerheten. I dag har vi egentlig bare juristkapasitet til å ta de tyngste sakene. Det er veldig mange som ikke har juridisk kompetanse som til en viss grad gjør juridisk arbeid. En konsekvens av det er jo at jurister av og til må rydde opp. Det er mange som kan rutiner veldig godt, men rutiner er et utgangspunkt internt. Det er ikke gjeldende rett. Det er kun jurister som kan garantere for rettssikkerheten, sier Rosenlund.