Juristforbundet ønsker register for rettssikkerheten i kommune-Norge

I dag var det åpen høring i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité om statsbudsjettet for 2025.

Juristforbundet er blant organisasjonene som kom med innspill under høringen – og deltok med president Sverre Bromander, leder av Statsforvalterjuristene Håvard Rosenlund og politisk seniorrådgiver André Oktay Dahl.

Juristforbundet tok i sitt innspill blant annet opp rettssikkerheten i barnervernet og sa at per i dag har bare 6 % av landets kommuner jurister ansatt i sine barneverntjenester.

- Hver dag mister mennesker tillit til systemet. I barnevernet fører dårlig forvaltning til at mange føler seg overkjørt. Barns rettssikkerhet og rettigheter må stå helt sentralt i et barnevernssystem, sa Sverre Bromander under høringen.

«Flere jurister i barnevernet sikrer raskere og bedre vedtak, reduserer klagesaker, og sparer tid og ressurser», utdyper forbundet i sitt skriftlige innspill og etterlyser samtidig mer juridisk kompetanse i naturforvaltningen.

«Kun 11 % av kommunene har jurister ansatt til å håndtere byggesaker, noe som fører til økt risiko for at viktige beslutninger fattes uten nødvendig juridisk forankring», skriver Juristforbundet og etterlyser bedre håndtering av naturrisiko.

- Lokalsamfunn trues stadig oftere av flom, skredd og andre naturkatastrofer, sa Bromander.

I barnevernet viste Bromander til Karmøy-modellen, der tidlig juridisk bistand skal redusere konfliktnivået og gi bedre og raskere saksbehandling.

Ønsker register og pilotprosjekt

Juristforbundet kommer med flere forslag til anmodningsvedtak i den åpne høringen – blant annet at det utredes muligheten for å etablere et «rettssikkerhetsregister» i kommunene.

«Registeret skal blant annet vurdere kommunenes juridiske kapasitet basert på antall jurister ansatt, antall rettssaker og klager, samt etterlevelse av nasjonale og internasjonale lover», heter det.

Et annet anmodningsforslag er et pilotprosjekt i inntil fem kommuner, basert på Karmøy-modellen.

«Pilotprosjektet forventes å redusere konfliktnivået og sikre bedre ivaretakelse av barnas rettigheter. Prosjektets erfaringer skal evalueres med tanke på implementering i andre kommuner for å bidra til økt rettssikkerhet og reduksjon av kostnader knyttet til konflikter og rettstvister», skriver forbundet.

Det bes også om at fremtidens behov for jurister og digital kompetanse utredes.

«Ved å utrede samfunnets fremtidige behov for jurister, spesielt innen digital kompetanse og kunstig intelligens, vil vi kunne forberede oss bedre på de utfordringene som ligger foran oss», sier Juristforbundet.

Statsforvalterne

Håvard Roslund, leder av Statsforvalterjuristene, fortalte i høringen om statsforvalterjuristenes vide saksportefølje og hvilken betydning juristene der spiller for rettssikkerheten.

- Vi er 600 medlemmer fordelt på alle embetene i Norge. De fleste embetene har et sterkt fagmiljø som er bygd opp over tid, men det er svært krevende å ha budsjetter som ikke følger samfunnsutviklingen, sa han.

Komiteen spurte blant annet om juristdekningen i kommune-Norge og tallene som ble presentert.

André Oktay Dahl fortalte at dette er Juristforbundets egne tall – som også viser at i hoveddelen av de kommunene som har fast ansatt jurist, jobber de med administrasjon og ledelse.

- Myndighetene har ikke selv oversikt over hvor mange jurister det er, hvor mange man trenger fremover, hvor mange man skal utdanne og hva de skal kunne, sa han og mente spørsmålet om behovet for jurister i kommunene må gå til statsråden.

- Dette handler om at innbyggerne skal ha de tjenestene de fortjener og få det riktige vedtaket i første omgang. For hvis man gjør feil, da koster det veldig mye mer. Og ikke minst med de menneskelige belastningene som hver enkelt dessverre kan bli utsatt for, sa Oktay Dahl.