Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet

Undersøkelsene er utarbeidet av Oslo Economics i samarbeid med Manudeep Bhuller (UiO) og Ole Røgeberg (Frischsenteret).

Omfattende rapport

Oppdraget var å undersøke kjennetegn ved barn og unge som begår kriminelle handlinger, hvilke straffereaksjoner de får og konsekvenser for livssituasjonen deres i etterkant.

Analysene er i hovedsak basert på data fra Statistisk sentralbyrå, Sekretariatet for konfliktrådene og Domstolsadministrasjonen, og funnene er samlet i en rapport som nylig ble overlevert Justis- og beredskapsdepartementet.

I perioden 2005-2014

For unge mellom 18 og 24 år som er på grensen mellom å bli idømt en ubetinget fengselsstraff og en annen form for straff, så vil det og idømmes ubetinget fengsel redusere sannsynligheten for tilbakefall med 30 prosent. Undersøkelsen omfatter personer som var i alderen 18–24 på avgjørelsestidspunktet i saker som ble behandlet i perioden 2005 til 2014.

 Forskerne understreker i rapporten at effekten av å idømme ubetinget straff for denne aldersgruppen er beheftet med «betydelig statistisk usikkerhet». Funnet er likevel av en art som gjør at Justisdepartementet trekker det fram som ett av flere hovedfunn i rapporten.

Dårlige oppvekstsvilkår

De andre hovedfunnene er:

Ungdom som begår kriminalitet har dårligere oppvekstsvilkår enn andre. Faktorer av stor betydning er lavere skoleprestasjoner, foreldre med kriminell bakgrunn og kontakt med barnevernet.

For dem som begår gjentatt kriminalitet er det en tydeligere opphopning av levekårsproblemer, og det er en særlig bekymring for barn og unge som begynner å begå lovbrudd tidlig.

Livssituasjonen i etterkant av straffereaksjonen er også betydelig dårligere enn for den øvrige befolkningen.