Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.
Undersøkelsen som er gjennomført viser blant annet at offentlige ansatte er usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder, skriver Riksrevisjonen i en pressemelding.
Videre skriver de at brudd på besøksforbud ikke alltid får konsekvenser og at politiets oppklaringsprosent i slike saker har gått ned.
Samlet sett mener Riksrevisjonen at funnene viser "alvorlige svakheter" ved myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner.
Riksrevisjonen lister opp disse punktene som årsak til at de velger å karakterisere kritikken som alvorlig:
- Viktige aktører er usikre på om og hvordan de skal melde fra om mistanke om vold
- Utfordringer i politiets etterforskning og bruk av beskyttelsestiltak
- Mangler i det helhetlige hjelpetilbudet og myndighetens samordning
- Variasjon i kommunens oppfølging
Alt dette kan få betydelige konsekvenser for de voldsutsatte, mener de.
Videre vurderer de også disse punktene som alvorlige:
- saksbehandlingstiden i politiet er lang
- oppklaringsprosenten har gått ned
- risikostyringsstyringsverktøy blir ikke brukt i alle partnervoldssaker
- svakheter ved bruken og oppfølgingen av beskyttelsestiltak
- for lite kompetanse om æresrelatert vold
For lite kunnskap
En av konklusjonene i rapporten er at lærere, barnehageansatte og fastleger har for lite kunnskap om opplysningsplikt, avvergingsplikt og avdekking av vold i nære relasjoner. Til tross for at myndighetene har gjennomført kampanjer for å øke kunnskapen om avvergingsplikten, er viktige aktører fortsatt usikre på om de skal melde fra om mistanke om vold til politiet, påpeker Riksrevisjonen.
De skriver at mange slike aktører, som fastleger, lærere og barnehageansatte, har hatt mistanke om at noen av pasientene eller elevene har vært utsatt for vold i nære relasjoner, men til tross for etablerte rurtiner gir de uttrykk for at de er "usikre på hvordan og i hvilke tilfeller de skal gå videre dersom de har en mistanke."
Undersøkelsen viser også at flere aktører peker på "manglende avklaring av roller og ansvar mellom de ulike aktørene og tjenestene."
Riksrevisjonen lister opp disse punktene:
- Samhandlingen mellom politiet og kommunale hjelpetjenester har forbedringspotensial når det gjelder deling av informasjon.
- Uklarheter rundt forståelse av taushetsplikt og opplysningsplikt gir utfordringer for samarbeid mellom involverte offentlige tjenester.
- Det er utfordringer med tilgang til nøytrale tolker for enkelte språkgrupper i barnevernssaker.
- Samhandlingen mellom politi og barnevern har blitt bedre, men det er fortsatt utfordringer.
- Det er varierende oppfølging av krisesenterloven i kommunene.
