

Sterk økning i antall seksuallovbrudd – skal bekjempes med nye tiltak
Antall personer som dømmes for seksuallovbrudd øker sterkt. I år 2000 var seks prosent av innsatte i norske fengsler dømt for slik kriminalitet. I 2020 var andelen økt til nærmere 25 prosent.
I en pressemelding fra Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) forteller direktoratet om den sterke økningen i antall seksuallovbruddømte. I tillegg til at omlag 25 prosent av alle innsatte i norske fengsler var dømt for slike lovbrudd i 2020, skriver KDI at antall personer dømt til forvaring for seksuallovbrudd er mer enn tredoblet siden 2007.
«Cirka 30 prosent av unge i alderen 15-24 år i fengsel er dømt for seksuallovbrudd», i følge KDI.
Nå iverksetter direktoratet flere tiltak for å hindre tilbakefall til nye slike lovbrudd:
- Kriminalomsorgen vil risikokartlegge alle personer dømt for seksuallovbrudd, samtidig som behandlingstilbudet skal styrkes. «Det er viktig å sikre en trygg tilbakeføring til samfunnet blant annet gjennom gradvis progresjon og botrening. Det legger rammer rundt den domfelte som reduserer risikoen for ny kriminalitet», heter det.
- Personer dømt for seksuallovbrudd skal prioriteres for rask innkalling til straffegjennomføring.
- Kriminalomsorgen vil sikre at fornærmedes ønsker om å bli varslet ivaretas best mulig. I samarbeid med lokale konfliktråd skal kriminalomsorgen tilrettelegge for at fornærmede og domfelte får tilbud om gjenopprettende prosesser under straffegjennomføring. Det forutsettes at domfelte erkjenner egen kriminalitet og at fornærmede samtykker. Organisasjoner som representerer fornærmede vil i større grad bli inkludert.
– Store forskjeller
Seksuallovbrudd som grunnlag for straffegjennomføring i fengsel og samfunn omfatter voldtekt, overgrep mot barn, incest, blotting og nettkriminalitet.
– Tiltak for å motvirke tilbakefall for personer dømt for seksuallovbrudd er av betydning, både for fornærmede og for samfunnets trygghet, sier avdelingsdirektør for forebygging, tilbakeføring og sikkerhet i Kriminalomsorgsdirektoratet, Heidi Bottolfs.
KDI skriver personer dømt for seksuallovbrudd har store individuelle forskjeller i problematikk, behov og risiko for tilbakefall. Noen er ressurssterke, andre har lettere psykisk utviklingshemming, volds- og/ eller rusproblemer og psykiske lidelser. Mange har omfattende behov for bistand til å skaffe bolig, arbeid og opplæring, behandling, sosialt nettverk mv.
De møtes som oftest med fordømmelse av samfunnet eller under straffegjennomføringen. Dette kan gjøre det vanskelig for domfelte å delta i kriminalomsorgens tilbud og i behandling fra helsetjenesten, skriver direktoratet.
Her omtales Kriminalomsorgens strategi om personer dømt for seksuallovbrudd.
Ledige stillinger:
Lønnsoppgjøret: Akademikernes og Unios avtale er nå størst i staten
Sammen representerer Akademikerne og Unio om lag 75 000 ansatte i staten.
Etter sitt møte med advokatbransjen bestemte hun seg for å hjelpe bedrifter med å rekruttere flerkulturelle
Da Kimiya Sajjadi som jusstudent besøkte de store advokatfirmaene så hun bare «folk i fancy dresser» og «ingen med annen etnisitet enn etnisk norsk».
Tilbyr digital tvisteløsing: Gründerideen fikk drahjelp av pandemien
Under lockdown i 2020, med mye usikkerhet og en ny tilværelse på hjemmekontor, bestemte de tre gründerne av Mekle.no seg for å satse på å tilby digital tvisteløsing.
Dette betyr den nye advokatloven for jurister og advokater
Med den nye advokatloven får jurister, advokater, det rettssøkende publikum og andre aktører i rettslivet for første gang en samlet og enhetlig regulering av advokaters og juristers virksomhet, skriver Ragnhild Bø Raugland og Iselin Øverbø.
Jurister ønsker å lære mer om beslutningspsykologi
– Det er ingen yrkesgruppe jeg har snakket mer for enn jurister, sier psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg. I en undersøkelse han gjorde blant landets dommere svarte 98 prosent at de var enige i at psykologisk forskning hadde noe å tilføre beslutningsprosessene i norske domstoler.
Podkastjournalist og jusstudent: Assosierte jussen med «pappagutter og perleøredobber» – frem til hun selv fikk behov for fri rettshjelp
Å hjelpe andre mennesker stod sentralt da Marianne Reinertsen som 19-åring skulle velge studier.
Når arbeidsgiver lyver og NAV tror på dem
Det bør ikke ilegges forlenget ventetid på dagpenger med mindre arbeidsgiver klart dokumenterer at arbeidstaker selv kan bebreides for oppsigelsen eller avskjeden, skriver Bendik Rasmussen Skarpenes i Jussformidlingen.
Debatt: Skyldig til det motsatte er bevist
Selv om kriminalomsorgen kommer frem til at den innsatte ikke var skyld i det hen var mistenkt for, får hen ikke etterbetalt penger for å kompensere for den reduserte utbetalingen. Den innsatte pådras dermed økonomiske konsekvenser, selv om det konkluderes med at hen ikke er skyldig, skriver Lise Valen-Sendstad.
Kurser jurister i ledelse – Det er mye å hente på å bygge opp en god tilbakemeldingskultur
Ledere har mye å hente på å forberede seg på hvordan de ønsker å reagere både når de får og skal gi kritikk. Mange er ikke klar over viktigheten av å bygge opp en positiv feedbackkultur, mener psykologene Torbjørn Buer og Guro Øiestad.
Arbeidslivsjuristene med nytt styre og planer om faglige og sosiale aktiviteter
Et nytt styre i Arbeidslivsjuristene i Juristforbundet hadde sitt første møte denne uken.
Advokatgründere forebygger konflikter i selskapet med «parterapi»
De to advokatgründerne kjente hverandre godt før de startet opp firmaet i fjor høst. Planen om å starte et eget og annerledes advokatfirma skjøt fart etter en selvransakende prat over en utepils. Hver tredje måned går de i parterapi for å forebygge konflikter i selskapet.
Advokat René Stub-Christiansen flyttet inn på permanent hjemmekontor under pandemien
Rekordmange flytter ut av hovedstaden, og i Oslo og omegn har 69 prosent mulighet til å gjennomføre hele eller deler av jobben sin hjemmefra. Vi tok en prat med to jurister som har gjort varige endringer i bo- og arbeidssituasjon under pandemien.