Gjentar krav om lokale lønnsforhandlinger i Oslo kommune
– Det er de lokale partene på hver enkelt arbeidsplass som bør avtale hvordan lønn skal brukes som et strategisk og personalpolitisk virkemiddel, sier Akademikernes forhandlingsleder.
«Akademikerne krever at all lønnsdannelse for våre medlemmer skjer ved kollektive lokale forhandlinger i den enkelte virksomhet, og uten sentrale føringer».
Slik lyder et av kravene fra Akademikerne ved årets lønnsoppgjør i Oslo kommune. Kravet om endring av lønnssystemet i Oslo kommune har gjennom mange oppgjør vært en kampsak for arbeidstakerorganisasjonen som Juristforbundet er en del av.
I 2019 streiket Akademikerne i Oslo for å markere misnøye med måten lønnen forhandles på i kommunen. Ved oppstarten av årets hovedoppgjør gjentas altså kravet om endring.
Forhandlingsleder for Akademikerne i Oslo kommune, Erik Graff, uttaler at Oslo har et «gammeldags og sentralisert system» som ikke egner seg for å nå målene byrådet har satt om å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft.
– Det er de lokale partene på hver enkelt arbeidsplass som bør avtale hvordan lønn skal brukes som et strategisk og personalpolitisk virkemiddel for å møte virksomhetens behov. Det er fordi de lokale partene kjenner arbeidsplassens økonomiske situasjon, fremtidsutsikter, produktivitet og konkurranseevne best, sier Graff.
Når det gjelder lønnskrav ved årets oppgjør, sier Akademikerne at det er forventning om solid reallønnsvekst.
– Til tross for usikkerheten i verden, ser vi at norsk økonomi går godt. Dette tilsier at det både er rom for og behov for et godt lønnsoppgjør, sier Erik Graff.
Forhandlingene i Oslo startet 20. april og det er frist til 1. mai for å komme til enighet. Hvis ikke enighet oppnås innen fristen, går oppgjøret til melkling.
