

Brudd i lønnsoppgjøret i både stat og kommune
Lønnsoppgjøret i offentlig sektor går til mekling.
Det er brudd mellom partene i lønnsoppgjøret både i staten, KS-området og i Oslo kommune.
Alle oppgjørene går til mekling hos Riksmekleren.
Meklingene starter opp mandag 2. mai - med frist 23. mai klokken 24.00. Det betyr at første mulige streikedag er tirsdag 24. mai.
Slik kommenterer Akademikernes forhandlingsledere i de ulike sektorene bruddet:
Staten
– Avstanden mellom partene var så stor at vi nå er nødt til å få hjelp fra Riksmekler for å komme i mål med en ny hovedtariffavtale, sier leder i Akademikerne stat, Kari Tønnessen Nordli, i en pressemelding.
– Det økonomiske tilbudet, og ikke minst innretningen på dette, var ikke mulig å akseptere, sier hun.
– Akademikerne gikk inn i årets lønnsoppgjør for å styrke hovedtariffavtalen slik at staten kan konkurrere med andre sektorer om kunnskapsarbeidere og spisskompetanse. Vi ønsket blant annet mer fleksibilitet for virksomhetene i lønnsdannelsen. Dessverre kommer vi ikke i mål uten hjelp fra Riksmekleren, sier hun.
LES OGSÅ: Lønnsoppgjøret i staten: – Krevende og spennende innspurt
Årets lønnsoppgjør er et hovedtariffoppgjør. Det betyr at hele innholdet i hovedtariffavtalen, som regulerer blant annet lønns- og arbeidsvilkår i staten, er gjenstand for forhandlinger. I tillegg skal partene bli enige om en økonomisk ramme for oppgjøret.
KS-omrrådet
– Vi har vært løsningsorienterte, men i år er det viktig med et godt oppgjør for våre medlemmer. Arbeidsgivers tilbud var ikke godt nok, sier Tonje Leborg, som leder Akademikerne kommune.
– Norsk økonomi går godt. I tillegg står vi overfor store kompetansebehov i kommunene. Kombinert med høye priser er det både rom og behov for et godt lønnsoppgjør, for å sikre at kommunene kan rekruttere og beholde dyktige folk med høy kompetanse også i konkurranse med privat sektor, sier Leborg i en pressemelding.
Hun forteller at bruddet er basert på en helhetsvurdering av tilbudet.
Oslo kommune
– Vi gikk inn i forhandlingene med mål om en enighet, men samlet sett var ikke kommunens tilbud godt nok, sier forhandlingsleder for Akademikerne i Oslo Erik Graff.
– Norsk økonomi går godt til tross for krisene i verden. I år er det et behov for reallønnsvekst, men Oslo kommune ville ikke innfri det kravet dessverre. Nå håper vi Riksmekleren kan hjelpe oss videre, sier Graff.
Ledige stillinger:
Lønnsoppgjøret: Akademikernes og Unios avtale er nå størst i staten
Sammen representerer Akademikerne og Unio om lag 75 000 ansatte i staten.
Etter sitt møte med advokatbransjen bestemte hun seg for å hjelpe bedrifter med å rekruttere flerkulturelle
Da Kimiya Sajjadi som jusstudent besøkte de store advokatfirmaene så hun bare «folk i fancy dresser» og «ingen med annen etnisitet enn etnisk norsk».
Tilbyr digital tvisteløsing: Gründerideen fikk drahjelp av pandemien
Under lockdown i 2020, med mye usikkerhet og en ny tilværelse på hjemmekontor, bestemte de tre gründerne av Mekle.no seg for å satse på å tilby digital tvisteløsing.
Dette betyr den nye advokatloven for jurister og advokater
Med den nye advokatloven får jurister, advokater, det rettssøkende publikum og andre aktører i rettslivet for første gang en samlet og enhetlig regulering av advokaters og juristers virksomhet, skriver Ragnhild Bø Raugland og Iselin Øverbø.
Jurister ønsker å lære mer om beslutningspsykologi
– Det er ingen yrkesgruppe jeg har snakket mer for enn jurister, sier psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg. I en undersøkelse han gjorde blant landets dommere svarte 98 prosent at de var enige i at psykologisk forskning hadde noe å tilføre beslutningsprosessene i norske domstoler.
Podkastjournalist og jusstudent: Assosierte jussen med «pappagutter og perleøredobber» – frem til hun selv fikk behov for fri rettshjelp
Å hjelpe andre mennesker stod sentralt da Marianne Reinertsen som 19-åring skulle velge studier.
Når arbeidsgiver lyver og NAV tror på dem
Det bør ikke ilegges forlenget ventetid på dagpenger med mindre arbeidsgiver klart dokumenterer at arbeidstaker selv kan bebreides for oppsigelsen eller avskjeden, skriver Bendik Rasmussen Skarpenes i Jussformidlingen.
Debatt: Skyldig til det motsatte er bevist
Selv om kriminalomsorgen kommer frem til at den innsatte ikke var skyld i det hen var mistenkt for, får hen ikke etterbetalt penger for å kompensere for den reduserte utbetalingen. Den innsatte pådras dermed økonomiske konsekvenser, selv om det konkluderes med at hen ikke er skyldig, skriver Lise Valen-Sendstad.
Kurser jurister i ledelse – Det er mye å hente på å bygge opp en god tilbakemeldingskultur
Ledere har mye å hente på å forberede seg på hvordan de ønsker å reagere både når de får og skal gi kritikk. Mange er ikke klar over viktigheten av å bygge opp en positiv feedbackkultur, mener psykologene Torbjørn Buer og Guro Øiestad.
Arbeidslivsjuristene med nytt styre og planer om faglige og sosiale aktiviteter
Et nytt styre i Arbeidslivsjuristene i Juristforbundet hadde sitt første møte denne uken.
Advokatgründere forebygger konflikter i selskapet med «parterapi»
De to advokatgründerne kjente hverandre godt før de startet opp firmaet i fjor høst. Planen om å starte et eget og annerledes advokatfirma skjøt fart etter en selvransakende prat over en utepils. Hver tredje måned går de i parterapi for å forebygge konflikter i selskapet.
Advokat René Stub-Christiansen flyttet inn på permanent hjemmekontor under pandemien
Rekordmange flytter ut av hovedstaden, og i Oslo og omegn har 69 prosent mulighet til å gjennomføre hele eller deler av jobben sin hjemmefra. Vi tok en prat med to jurister som har gjort varige endringer i bo- og arbeidssituasjon under pandemien.