Sluttet som dommerfullmektig etter et år: - Hadde lønnen vært 100.000 høyere hadde nok vurderingen vært annerledes
94 prosent går ned i lønn når de starter i en stilling som dommerfullmektig. Selv om arbeidshverdagen beskrives som givende og spennende, og 95 prosent trives på arbeidsplassen, vurderer likevel mange å slutte før den alminnelige perioden på to år - på grunn av lønnen.
- Året som dommerfullmektig i Vadsø er den beste opplevelsen jeg har hatt arbeidsmessig. Jeg kom meg litt bort fra Oslo, fikk dømme i saker, opplevde en annen kultur, og ble godt kjent med mange nye mennesker, sier Eivind Hatlebrekke.
Allerede under studiene hadde han en drøm om å prøve seg som dommerfullmektig eller dommer i løpet av karrieren. Etter et år i advokatfirmaet Schjødt følte han tiden var inne for å søke seg til dommerfullmektigstillinger og fikk napp hos Indre og Østre Finnmark tingrett.
Hatlebrekke forteller at det som trakk ham til stillingen var tanken om at han som dommerfullmektig gjør en samfunnskritisk oppgave, at det er variert og at han ville få være mye i retten.
- Jeg var fullt klar over at lønnen ikke er den beste, så jeg tenkte at det var lurt å gjøre det relativt raskt etter studiene, før man har blitt vant til bedre lønn og kanskje er etablert med huslån og familie, sier han.
Ned i lønn
En undersøkelse Dommerfullmektigforeningen gjennomførte i januar i år viser for tredje år på rad at dommerfullmektigene som slutter før den tiltenkte tiden på to eller tre år, ofte gjør det på grunn av lønnen.
94 prosent går ned i lønn når de begynner som dommerfullmektig, og i snitt går de ned 225.900 kroner.
46 prosent av foreningens medlemmer svarer at de vurderer å slutte i stillingen før utløpet av den alminnelige dommerfullmektigperioden på to år. Hele 93 prosent svarer at årsaken til det er «for lav lønn».
Eivind Hatlebrekke forteller at han var godt kjent med lønnsnivået før han begynte som dommerfullmektig, og at han var innstilt på å bli i Vadsø i to år. Likevel var det et jobbtilbud med betydelig høyere lønn som gjorde at han valgte å slutte tidligere.
- Lønnen var hovedårsaken til avgjørelsen. I tillegg kjente jeg flere i firmaet jeg fikk tilbud fra, og visste at jeg gikk til et godt arbeidsmiljø. Og så hadde jeg allerede et år som dommerfullmektig, som vil gjøre veien til advokatbevilgning kortere, sier han.
For å få advokatbevilgning må man ha to år med praksis som advokatfullmektig, dommerfullmektig eller politifullmektig, samt et visst antall timer i retten. Et år som dommerfullmektig vil som regel gi flere timer i retten enn et år som advokatfullmektig.
- Det hadde jeg også tenkt litt på i forkant; at det på et vis var en «snarvei» til advokatbevilgningen, sier Hatlebrekke.
- Begynnelsen på større problem
I likhet med Hatlebrekke svarer 61 prosent at stillingen som dommerfullmektig «helt klart» har svart til forventningene. 35 prosent svarer «langt på vei». 95 prosent svarer også at de trives på arbeidsplassen i «stor grad» eller «veldig stor grad».
Henrik Rode Evensen er dommerfullmektig i Oslo tingrett og sitter i styret i Dommerfullmektigforeningen. Han har kikket på foreningens årlige medlemsundersøkelser flere år tilbake og mener situasjonen har forverret seg.
- I våre egne undersøkelser ser vi at det helt klart er lønnen som dommerfullmektigene er mest misfornøyd med. De aller fleste opplever at stillingene er givende, spennende, gir varierte dager og mye ansvar. Da blir det tydeligere at lønnen ikke passer til dette, mener Evensen.
Evensen forteller at en «gjenganger» er historien om en dommerfullmektig som får et jobbtilbud, enten fra det private eller offentlige, og synes de er vanskelig å takke nei for å bli værende i stillingen som dommerfullmektig når de får et tilbud om høyere lønn.
Selv har både Evensen og Hatlebrekke inntrykk av at de fleste ønsker å gjennomføre de to årene og at de fleste har planer om det når de begynner i stillingene.
- Tidligere har gjennomsnittstiden som dommerfullmektig vært 18 måneder, men nå ser vi i noen domstoler at det er enda mindre. Dette gjelder spesielt domstoler i distriktene. I Oslo tingrett for eksempel, blir flere værende lenger, sier Evensen.
Han er redd dette er «begynnelsen på et større problem».
- Vi får tilbakemeldinger om at det allerede er vanskeligere for noen domstoler å rekruttere og å holde på dommerfullmektigene. Selv om det tilsynelatende ser bra ut med tanke på at mange flinke folk søker seg til stillingene og de fleste trives i stillingene, så mener vi det tenkes halvt om ordningen, sier han, og fortsetter:
- Selv om det er en attraktiv stilling kan man ikke bare lene seg tilbake og ikke gjøre noe. Vi mener dette ikke er bærekraftig over tid når såpass mange velger å ikke fullføre den tiltenkte tiden.
- Må holde på kompetansen
Evensen understreker at Dommerfullmektigforeningen ikke har fått tilbakemeldinger om at jobben som gjøres ikke er god nok eller at ordningen er uforsvarlig, men er redd det vil gå ut over rettssikkerheten på sikt.
- En fersk dommerfullmektig får enklere saker og er avhengig av oppfølging og opplæring. Det andre året i jobben er man gjerne mer selvstendig og bidrar derfor til enda bedre saksavvikling og rettssikkerhet i den enkelte domstol. Da er det naturligvis viktig å holde på kompetansen man har opparbeidet seg, mener Evensen.
Eivind Hatlebrekke er enig.
- Etter et år som dommerfullmektig følte jeg med betydelig tryggere i rollen. Å ha en som sitter enda lenger, og som kan hjelpe til med å lære opp nye igjen, er bra for rettssikkerheten, sier han.
- Det er jo da man begynner å bli god, det er en rolle man blir sakte bedre i etter hvert. En alminnelig dommerlønn ligger på rundt 1,2 millioner, og selv om dommerfullmektigstillingen er en opplæringsstilling gjør vi i stor grad mange av de samme oppgavene. Lønnen til en dommerfullmektig må naturlig ligge noe under en alminnelig dommerlønn, men spriket i dag reflekterer ikke realiteten i det arbeidet man gjør både som dommer og dommerfullmektig, nemlig å ivareta rettssikkerheten. Da føles et så stort sprik urimelig, sier Hatlebrekke.
Ba om 11 millioner
Dommerfullmektigforeningen mener det må et ganske betydelig lønnshopp til for å holde på fullmektigene og utvikle kompetansen videre. I et notat til Stortinget justiskomité i fjor høst ba foreningen om 11 millioner til å heve lønnsnivået på landets rundt 140 dommerfullmektiger.
– Den offisielle årsaken er at stillingen er en opplæringsstilling. Hvorfor tjener vi da mindre enn politifullmektiger, kommuneadvokatfullmektiger og jordskiftedommerfullmektiger, om også er opplæringsstillinger. I tillegg tjener vi mindre enn rådgivere i staten, utreder og politiadvokater. Og til forskjell fra de jeg har nevnt nå, så er det vi som dømmer folk til fengsel på ukentlig basis, sa daværende nestleder Adrian Idehen i innlegget til justiskomitéen.
Henrik Rode Evensen forteller at mange dommerfullmektige føler på lønnsnivået etter hvert, selv om de naturligvis er klar over hva lønna er når de begynner i stillingen.
- Intensjonen til Stortinget er at vi skal være i stillingen i to år, med mulighet for tre, men da må lønnen opp. Domstoladministrasjonen og departementet har likevel ignorert dette i sin lønnspolitikk. Mange dommerfullmektiger opplever en del arbeidspress og ansvar som ikke sammenfaller med lønnen, og da vil det naturligvis gå utover motivasjonen, sier Henrik Rode Evensen.
- Vi er overbevist om at bare en økning på 100.000 ville endret situasjonen en god del. Det er tross alt snakk om veldig spennende jobber, sier han.
For Eivind Hatlebrekke er hverdagen i den nye jobben hos advokatfirmaet Eckhoff, Fosmark & Co godt i gang, og han trives med å være mer i nærheten av venner og familie.
- Jeg har blitt en mye tryggere jurist etter året som dommerfullmektig, og vil virkelig anbefale det til alle. Om noe hadde fått meg til å tenke annerledes? Hadde lønnen vært 100.000 høyere hadde nok vurderingen om å «skifte beite» vært annerledes, i form av at jeg trolig ikke ville gjort meg selv tilgjengelig for ny arbeidsgiver før tett på eller etter endte to år som dommerfullmektig, sier han.
DA: - Viktig innsats
Sven Marius Urke, direktør i Domstoladministrasjonen sier dommerfullmektigene gjør en stor innsats i domstolene og er en betydelig ressurs i saksavviklingen.
Han peker på at stillingen som dommerfullmektig er en opplæringsstilling, med ditto lønn.
- Dersom man har noen år med yrkeserfaring etter endt utdannelse, må man derfor regne med at man går ned i lønn, sier han.
Han sier at Domstoladministrasjonen mener flere grupper i domstolene burde hatt bedre lønn, inkludert dommerfullmektigene.
- Innenfor dagens budsjetter og sett opp mot andre behov i domstolene, er det svært krevende å gjøre noe med dette på kort sikt.
Når det gjelder rekruttering sier han at de ikke har mottatt mange bekymringsmeldinger fra sorenskrivere om manglende rekruttering, men har inntrykk av at dommerfullmektigene står kortere i sine stillinger enn tidligere.
Urke peker på at Domstolkommisjonen i sin delrapport II har kommet med en rekke anbefalinger vedrørende dommerfullmektigordningen.
- Rapporten har vært ute på høring og det er delte meninger om hvilke endringer i dagens ordning som bør gjennomføres. Det er naturlig at lønnsspørsmålet for dommerfullmektiger adresseres i forbindelse med at fremtidens dommerfullmektigordning utformes.
- Den nåværende regjeringen har i budsjettet for 2022 bevilget 20 millioner for å omgjøre et antall dommerfullmektigstillinger til embetsdommere. Det vil medføre at det blir færre dommerfullmektigstillinger i domstolene.