– Advokatforeningens aksjon kan være en rettsstridig boikott
Det skriver justisministeren i et brev til Advokatforeningen, der det også åpnes for at det kan bringes inn en nøytral tredjepart for å bidra til å løse salærstriden.
Om lag 25 straffesaker er henvist til behandling i Høyesterett, men ikke berammet fordi Advokatforeningen aksjonerer for høyere offentlig salærsats og med krav om forhandlingsrett og reversering av halveringen av reisefraværsgodtgjørelsen.
– Regjeringen ser svært alvorlig på at boikotten lammer straffesaksbehandlingen i Høyesterett og rammer enkeltpersoner. Vi er villig til å til å bringe inn en nøytral tredjepart under forutsetning av at boikotten avsluttes, sier justis- og beredskapsminister Emilie Mehl i en pressemelding.
I et brev til Advokatforeningen skriver hun at årets budsjett er behandlet og vedtatt i Stortinget.
– Advokatforeningen må, som alle andre, forholde seg til de ordinære budsjettprosessene, sier hun.
Advokatforeningen har ønsket å bringe saken inn for Riksmekleren, men det mener Mehl er et feil spor.
– Det blir ikke riktig å bringe boikotten inn for Riksmekleren, som benyttes til å mekle tvister mellom parter i arbeidslivet. Salærsatsen er pris på en tjeneste som staten kjøper fra advokater i markedet. Advokatforeningens aksjon er derfor ikke en streik, sier Mehl.
– Kan være rettstridig
I brevet til Advokatforeningen pekes det på at rettshjelpsatsen gjelder pris på en tjeneste som staten kjøper fra advokater i markedet, ikke lønn til advokatene.
«Advokatforeningens aksjon er derfor ikke en streik, men kan være en rettstridig boikott etter boikottloven § 2, sml. § 1», skriver justisministeren.
«Tjenestetilbydere, eller en sammenslutning av slike, som kollektivt boikotter en kunde, med formål om å tvinge kunden til å betale en høyere pris gjennom koordinert markedsadferd, kan også rammes av forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid i konkurranseloven § 10 og EØS-avtalen artikkel 53. Tilsvarende gjelder for Advokatforeningens krav om forhandlingsrett, som ikke gjelder forhandlinger om arbeids- og lønnsvilkår (tariffavtale), men prisfastsetting for advokattjenester», heter det i brevet til Advokatforeningen.
Og videre:
«En unnlatelse av å påta seg forsvareroppdrag for en lengre eller ubestemt periode vil dessuten kunne være et brudd på de kontraktsrettslige forpliktelsene de faste forsvarerne i Høyesterett har overfor Domstoladministrasjonen. Hvis forsvareren har påtatt seg forsvareroppdraget, men nekter å beramme ankeforhandling, vil også dette kunne anses som et mislighold av de avtalerettslige forpliktelsene som foreligger. Dette støttes også av Regler for god advokatskikk punkt 4.3».
Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas uttaler til Advokatbladet at brevets innhold skal leses grundig og behandles i Advokatforeningen, og at det vil komme et svar til justisministeren en gang over helgen.
