

Gjenåpning av straffesaker: 30 prosent på grunn av tilregnelighet
En stor andel straffesaker er gjenopptatt fordi det i ettertid kommer frem at gjerningspersonen har vært psykotisk.
Det er ABC Nyheter som har gjennomgått Gjenopptakelseskommisjonens statistikk fra de siste femten årene; den viser at rundt 30 prosent av de begjæringene som helt eller delvis ble tatt til følge, skjedde på grunn av nye funn rundt domfeltes tilregnelighet.
Det dreier seg om 74 slike saker - 42 av dem omhandlet seksual- og voldsforbrytelser, og to av dem var drapssaker.
Det omhandlet også vinningssaker, narkotikaforbrytelser, trusler og brudd på vegtrafikkloven.
I nesten alle sakene har den domfeltes tilregnelighet blitt undersøkt i forbindelse med nye straffesaker begått på et senere tidspunkt, melder ABC Nyheter.
I disse nye sakene har vedkommende blitt erklært utilregnelig, og en sakkyndig har ment at det er stor sannsynlighetsovervekt for at psykosen har vart i flere år. På bakgrunn av dette begjærer vedkommende sine tidligere straffesaker for gjenopptatt.
Rettspsykiater og sakkyndig Pia Jorde Løvgren sier til ABC Nyheter at rus, kapasitetsmangel i sykehus og kunnskap om hvordan psykose utvikler seg, er viktige årsaker til at det ikke fanges opp tidligere.
Forvaringsdømte
Psykiater Randi Rosenqvist, som ifjor fikk Rettssikkerhetsprisen sammen med advokat Maria Hessen Jacobsen, har i mange år vært sterkt engasjert i hvordan alvorlig psykisk syke innsatte behandles og har blant annet jobbet for å få forvaringsdommene til mange psykotisk syke omgjort til dom på tvungent psykisk helsevern.
I et intervju med Juristen ifjor høst, fortalte Rosenqvist at hun har gått gjennom alle forvaringsdommer fra 2009 og frem til i dag for å se om tilregnelighetsspørsmålet har vært riktig vurdert av de rettspsykiatrisk sakkyndige.
– Jeg fant at fem prosent av de som ble dømt til forvaring i stedet skulle vært dømt til tvungent psykisk helsevern på grunn av utilregnelighet. Etter mine beregninger har omtrent to av de som hvert år dømmes til forvaring vist så alvorlige avvik og store psykotiske symptomer at de burde vært funnet utilregnelige, sa Rosenqvist.
Ledige stillinger:
Dette betyr den nye advokatloven for jurister og advokater
Med den nye advokatloven får jurister, advokater, det rettssøkende publikum og andre aktører i rettslivet for første gang en samlet og enhetlig regulering av advokaters og juristers virksomhet, skriver Ragnhild Bø Raugland og Iselin Øverbø.
Jurister ønsker å lære mer om beslutningspsykologi
– Det er ingen yrkesgruppe jeg har snakket mer for enn jurister, sier psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg. I en undersøkelse han gjorde blant landets dommere svarte 98 prosent at de var enige i at psykologisk forskning hadde noe å tilføre beslutningsprosessene i norske domstoler.
Podkastjournalist og jusstudent: Assosierte jussen med «pappagutter og perleøredobber» – frem til hun selv fikk behov for fri rettshjelp
Å hjelpe andre mennesker stod sentralt da Marianne Reinertsen som 19-åring skulle velge studier.
Her kan det bli streik til uken
Akademikerne varsler streikeuttak i en rekke virksomheter i stat og kommune dersom det ikke blir enighet i meklingen i lønnsoppgjøret.
Når arbeidsgiver lyver og NAV tror på dem
Det bør ikke ilegges forlenget ventetid på dagpenger med mindre arbeidsgiver klart dokumenterer at arbeidstaker selv kan bebreides for oppsigelsen eller avskjeden, skriver Bendik Rasmussen Skarpenes i Jussformidlingen.
Debatt: Skyldig til det motsatte er bevist
Selv om kriminalomsorgen kommer frem til at den innsatte ikke var skyld i det hen var mistenkt for, får hen ikke etterbetalt penger for å kompensere for den reduserte utbetalingen. Den innsatte pådras dermed økonomiske konsekvenser, selv om det konkluderes med at hen ikke er skyldig, skriver Lise Valen-Sendstad.
Kurser jurister i ledelse – Det er mye å hente på å bygge opp en god tilbakemeldingskultur
Ledere har mye å hente på å forberede seg på hvordan de ønsker å reagere både når de får og skal gi kritikk. Mange er ikke klar over viktigheten av å bygge opp en positiv feedbackkultur, mener psykologene Torbjørn Buer og Guro Øiestad.
Arbeidslivsjuristene med nytt styre og planer om faglige og sosiale aktiviteter
Et nytt styre i Arbeidslivsjuristene i Juristforbundet hadde sitt første møte denne uken.
Advokatgründere forebygger konflikter i selskapet med «parterapi»
De to advokatgründerne kjente hverandre godt før de startet opp firmaet i fjor høst. Planen om å starte et eget og annerledes advokatfirma skjøt fart etter en selvransakende prat over en utepils. Hver tredje måned går de i parterapi for å forebygge konflikter i selskapet.
Advokat René Stub-Christiansen flyttet inn på permanent hjemmekontor under pandemien
Rekordmange flytter ut av hovedstaden, og i Oslo og omegn har 69 prosent mulighet til å gjennomføre hele eller deler av jobben sin hjemmefra. Vi tok en prat med to jurister som har gjort varige endringer i bo- og arbeidssituasjon under pandemien.
Digitalisering av rettshjelp: Testet ut app for barn og unge
Rettssenteret testet ut prototype på det som skal bli en digital rettshjelpskanal under arrangementer i Oslo og Tromsø.
Personalsaker – hvorfor blir de ofte mer krevende enn arbeidsgiver forventer?
Etter å ha vært involvert med personalsaker i ca 20, år, har jeg erfart at disse sakene ofte blir mer krevende enn arbeidsgiver forventer, skriver advokat Curt A. Lier.