Saks­behandlings­tid og bygge­saker på klage­toppen

Sivilombudsmannen har oppsummert fjoråret.

Sivilombudsmann Hanne Harlem (Foto: Sivilombudsmannen)
Sivilombudsmann Hanne Harlem (Foto: Sivilombudsmannen)

Sivilombudsmannens årsrapport viser at det i 2020 kom det inn 4009 klager på forvaltningen. Antallet klager har økt de siste årene − i 2015 fikk ombudsmannen inn rundt 3000 klager.

Dette klages det mest på:

  • saksbehandlingstid og manglende svar
  • plan og bygg
  • trygd og pensjon
  • ansettelsessaker

Nytter det å klage?

Men nytter det å klage til Sivilombudsmannen? Ifølge ombudsmannen er erfaringen at forvaltningen som regel retter seg etter ombudsmannens syn, men i noen saker velger likevel forvaltningen å fastholde sitt standpunkt. 

«Manglende gjennomslag vil på sikt kunne undergrave ombudsmannens funksjon som en rettssikkerhetsgaranti, og bidra til å svekke den parlamentariske kontrollen med forvaltningen», skriver Sivilombudsmannen, og viser til Domstolkommisjonens påpekning av at bare et fåtall forvaltningssaker behandles i domstolene. 

Andelen saker som kan kategoriseres som forvalt­ningsrettslige, utgjør i underkant av syv prosent av alle alminnelige tvistesaker som ble ført for norske tingretter i perioden 2016–2018, viste Domstolkommisjonens utredning.

Antallet klager til ombudsmannen har økt de siste årene og det krever ifølge ombudet en bevisst og treffsikker prioritering av hvilke saker som ombudsmannen bør gå videre med for å bekjempe mest mulig urett for flest mulig borgere. 

«I et slikt perspektiv, der ombudsmannens undersøkelser er utslag av prioriteringsmessige avveininger, er det uheldig at forvaltningen i noen tilfeller ikke følger ombuds­mannens uttalelser», heter det i årsrapporten.