Saksfordeling i domstolene: Lite informasjon om hvordan tilfeldighetsprinsippet praktiseres
Saker skal fordeles blant dommerne etter saklige og objektive kriterier for å hindre at det tas utenforliggende hensyn.
I Norge er det domstollederen som fordeler saker mellom dommerne i domstolen. Det er i liten grad gitt nærmere regler for saksfordelingen, men det er alminnelig antatt å gjelde et prinsipp om at saker skal fordeles tilfeldig mellom dommerne, skriver Domstolkommisjonen.
«Hva som ligger i det såkalte tilfeldighetsprinsippet, er imidlertid uklart. Det er heller ikke gitt nærmere regler for dommerbytte, det vil si når en sak som allerede er tildelt en dommer, kan omfordeles til en annen. Det norske systemet åpner med andre ord for en forholdsvis høy grad av skjønn ved saksfordelingen», heter det i kommisjonens utredning.
Kommisjonen vurderer dette som uheldig og foreslår at prinsipper og kriterier for saksfordelingen fastsettes i lov. Saker skal fordeles etter saklige og objektive kriterier for å hindre at det tas utenforliggende hensyn. Omfordeling av en sak mot en dommers vilje skal etter kommisjonens forslag kreve begrunnelse.
– Håndplukkede dommere
Ifølge utredningen er det lite informasjon om i hvor stor grad tilfeldighetsprinsippet praktiseres – eller fravikes – i norske domstoler.
«Selv om det er liten grunn til å tro at det skjer i dag, åpner mangelen på forhåndsfastsatte kriterier for at domstolleder kan misbruke sin myndighet, eksempelvis ved å tildele politisk sensitive saker til håndplukkede dommere», skriver kommisjonen.
Men det er også behov for en viss fleksibilitet ved saksfordelingen og det kan være legitime grunner til å fordele en sak til en bestemt dommer og til å fravike fastsatte rutiner eller turnusordninger, påpeker kommisjonen.
Det foreslås at loven bør gi eksempler på forhold som ivaretar kravene til saklighet og objektivitet og at det tydeliggjøres at prinsippet om tilfeldig saksfordeling etterstrebes.
