

Statsbudsjettet: – Håper forslaget er et varsel om økt satsing på domstolene fremover
Dommerforeningens leder Kirsten Bleskestad er glad for nye dommerstillinger og økt digitalisering – men sier det teknologiske etterslepet i domstolene er betydelig.
– Etter budsjettfremleggelsen i dag kan vi lese om «tidenes pengedryss over domstoler og påtalemyndigheten» og en statsråd som snakker om en «rekordstor og helhetlig satsing på domstolene.» Dommerforeningen håper årets budsjettforslag er et varsel om økt satsing på domstolene fremover, sier Kirsten Bleskestad til Juristen.
Dommerforeningens leder fremhever to forhold som er positivt: nye dommerstillinger og økt digitalisering.
– Budsjettrammen har betydning for rettssikkerheten. Sakene i domstolene skal behandles på en god og rask måte, og tildelingen av midler er avgjørende for saksavviklingen. Dommerforeningen er derfor særlig glade over at det foreslås å gi domstolene en varig økning av dommerstillinger med 71 millioner kroner, sier hun.
Teknologisk etterslep
Bleskestad påpeker at domstolene er helt avhengige av finansiering for å kunne fungere.
– Det pågår en langsiktig satsing på å modernisere og effektivisere domstolene gjennom prosjekt digitale domstoler, men det teknologiske etterslepet i domstolene er betydelig, sier hun.
– 42,6 millioner til å gjøre domstolene enda mer digitale er et viktig skritt i riktig retning. Det er helt nødvendig med ny digital teknologi for å forbedre domstolenes tjenester. Domstolene er kommet kort sammenlignet med flere andre offentlige virksomheter.
Bleskestad sier det gjenstår mye her.
– Eksempelvis mangler vi fortsatt midler til lyd- og bildeopptak under hovedforhandlinger i sivile saker, slik vi har hatt plikt til etter loven siden 2008.
Ledige stillinger:
Arbeidsgivere sparte milliarder på digitale møter
Koronapandemien reduserte antallet jobbreiser i 2020 med nesten 40 prosent.
Saksfordeling i domstolene: Lite informasjon om hvordan tilfeldighetsprinsippet praktiseres
Saker skal fordeles blant dommerne etter saklige og objektive kriterier for å hindre at det tas utenforliggende hensyn.
Akademikerne: – Forlenget permitteringsordning er feil vei å gå
Mange risikerer å «låses inn» i sin gamle jobb, som kanskje er borte etter krisen, mener leder for Akademikerne.
En av fire jusstudenter har vurdert å hoppe av studiet på grunn av koronasituasjonen
Resultatene fra Juristforbundets studentundersøkelse viser at det siste året har vært svært krevende for mange av jusstudentene.
«Forslaget om å etablere en uavhengig klageinstans kommer sent, men godt»
Min interesse for den rettssikkerhetsmessige siden av utvalget virksomhet ble vakt etter at jeg i en klagesak fikk kritikk av utvalget for uttalelser i tilsvaret hvor det i klagen var blitt fremsatt en rekke beskyldninger. Vedtaket føltes urettferdig og ble tenkt påklaget. Men det var frustrerende å oppdage at det, i motsetning til for andre profesjonsgrupper, ikke fantes noen klageadgang, skriver tingrettsdommer Oddmund Gamst.
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»