

– Dersom vi først skal ha en rettshjelpsordning må den gjøres mer effektiv
Domstolkommisjonen slår fast at det er en høy terskel for å prøve saker mot forvaltningen. Advokaten i Tolga-saken mener rettshjelpsordningen må gjøres mer effektiv.
Domstolkommisjonen skriver i sin utredning at domstolenes kontroll av forvaltningen er begrenset – og påpeker at forvaltningen har økt virksomheten gjennom flere år og hver dag treffer et høyt antall enkeltvedtak som er avgjørende for borgernes rettigheter og plikter.
Advokat Nicolai V. Skjerdal er prosessfullmektig i Tolga-saken, der det er tatt ut erstatningssøksmål mot både staten og kommunen.
– Overordnet vil jeg si at vi i Norge i det store og hele har et godt utviklet regelverk som ivaretar individets rettssikkerhet på de ulike forvaltningsområder. Myndighetsovertramp som måtte finne sted har mange grunner, men gjennomgangstrekket er svikt hos myndighetsutøveren. Opprydning og restitusjon for den som rammes forutsetter gjerne effektiv juridisk bistand, sier Skjerdal.
– Som systembetraktning vil jeg peke på som én svakhet at ordningen med fri rettshjelp ikke er tilfredsstillende. For det første fordi de fleste typer av forvaltningssaker faller utenfor ordningen. For det andre fordi behovsprøvingen av rettshjelp utelukker nærmest enhver som har arbeidsinntekt, eller som er samboer/gift. For det tredje fordi rettshjelp – når den innvilges – kommer med begrensninger som jeg svært ofte erfarer er utilstrekkelig for nødvendig ivaretakelse, enten i form av timeantallsrammer i utgangspunktet eller ved timereduksjon i etterkant av utført arbeid, sier han.
Tolga-saken
Nicolai V. Skjerdal er advokat for to av brødrene i den såkalte Tolga-saken. I saken, som ble avdekket av VG, hadde tre brødre fra Tolga i Hedmark blitt satt under vergemål mot sin vilje og uten å vite det vært registrert som psykisk utviklingshemmet.
Saken førte til granskning og tilsynsorganer slo fast at det hadde skjedd systematiske feil på alle nivåer av forvaltningen.
– Gis det fri rettshjelp i saken?
– Brødrene har frem til nå fått innvilget rettshjelp. Det gjenstår å se om det blir innvilget rettshjelp til gjennomføring av søksmålene, sier Skjerdal.
– Er Tolga-saken et eksempel på at det er viktig å ta slike saker til retten for full gjennomgang?
– Tolga-saken er gransket av et Regjeringsoppnevnt utvalg, i så måte er saken ikke typisk. Sivilombudsmannen er en viktig og meget verdifull instans for ivaretakelse av lovlighetskontroll med forvaltningen. Men dersom det er behov for å fremme krav om tilsidesettelse av vedtak og/eller erstatning, vil sak for domstolene stort sett være eneste mulighet for enkeltpersoner å få prøvet sin sak.
– Hvor viktig mener du det er at borgerne, samfunnet og politikerne får vite om tilfeller hvor forvaltningen går for langt, og dermed begår krenkelser mot enkeltindivider?
– En overfor myndighetene årvåken, etterforskende og kritisk presse er grunnleggende, sier Skjerdal.
– Må være ressurssterk
– I hvor stor grad tror du gjennomsnittet av de som blir hevdet å ikke ha samtykkekompetanse, som blir satt under vergemål, og som på annen måte blir umyndiggjort, er i stand til å hevde sin rett og å ta til motmæle med en slik styrke at forvaltningsvedtaket eller vedtakene kan bli overprøvet av retten?
– Den som anses ikke å være i stand til å ivareta sine anliggender vil ikke bli lyttet til. Som advokat har man også et vanskelig startpunkt dersom man er avhengig av samtykke fra eventuell verge for å kunne bistå. For å bryte gjennom denne motstand, er det min erfaring at klienten enten må være uvanlig ressurssterk – hvilket i så fall gir godt grunnlag for å angripe vurderingen om manglende samtykkekompetanse – eller at vedkommende har nærstående som står fast ved klienten.
– Hva bør endres?
– Som jeg har vært inne på er rettshjelpsordningen i sin utforming og praktisering i større grad ekskluderende enn ivaretakende. Dersom vi først skal ha en rettshjelpsordning, så må den gjøres mer effektiv. Dagens ordning tjener etter mitt syn begrenset hensikt.
– Dertil er jeg betenkt over at prosessreglene medfører at den som måtte tape en rettstvist mot offentlige myndigheter kan ende opp med et stort saksomkostningsansvar i tillegg til de konsekvenser som saksnederlaget måtte føre med seg. Dette skaper en prosessrisiko som i praksis hindrer enkeltpersoners rett til å få prøvet sin sak for domstolene. Omkostningsreglene burde etter mitt skjønn være mer nyansert når enkeltpersoner står mot offentlige myndigheter.
Høy terskel for å prøve saker mot forvaltningen
– Kan medføre at domstolene ikke fyller rollen som garantist for borgerne mot urett
Domstolenes kontroll av forvaltningen er begrenset. I internasjonal sammenheng synes Norge å skille seg ut med liten grad av domstolkontroll.
Det skriver Domstolkommisjonen i sin utredning. Bakteppet er en forvaltning som har økt virksomheten gjennom flere år og som hver dag treffer et høyt antall enkeltvedtak som er avgjørende for borgernes rettigheter og plikter.
En god del av vedtakene blir påklaget og Statskonsult beregnet tidlig på 2000-tallet at statsforvaltningen alene behandlet 60 000 klagesaker årlig, ifølge utredningen, som sier at det neppe er blitt mindre på de siste 20 årene.
En analyse kommisjonen har gjennomført, indikerer at det relativt sett er en liten andel av de sivile sakene for domstolene som gjelder konflikter mellom borgere og det offentlige: I underkant av 7 prosent av alle alminnelige tvistesaker som ble ført for norske tingretter mellom 2016 og 2018, kan kategoriseres som forvaltningsrettslige.
Utlendingsrett og skatter og avgifter utgjorde i 2018 de klart største spesifikke kategoriene innenfor de alminnelige tvistesakene som gjelder overprøving av forvaltningsvedtak. Utlendingsrett utgjør 33 prosent, mens skatter og avgifter utgjør 28 prosent.
Både kategorien «plan- og bygningsrett» og kategorien «offentlige anskaffelser» er relativt små. Helserett, velferdsrett og utdanningsrett utgjør også kun små prosentandeler.
Høy terskel
«Nesten uansett hvilket perspektiv som anlegges, synes Norge å skille seg ut når det gjelder grad av domstolkontroll av forvaltningen», skriver kommisjonen, og stiller spørsmål ved om domstolene fyller sin rolle som kontrollør av forvaltningen.
Det pekes på at forvaltningen nyter stor tillit i befolkningen, at det er vide klagemuligheter i forvaltningen og at det er flere kontrollmekanismer. Men også at tidkrevende og kostbar domstolsbehandlingen øker terskelen for å anlegge søksmål.
«Rettshjelpsordningen i Norge er i tillegg svært begrenset, slik at befolkningen stort sett selv må bære kostnadene ved å føre sivile saker for domstolene», skriver kommisjonen.
«Samlet sett er det en fare for at terskelen for å prøve saker hvor forvaltningen er part, er så høy at det svekker muligheten til å endre forvaltningens praksis der det eventuelt skulle være nødvendig. I ytterste konsekvens medfører det at domstolene ikke fyller sin rolle som garantist for borgerne mot urett», advarer utredningen.
Ledige stillinger:
«Forslaget om å etablere en uavhengig klageinstans kommer sent, men godt»
Min interesse for den rettssikkerhetsmessige siden av utvalget virksomhet ble vakt etter at jeg i en klagesak fikk kritikk av utvalget for uttalelser i tilsvaret hvor det i klagen var blitt fremsatt en rekke beskyldninger. Vedtaket føltes urettferdig og ble tenkt påklaget. Men det var frustrerende å oppdage at det, i motsetning til for andre profesjonsgrupper, ikke fantes noen klageadgang, skriver tingrettsdommer Oddmund Gamst.
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»
– Et betydelig teknologisk etterslep i domstolene
Digitaliseringen av domstolene kommet kort sammenliknet med flere andre offentlige virksomheter, ifølge utredning.
Siler ankesaker i landets største ankedomstol
Da den juridiske utrederenheten i Borgarting ble besluttet opprettet ble ankedomstolen omtalt som en «flaskehals». - Vi har virkelig nok å gjøre. Vi har til nå i år utredet omtrent 75 prosent av sakene innenfor våre hovedarbeidsområder som kommer inn, men har et mål om å komme enda høyere, sier leder for utrederenheten.
Disse lovendringene innføres etter nyttår
Barn sikres mer arv. Arbeidstakere gis økt kontroll over pensjonstjening.
Juristlønn, hjemmekontor, rettshjelp og domstolene: Dette engasjerte mest i 2020
Vi har samlet noen av de mest leste sakene på Juristen.no i 2020 - noe du har gått glipp av?
Skildrer dramaer fra rettssalen med tegneutstyr
Esther Maria Bjørneboe har tegnet fra norske rettssaler siden 1999. Boka «Forbrytelsens ansikt» presenterer et bredt utvalg av Bjørneboes rettstegninger og ser på rettstegningens funksjon og betydning.