Selvstendig næringsdrivende: – Salærsatsen har stått stille og har også vært underregulert over lang tid

I lønnundersøkelsen oppgir de selvstendig næringsdrivende at de i gjennomsnitt sitter igjen med en fortjeneste per time på 470,- kroner i saker på offentlig salærsats.

Lise Reiersen er leder i Forum for næringsdrivende. Foto: Ole Martin Gangnes
Lise Reiersen er leder i Forum for næringsdrivende. Foto: Ole Martin Gangnes

I lønnsundersøkelsen fra Juristforbundet er selvstendig næringsdrivende tatt ut som egen gruppe og ikke bakt inn i lønnstallene fra privat sektor ellers.

Les flere saker om lønnsundersøkelsen her

Lønnsundersøkelsen viser at selvstendig næringsdrivende oppgir en høyere inntekt desto flere år etter uteksaminering og at andelen kvinner som er selvstendig næringsdrivende er lavere enn andelen menn. 

Selskapsformer, størrelse på virksomheten og lønn varierer mye, men et fellestrekk er at det er sammenheng mellom lønn og antall ansatte i virksomheten – de større tjener mest.

Mange i undersøkelsen oppgir at størrelsen på offentlig salærsats er viktig; de som tar saker på offentlig salærsats har i gjennomsnitt 36 % av fortjenesten fra slike saker.

Forum for næringsdrivende i Juristforbundet er opptatt av salærspørsmålet og mener satsen er for liten.

– Salærsatsen har stått stille og også vært underregulert over lang tid. Det er dårlig økonomi i å ta saker på offentlig salærsats. Det rammer de svakeste fordi slike saker ikke blir prioritert av advokater. Fortjenesten man sitter igjen med er ikke stor. Når også reisegodtgjørelsen er lav rammes de svakeste sterkt, sier leder Forum for næringsdrivende i Juristforbundet – Privat, advokat Lise Reiersen.

– Nedprioritering

I undersøkelsen fra Juristforbundet oppgir de selvstendig næringsdrivende at de i gjennomsnitt sitter igjen med en fortjeneste per time på 470,- kroner i slike saker, etter at faste utgifter er dekket.

– Kompensasjonen for medgått reisetid blitt halvert fra 1.1.2017. Inntektsgrensen for fri rettshjelp er ikke oppjustert siden 2009. Det betyr at det kun er en forsvinnende del av de svakerestilte som i dag har rett til fri rettshjelp, sier hun.

Tidligere i år gikk Juristforbundet, Legeforeningen og Psykologforeningen ut med en bekymringsmelding om rekrutteringen til samfunnsoppgaver som sakkyndigarbeid og advokatbistand.

– Vi ser på konsekvensen av det offentliges stadige nedprioritering av godtgjørelsen for juridisk- og sakkyndigbistand ved domstolene for de svakere stilte. Dette er til syvende og sist et verdispørsmål. Det gjenspeiler det offentliges prioriteringer og hvilken verdi det har for enkeltmennesket å kunne hevde sin rett, sier hun.

Sjekk lønnsstatistikken og bruk Juristforbundets lønnskalkulator (innlogging)

Koronakrisen

Lise Reiersen har arbeidet som selvstendig advokat i snart 20 år.

– Markedet har blitt mer spisset. Man må prioritere de sakene som dekker utgiftene på en bedre måte. Det er blitt tøffere å ta en del saker.

– Man er også blitt pålagt mange flere formaliteter. Det krever nok litt mer i dag enn tidligere å starte for seg selv, sier hun.

– Det ser man også på utviklingen ved at det blir færre mindre kontorer. Det ganske kostbart å drive for seg selv, sier hun.

Krisen som nå utspiller seg under koronaviruset er noe helt unikt og rammer bransjen hardt. Forum for næringsdrivende er bekymret for de økonomiske konsekvensene av krisen for små og mellomstore advokatkontor. 

– Utsettelsene av saker i domstoler og fylkesnemnder betyr at vi ikke har inntekter, men samtidig løper alle utgifter, sier Reiersen.

Selv sitter hun i et kontorfellesskap med fem andre advokater og alle merker konsekvenser av at saker utsettes. Det er også tilbakemeldingene fra medlemmene av Forum for næringsdrivende over hele landet. Forumet har under krisen spilt inn til Juristforbundet og Akademikerne behovet for kompensasjon for bortfallet av inntekt.