

Ny sjef for Spesialenheten
Førstestatsadvokat Terje Nybøe er utnevnt til sjef for Spesialenheten for politisaker
I statsråd i dag ble førstestatsadvokat Terje Nybøe utnevnt til sjef for Spesialenheten for politisaker.
Tiltredelse er fra det tidspunkt Justis- og beredskapsdepartementet bestemmer.
Han overtar etter Jan Egil Presthus, som døde brått av hjertestans i januar.
Jens Olav V. Sæther har vært konstituert som sjef, men søkte ikke på stillingen da den ble utlyst.
Terje Nybøe (56 år) kommer fra stilling som førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet. Han har juridisk embetseksamen fra Universitetet i Oslo (1995), utdanning fra Politihøgskolen og videreutdanning innen ledelse.
– Lang erfaring fra operativt politiarbeid
Han startet karrieren i politiet, først som politibetjent og etter hvert som politifullmektig, politiadjutant og politiinspektør. Han var fra 2014 til 2017 politimester i daværende Asker og Bærum politidistrikt, og senere visepolitimester i Oslo, da de to politidistriktene ble slått sammen i 2016. Han har i tillegg arbeidet som dommerfullmektig ved Ringerike sorenskriverembete.
Fra 2002 jobbet Nybøe ved Den høyere påtalemyndighet, først som statsadvokat ved Oslo statsadvokatembeter, og fra 2008 som statsadvokat og førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet, fra 2018 som del av Riksadvokatembetets ledergruppe.
– Terje Nybøe har lang erfaring fra operativt politiarbeid, og kjenner politiet svært godt fra innsiden. Han har også erfaring fra lederposisjoner i politiet og fra arbeidet som førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet. Vi får nå en svært kompetent leder til å ta Spesialenheten for politisaker videre, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland i en pressemelding.
Ledige stillinger:
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
«Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet»
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.
Forskningsdekaner: – Det trengs et betydelig finansieringsløft
Forskningsdekanene ved de tre juridiske fakultetene forteller om et sterkt økende behov for juridisk forskning - og om behov for finansieringsløft som bygger på reell kunnskap om rettsvitenskapelige disipliner.
– Det finnes knapt et eneste rettsområde i norsk rett som ikke er berørt i større eller mindre grad av EØS-retten
EU-/EØS-rettsutviklingen går som regel på høygir, og det er et vell av materielle og metodiske problemstillinger som er overmodne for forskning, sier professor Christian Franklin.
Utlendingsrettens «særskilte omstendigheter»
Hvordan vurderer man om en konkret omstendighet er «særskilt»?
Setter rettsstaten i fokus
Professor Ragna Aarli forsker på selve rettsstaten – og kaller det juridisk grunnforskning. – Det at domstolen og rettssystemet skal samspille med et større samfunn har alltid vært en drivkraft i det jeg har jobbet med i forskningen, sier Aarli, som ønsker å bidra til å gjøre jussen mer ekstrovert.