

Jurist-trio i klagenemnd for EØS-saker
Den uavhengige nemnden for EØS-saker, som regjeringen nylig oppnevnte, består av tre jurister med bred erfaring innen forvaltnings- og erstatningsrett.
De tre som skal behandle klagesaker i forbindelse med feilbehandling av EØS-saker i NAV er:
- Leder Bjarte Askeland, lagdommer i Gulating lagmannsrett. Tidligere professor i rettsvitenskap ved UiB med erstatningsrett som spesialfelt.
- Medlem Lene Knapstad, advokat, Førde. Erfaring fra statlig forvaltning, domstolen og som advokat. Arbeidet i juridisk utredningsenhet i Høyesterett 2010-2015.
- Medlem Christian Lundin, advokat, Oslo. Jobbet som advokat i en årrekke med erstatningsrett som spesialfelt, samt bakgrunn som dommerfullmektig.
Behandle klager
Den uavhengige nemnda kommer i tillegg til den særskilte ordningen for erstatningssakene etter EØS-saken i NAV.
Nemnda skal behandle klager på avslag på krav om erstatning fra Nav etter at Nav praktiserte regelverket om korttidsytelser under midlertidige opphold i EØS-land feil.
Nemnda skal også behandle klager på utmåling av tilkjent erstatning. Det skal kun gis erstatning for dokumenterbare økonomiske tap.
Medlemmene i nemnda oppnevnes av Arbeids- og sosialdepartementet for ett år av gangen, og arbeidet avsluttes når EØS-klagesakene er ferdig behandlet.
Rettshjelpstiltak utvidet
Justis- og beredskapsdepartementet har også besluttet å iverksette et særlig rettshjelpstiltak uten økonomisk behovsprøving for personer som er omfattet av NAVs feilaktige praktisering.
Dette rettshjelpstiltaket ble nylig utvidet ved at det gis fem ganger offentlig salærsats ved utarbeidelse av klage på erstatning overfor en uavhengig klagenemnd.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rundskriv-sarlig-rettshjelpstiltak/id2680988/
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/endring-av-rundskriv-om-sarlig-rettshjelptiltak/id2700774/
Ledige stillinger:
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
«Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet»
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.
Forskningsdekaner: – Det trengs et betydelig finansieringsløft
Forskningsdekanene ved de tre juridiske fakultetene forteller om et sterkt økende behov for juridisk forskning - og om behov for finansieringsløft som bygger på reell kunnskap om rettsvitenskapelige disipliner.
– Det finnes knapt et eneste rettsområde i norsk rett som ikke er berørt i større eller mindre grad av EØS-retten
EU-/EØS-rettsutviklingen går som regel på høygir, og det er et vell av materielle og metodiske problemstillinger som er overmodne for forskning, sier professor Christian Franklin.
Utlendingsrettens «særskilte omstendigheter»
Hvordan vurderer man om en konkret omstendighet er «særskilt»?
Setter rettsstaten i fokus
Professor Ragna Aarli forsker på selve rettsstaten – og kaller det juridisk grunnforskning. – Det at domstolen og rettssystemet skal samspille med et større samfunn har alltid vært en drivkraft i det jeg har jobbet med i forskningen, sier Aarli, som ønsker å bidra til å gjøre jussen mer ekstrovert.