

Mindre narkotikasaker kan gå under politiets radar
Besittelse av 35 gram hasj ville gitt betinget dom, men salg av to gram førte til ubetinget fengsel i 21 dager. Men dersom forslaget til rusreform blir vedtatt kan omsetning av mindre kvanta narkotika i fremtiden gå under politiets radar.
20-åringen var i besittelse av 35 gram hasj da politiet pågrep ham og ville for dette fått betinget dom. Men salg av to gram av stoffet førte til ubetinget fengsel i 21 dager.
Dommen falt i Oslo tingrett 24. april og omhandler narkotikalovbrudd på et nivå som kan komme til å unnslippe politiets søkelys og lovens lange arm dersom forslaget til ny rusreform blir vedtatt.
Forslaget til rusreform er nå på høring, med høringsfrist 15. mai. Reformens formål er å gjøre livet lettere for rusmisbrukere, og at hjelpetiltak skal erstatte bruk av straff.
Solgte hasj for 200 kroner
Forslaget til rusreform har møtt sterk motstand, ikke minst innen påtalemyndigheten, noe Juristen tidligere har omtalt. Blant argumentene mot rusreformen er at den kan bidra til en økt rekruttering av ungdom til narkotikamiljøene.
Men hvilke praktiske utslag vil en eventuell ny rusreform vil kunne få i narkotikamiljøene? Den 20 år gamle mannen som ble dømt i Oslo tingrett var arbeidsledig, og fortalte retten at han hadde begynt å selge hasj for å få noe inntekt. Mannen avga full tilståelse, og vedtok dommen.
I følge dommen ligger gateprisen for hasj på 100 kroner per gram i Oslo, noe som gjorde at 20-åringen tjente 200 kroner på salget som politiet tok ham for. Salg av den resterende hasjen ville dermed innbragt ham ytterligere 3500 kroner.
Omsetning, og spredning, av narkotika slås hardt ned på, og dommen omhandler forhold som kan tenkes å være representativ for laveste nivå av narkotikasalg, hvor potensielle kjøpere kan være ungdom og førstegangskjøpere.
Kan gå under politiets radar
Juristen ba statsadvokat Per Egil Volledal om en vurdering av dommen, for å få synspunkter på hvilke konkrete utslag man vil kunne få dersom rusreformen blir vedtatt.
Volledal er en av statsadvokatene ved Oslo statsadvokatembeter med lengst erfaring i å vurdere straffutmåling og straffbarhetskriterier i narkotikasaker.
Han mener omsetning av mindre kvanta narkotika på nivå med det som var tilfelle i denne saken, kan være blant narkotikasakene som går under politiets radar i fremtiden ved en ytterligere liberalisering av narkotikalovgivningen.
– Det vil være en risiko for at narkotikasaker på dette nivået ikke vil bli oppdaget av politiet dersom den foreslåtte rusreformen blir vedtatt, sier Volledal.
Han understreker at det straffbare som den aktuelle dommen omfatter fortsatt vil være straffbart etter en eventuell iverksettelse av rusreformens forslag.
– Men det er grunn til å tro at politiets oppmerksomhet mot slike miljøer i vesentlig grad vil bli redusert. Det er likeledes grunn til å frykte at omsettere vil tilpasse seg kriteriene for hva som ikke lenger er straffbart, og unngå strafforfølging med mindre man tas i en salgssituasjon men for øvrig hevder eget bruk og ikke oppbevarer mer narkotika enn hva som ikke lenger er straffbart å ha, sier Volledal til Juristen.
– Åpenlys narkotikaomsetning
20-åringen, som ikke er tidligere straffet, ble pågrepet på Sonja Henies plass i Oslo. Politiet hadde observert at han i løpet av relativt kort tid hadde solgt hasj til to kjøpere.
Statsadvokaten påpeker at den aktuelle saken var åpenlys narkotikaomsetning på ettermiddagen svært sentralt i Oslo, med målrettet omsetning til flere personer i løpet av noen få minutter.
– Denne straffesaken faller i utgangspunktet utenfor det som foreslås i rusreformen. Domfelte oppga at han selv ikke var misbruker, ble tatt umiddelbart etter at politiet hadde observert to tilfeller av omsetning og hadde på seg et kvantum med hasj som overstiger straffrihet i forslaget, sier Volledal som forteller at polititjenestemennene som pågrep 20-åringen tilhører Enhet sentrum.
– Området er et kjent omsetningssted for flere typer narkotika. Politiet driver også forebyggende virksomhet i området. Denne er primært rettet mot ungdom og misbrukere. Politiets virksomhet er rettet opp mot adferd som er straffbar. Dersom bruk og oppbevaring innen gitte grenser ikke lenger vil være straffbar – men ikke legalisert – vil andre enn politiet åpenbart måtte fylle denne forebyggende rollen, sier Volledal.
«Reflekterer sakens alvorlighetsgrad»
I dommen mot 20-åringen anslår Oslo tingrett at straffen for besittelse av 35 gram hasj ville gitt 15-18 dagers betinget fengsel. Men gjennom salget brøt mannen ytterligere et punkt i den aktuelle straffeparagrafen.
«Når de to overtredelsene av straffeloven § 231 betraktes samlet, mener retten at en straff av fengsel i 21 dager reflekterer sakens alvorlighetsgrad på en forholdsmessig måte samtidig som det tar høyde for siktedes skylderkjennelse. Siktede er tidligere ustraffet. Han har omsatt 2 gram hasj. Det er alvorlig at han på dagtid i bysentrum er observert i en salgssituasjon med to kjøpere i løpet av minutter. Sett hen til de tungtveiende allmennpreventive hensyn, samt også individualpreventive hensyn, mener retten at man her befinner seg over grensa for når det er tilstrekkelig med en betinget reaksjon. (…) I tillegg til omsetningstilfellet kommer oppbevaringen av ca. 35 gram, som siktede har forklart at han hadde en plan om å selge for å skaffe til veie penger.», heter det i dommen.
Straffesaken mot 20-åring ble avsagt ved såkalt tilståelsesdom. Aktor i saken var politiadvokat Julie Wangensteen Lien. 20-åringen var representert ved advokatene Arne Gunnar Aas, og Beatrice Brøndrup. Rettsmøtet ble avholdt ved hjelp av video. Retten ble administrert av dommerfullmektig Kjell Are Strøm.
Ledige stillinger:
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
«Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet»
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.
Forskningsdekaner: – Det trengs et betydelig finansieringsløft
Forskningsdekanene ved de tre juridiske fakultetene forteller om et sterkt økende behov for juridisk forskning - og om behov for finansieringsløft som bygger på reell kunnskap om rettsvitenskapelige disipliner.
– Det finnes knapt et eneste rettsområde i norsk rett som ikke er berørt i større eller mindre grad av EØS-retten
EU-/EØS-rettsutviklingen går som regel på høygir, og det er et vell av materielle og metodiske problemstillinger som er overmodne for forskning, sier professor Christian Franklin.
Utlendingsrettens «særskilte omstendigheter»
Hvordan vurderer man om en konkret omstendighet er «særskilt»?
Setter rettsstaten i fokus
Professor Ragna Aarli forsker på selve rettsstaten – og kaller det juridisk grunnforskning. – Det at domstolen og rettssystemet skal samspille med et større samfunn har alltid vært en drivkraft i det jeg har jobbet med i forskningen, sier Aarli, som ønsker å bidra til å gjøre jussen mer ekstrovert.