Ønsker kandidater til Retts­sikkerhets­prisen

Hvert år deler Juristforbundet ut Rettssikkerhetsprisen til én eller flere personer, en institusjon eller en organisasjon som kjemper for at loven skal være lik for alle og at alle skal ha samme mulighet for å få de rettighetene lov- og regelverket gir dem.

Nå ønsker Juristforbundet forslag til kandidater til årets pris - som deles ut under Rettssikkerhetskonferansen 24. september.

Fristen for å sende inn nominasjoner er 3. april

Prisen skal ifølge kriteriene tildeles én eller flere personer, en institusjon eller en organisasjon som i løpet av foregående år eller over lenger tid har utmerket seg i sitt arbeid eller virke ved å: 

• Styrke rettssikkerhet og likhet for loven innenfor sitt virkeområde.
• Arbeide for rettsstatlige prinsipper, ytringsfrihet, likeverd, menneskerettigheter og trygghet for personlige krenkelser.
• Bidra til økt forståelse for og innsikt i lov- og regelverket.
• Bidra til mer effektiv saksbehandling og sikrere beslutninger gjennom utnyttelse av juridisk kompetanse. 

Prisen er på kr 100 000,-.

Juryen

Juryen for Rettssikkerhetsprisen består av Anders Anundsen (advokatfullmektig i advokatfirmaet Lønnum DA, tidl. justisminister), Eirin Eikefjord (journalist og kommentator i Bergens Tidende), Anine Kierulf (førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, spesialrådgiver ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter), Susann Funderud Skogvang (lagdommer i Hålogaland lagmannsrett) og Jon Wessel-Aas (partner/advokat (H) i Advokatfirmaet Lund & Co DA, medlem av Advokatforeningens hovedstyre)

Forbundet opplyser at forslag til kandidater sendes Juristforbundet, att: Jan Lindgren på jl@juristforbundet.no 

Tor-Aksel Busch ifjor

Rettssikkerhetsprisen har vært delt ut siden 2006. I fjor gikk prisen til daværende riksadvokat Tor-Aksel Busch.

I juryens begrunnelse het det at Busch hadde utvist et særlig engasjement for å bevare og utvikle en av rettsstatens bærebjelker: påtalemyndighetens uavhengighet.

«Han har gjennom hele sitt virke hegnet om vår humane strafferettspleie og heist varselflagget når utslag av politiske myndigheters behov for å utvise handlekraft har gått for langt i å utfordre grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper», skrev juryen.