Hovedavtalen forlenges i ett år

Oppdatert:

Det blir foreløpig ingen endringer i hovedavtalen i staten. Partene er enige om å videreføre den til utgangen av 2020

I en pressemelding fra KMD uttaler kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland at hun reagerer på at det ikke ble reelle forhandlinger om revisjon av og forbedringer i Hovedavtalen i staten i år. 

– Jeg er skuffet over at flere hovedsammenslutninger allerede ved åpningen av forhandlingene tydeliggjorde at de ikke ønsket å diskutere noen form for endringer, sier Mæland.

"Det viste seg allerede under åpningsmøte at det ikke var grunnlag for å gå videre i forhandlingene. Staten gikk inn i forhandlingene med ambisjoner om å få til endringer slik at hovedavtalen kunne bli bedre tilpasset dagens arbeidsliv og de utfordringene virksomhetene møter fremover", skriver departementet.

– Vi hadde ambisjon om å komme frem til en avtale som kunne bidra til å styrke samarbeidet lokalt. Virksomhetene er ulike. Hovedavtalen bør derfor legge enda bedre til rette for at arbeidsgiverne og de tillitsvalgte kan bli enige om hvordan samarbeidet skal være i virksomheten og hvilke medbestemmelsesformer de mener vil fungere best hos seg, sier Mæland. 

Dette skrev Juristen ved oppstart av forhandlingene: 

I går 5. november startet forhandlingene om en ny hovedavtale i staten. 

Hovedavtalen i staten utløper ved nyttår og forhandlinger om en ny avtale er i gang denne uken. Partene i avtalen er Akademikerne, LO Stat, YS Stat og Unio. Kommunal- og moderniseringsdepartementet representerer staten.

Hovedavtalen er en viktig ramme for medbestemmelse. Medbestemmelse handler om ansattes rett til deltakelse i avgjørelser som angår egen arbeidssituasjon - for eksempel om virksomhetens økonomi, flytteprosesser og nedbemanning. 

I staten gir Hovedavtalen en stor grad av medbestemmelsesrett gjennom forhandlinger, drøftinger og krav på å bli holdt informert.

Diskusjonsnotat i forkant

I forkant av reforhandlingene har tre diskusjonsnotater utarbeidet av Arbeidsgiverrådet i staten vakt debatt.

Arbeidsgiverrådet består av ledere fra en rekke statlige virksomheter og gir råd til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).

I notatene, som kom for rundt et år siden, ble dagens regler for ansattes rett til medbestemmelse i staten utfordret. Notatene tok opp temaer som drøftinger versus forhandlinger ved medbestemmelse.

«Det er viktig å kjenne til forskjellen mellom disse to måtene å utøve medbestemmelse på», heter det i notatet som viser til at det er kun innenfor det statlige tariffområdet man har en hovedavtale som gir forhandlingsrett innen medbestemmelsesordningen.  

«Innenfor alle andre tariffområder er medbestemmelse etter hovedavtalene begrenset til informasjon og drøfting. I Hovedavtalen mellom LO og NHO snakker man for eksempel konsekvent om drøftinger i omorganiseringssaker», sier notatet.

Notatene, som var ment å skulle skape debatt, vakte reaksjoner hos tillitsvalgte i statlige virksomheter og var tema under vårens tariffkonferanse i Juristforbundet. 

Forhandlinger i gang

Denne uken er altså forhandlingene i gang. Akademikerne går inn i forhandlingene med krav om å forenkle avtalen «slik at den blir et tydelig og godt verktøy for samarbeidet mellom ledelsen og tillitsvalgte på den enkelte arbeidsplass», skriver Akademikerne. 

Dette innebærer å tydeliggjøre avtalens formål og hva som ligger i sentrale begreper som "medbestemmelse" og "partsrepresentasjon", samt å korte ned dagens 47 sider lange avtale.

– Avtalen må sørge for forutsigbare, effektive og gode, reelle prosesser for medbestemmelse på den enkelte arbeidsplass, sier leder Anders Kvam i Akademikerne stati en pressemelding. 

– Erfaringen til mange tillitsvalgte er at de blir involvert for sent i prosesser i virksomheten som har betydning for arbeidshverdagen til de ansatte. Da mister virksomhetene gode muligheter til å finne de beste løsningene og medbestemmelsen til de ansatte uthules, sier han.