General­advokat ser en ny tid for 374-årig embete

Tyverier, underslag, vegtrafikksaker eller mindre alvorlige seksuallovbrudd som i dag håndteres av alminnelig politi og påtalemyndighet, kan i større grad bli retteført av militær påtalemyndighet i tiden som kommer, dersom sakene har en fremtredende tilknytning til Forsvaret.

Juristen har besøkt konstituert generaladvokat Sigrid Redse Johansen i etatens kontorlokaler på Egertorget i Oslo. I tillegg til Redse Johansen er embetet ordinært oppsatt med en førstekrigsadvokat, to krigsadvokater og en krigsadvokatfullmektig. I tillegg til de fem advokatene har embetet tre administrativt tilsatte, hvorav to også er jurister.

På kontorveggen taler bildegalleriet over tidligere generaladvokater sitt tydelige språk og viser at sjefsstolen har vært et suverent domene for mektige og myndig utseende menn.

Etter hele 374 år vil rekken kunne bli brutt. I slutten av februar går konstitusjonen av Sigrid Redse Johansen ut, etter to år. Endres den til fast ansettelse blir hun Norges første kvinnelige generaladvokat.

Embetets fremtid

Den konstituerte generaladvokaten har imidlertid et annet fokus og er på sin side opptatt av kampen for det militære fagfeltet, herunder embetets rolle, fremtid, fagoppgaver og organisering.

– Vi er en liten etat med en veldig smal portefølje i fredstid og en veldig vid i krigstid.

– I fredstid har vi kun påtalekompetanse i militære straffesaker med en strafferamme på inntil ett års fengsel. Etaten fikk i sin tid i praksis påtalekompetanse for å retteføre de sakene som gjaldt uteblitt oppmøte til førstegangstjeneste. Disse sakene har bortimot forsvunnet, noe som har gjort at vår saksportefølje i straffesakene har endret seg, sier Redse Johansen, som har bakgrunn som folkerettsjurist, med doktorgrad i folkerett.

Som generaladvokat har hun også ansvaret for fagopplæring av og tilsyn med krigsadvokatene og for beredskapsplanlegging. En god del undervisning, blant annet for militærpolitiet, inngår også i embetets instruks.

Generaladvokaten utfører i dag tillagte oppgaver i militære straffesaker, bistår militære sjefer ved etterforskning av disiplinærsaker og gir råd i forbindelse med utøvelse av disiplinærmyndigheten. Krigsadvokatene og generaladvokaten er sentrale i sporvalget – å avgjøre om en sak kan håndteres militært gjennom disiplinær reaksjon, eller om sakene er så alvorlige at de må oversendes alminnelig politi og påtale. Generaladvokaten utfører også legalitetskontroll med refselser ilagt av disiplinærmyndigheten i Forsvaret.

Alle refselser skal kontrolleres, først av krigsadvokaten, og så av generaladvokaten. Nye tall Juristen har fått fra Generaladvokatembetet viser at antall refselser som ble kontrollert av generaladvokaten i fjor, var 381. Tilsvarende tall i 2014 var 554. Mens krigsadvokatene var i retten og fikk domfellelser i fem saker i fjor. Tilsvarende tall for 2014 var 18.

Redse Johansen har følgende forklaring på utviklingen:

– Dagens soldater er mer motiverte, og vår erfaring er at det generelt sett er høy moral blant dem, sier hun.

I motsetning til påtalemyndigheten og politiet, omfatter saksporteføljen til den militære påtalemyndighet kun militære straffesaker. I fredstid har Generaladvokaten tiltalekompetanse for mindre alvorlige overtredelser av militær straffelov, med strafferamme på inntil ett års fengsel, og utvidet tiltalekompetanse for fraværssakene. I andre saker som gjelder overtredelse av militær straffelov avgjøres tiltalespørsmålet av statsadvokaten.

Åpner for økt bruk av embetet

I tillegg til at antall disiplinærsaker og militære straffesaker har gått ned for Generaladvokatembetet, har den juridiske kompetansen i Forsvaret styrket seg ved at Forsvaret i økende grad har ansatt egne jurister. Dette reduserer Forsvarets behov for å be generaladvokaten om råd i en del saker.

Samtidig blir de fleste straffverdige lovbrudd som begås av militært personell i dag etterforsket og retteført av borgerlig politi og påtalemyndighet. Her kan det nå bli en endring. I tillegg til at det i forslag til ny straffeprosesslov foreslås en utvidelse av forståelsen «militære straffesaker», har Redse Johansen henvendt seg til riksadvokaten og får støtte der for økt involvering av Generaladvokatembetet i saker som har en militær tilknytning.

– Jeg har foreslått at vi også, for å kunne opparbeide mer praksis og rutine og avlaste distriktene, kan behandle overtredelser av den alminnelige straffeloven så fremt handlingen er utført av en militær person og forøvrig har et utpreget militært, tjenstlig preg. Kort sagt, hvis saken fremstår som militær. Dette kan være tyverisaker, underslag, vegtrafikksaker eller mindre alvorlige seksuallovbrudd. Jeg setter pris på at riksadvokaten har viet oss særskilt fokus i denne sammenheng, sier Redse Johansen, som håper å få noe økt praksis i fredstid.

– Slik at vi, ved å føre flere saker for retten, kan ivareta beredskapskompetansen som vil være nødvendig å ha i en eventuell krigssituasjon, noe som jo også er i tråd med forslagene til ny straffeprosesslov, sier hun og presiserer at det er beredskapskompetansen som er det viktigste for embetet.

– Påtalemyndigheten har de siste årene satt økt søkelys på egen beredskap, og deltar nå jevnlig på nasjonale øvelser. Dette fordrer et beredskapsplanverk som det fremdeles arbeides med, og her håper vi Generaladvokatembetet vil kunne spille en rolle. Ikke bare i krig, men også i fredstid.

Pålegg fra riksadvokaten

I tillegg til konkrete forslag om hvilke saker som kan aktoreres av Generaladvokatembetet, tok hun overfor riksadvokaten til orde for et økt samarbeid mellom militær og borgerlig påtale.

– Vi ønsker å bli kontaktet av det ordinære politiet i saker som omfatter Forsvaret. Vi har særskilt kunnskap om Forsvaret og saker i Forsvaret, som kan være til nytte også under saker som retteføres av vanlig politi og påtale, sier Redse Johansen til Juristen.

– Riksadvokaten sendte generaladvokatens forslag på en intern høring til de enkelte statsadvokatembeter. Gjennomgangstonen var positiv til at militær påtalemyndighet kan aktorere flere straffesaker som har en militær karakter. Etter dette har Riksadvokaten sendt et pålegg til alle landets statsadvokater og politimestere, hvor det blant annet heter:

«Til tross for en nedskalering av saker over tid utgjør Generaladvokatembetet fortsatt en viktig beredskapsmyndighet og er et samlingspunkt for det militærjuridiske fagmiljø. Riksadvokaten konstaterer samtid at det er varierende kunnskap i påtalemyndigheten og politiet om Generaladvokatembetet og deres rolle i straffesaksbehandlingen».

Riksadvokaten viser til at det i påtaleinstruksen er nedfelt en plikt om gjensidig bistand mellom den militære og borgerlige påtalemyndighet.

«Bestemmelsen gjelder uavhengig av om saken begynner hos militærpolitiet eller det sivile politiet. Riksadvokaten understreker i den forbindelse at det fortsatt er slik at den instans i påtalemyndigheten som har ansvaret for militære straffesaker rutinemessig bør involveres i vurderingen av om saken er av en slik karakter at den best kan håndteres av militær påtalemyndighet og etterforskes av militærpolitiet, uten at dette som nevnt innskrenker politiets- og påtalemyndighetens alminnelige jurisdiksjon i hele kongeriket. Denne gjensidige bistandsplikt skal iakttas ved tilstrekkelig notoritet for mulig etterkontroll», skriver riksadvokaten i sitt pålegg.

Han skriver også om generaladvokatens forslag:

«Riksadvokaten er positiv til at aktorater som omhandler militære forhold og lovgrunnlag, og hvor de militære sidene ved saken er særlig fremtredende, etter en konkret vurdering fordeles til den militære påtalemyndighet (...)

På det nåværende tidspunkt, hvor det fortsatt gjenstår en rekke avklaringer omkring den militære påtalemyndighet, hvor straffeprosessutvalgets anbefalinger skal videre behandles, og hvor erfaringsgrunnlaget i den militære påtalemyndighet med større straffesaker er begrenset, er det etter riksadvokatens syn både nødvendig og naturlig å bruke tid på å skaffe seg erfaring med krigsadvokatene (også) i saker som ikke utelukkende gjelder militære forhold. Antall straffesaker som aktoreres av den militære påtalemyndighet er i dag svært begrenset, og en økning i antall oppnevninger forventes», skriver riksadvokaten blant annet i pålegget.

Fagkompetansen

Redse Johansen er glad for riksadvokatens brev.

– Jeg vil gjerne hegne om fagkompetansen. Det er det dette koker ned til. Jeg vil ikke på død og liv være egen etat, og jeg vil ikke at vi skal drive med sakstyper der andre kontor i påtalemyndigheten er mer kompetent, men jeg vil gjerne bevare nisjekompetansen. Dette er et smalt felt, og jeg vil skjerme det spesielle militærjuridiske og beredskapsrettslige som vi besitter her. Og for det tror jeg vi trenger å være et visst antall hoder og jeg tror vi trenger skjerming. Men, gitt de forutsetningene, så vil jeg gjerne også være tettere på alminnelig påtalemyndighet. For jeg vil gjerne at vi skal ha mengdetrening og at vi skal ha saksbehandling som er på høyde med resten av påtalemyndigheten, slik at vi kan bidra som del av påtalemyndigheten og forsterke vår egen kompetanse, avslutter hun.