Frykter rasering av fag­miljøet ved Politi­høgskolen

Ved Politihøgskolen (PHS) i Oslo arbeider opp i mot 30 jurister – med både undervisning og forskning. Nå frykter de for høgskolens fremtid og opplever stor usikkerhet. 

Tallet på politistudenter skal ned fra 550 til 400. I årets statsbudsjett foreslår Regjeringen at hele kuttet – eller «nedtrekket» – skal tas ved Politihøgskolen i Oslo. 

Høgskolen som tidligere har hatt 28 klasser vil da etterhvert ikke få mer enn åtte klasser. 

– Ved Politihøgskolen i Oslo er det et stort og viktig fagmiljø. Hvordan skal vi klare å bevare dette fagmiljøet i en situasjon med et slikt nedtrekk i antall studenter og klasser?, spør Sidsel Vatne, som er tillitsvalgt for juristene og som har arbeidet ved PHS siden 1995.

– Tar år å bygge opp 

– Det tar år å bygge opp igjen et fagmiljø. Et slikt nedtrekk i Oslo vil derfor få konsekvenser for hele politiutdanningen i Norge, sier Vatne til Juristen.

Hun forteller om stor usikkerhet blant de ansatte – ingen vet i dag konkret hvor og hvordan kuttene skal gjøres.

Det har en stund vært klart at antallet politistudenter skal ned i forhold til dagens nivå. PHS har i dag tre studiesteder – Oslo, Stavern og Bodø.

Styret i PHS vedtok i april at Stavern skulle ta hele kuttet. Det ville i så fall betydd nedleggelse i Stavern.

Det kom derfor som en overraskelse at Justisdepartementet nå ønsker at Oslo tar hele kuttet

Oslo har allerede måttet tåle et kutt som får virkning fra høsten 2020, som en følge av at Politihøgskolens avdeling på Kongsvinger ble lagt ned med virkning fra høsten 2017. 

Studenten som gikk i første klasse på Kongsvinger, gikk tredje klasse i Oslo. Oslo har dermed fått et nedtrekk på seks klasser på tredje trinnet, samtidig som det er en klasse mindre i første klasse. Det er derfor et nedtrekk fra 28 til 21 klasser fra høsten 2020, forteller Vatne 

– Når det da skal kuttes ytterligere, slik at Oslo til slutt bare har åtte klasser, får det enorme konsekvenser, sier hun.

– Trenger fagspesialiteter

Fordi studiestedet i Oslo er størst har man kunnet ha mange fagspesialister, flere enn på de andre studiestedene. 

– Politiutdanningen er kompleks, da trenger man fagspesialister innen en lang rekke fagområder i undervisningen. Vi må ha blant annet ha jurister, politifaglige lærere, psykologer, pedagoger, lærere med idrettsutdanning og samfunnsvitere. 

– Det finnes en nedre grense for hvor liten man kan bli. Og denne grensen er overtrådt hvis man skal kutte ned til et opptak på hundre studenter i Oslo, sier Vatne.

Juristene ved Politihøgskolen arbeider både på bachelorutdanningen, ved etter- og videreutdanningen og ved forskningsavdelingen.

Det dreier seg om høgskolelektorer som underviser i jus, studieledere med personal- og fagansvar, forskere som er professorer og juridiske rådgivere.

Selvstyret

Styret i PHS mener departementet går for langt i å detaljstyre og har protestert - de mener forslaget, som går imot styrets vedtak, går for langt inn på det som er høgskolens selvstyre.

De ansatte ved PHS mener forslaget vil føre til små og svekkede fagmiljøer.

Førsteamanuensis ved Politihøgskolen i Oslo, Hjørdis Birgitte Ellefsen, sier til NRK at det er miljøet i Oslo som er «hovedmotoren i hele utdanningen, og også forskningen ved politihøgskolen». 

– Om vi blir kuttet med 70 prosent av både ansatte og studenter, kan vi ikke drive forskning i same grad som i dag, sier hun.

Styret i PHS har sendt et protestbrev til Justisdepartementet der de mener Regjeringen griper for mye inn i høgskolens selvstyre.

– Vi er ikke enig i at regjeringen og departementet kan gå inn og detaljstyre vår virksomhet på den måten de nå gjør, sier styreleder Hans Vik til NRK.

Justisminister Jøran Kallmyr uttaler til NRK at det er fornuftig å skjerme politihøgskolene i Bodø og på Stavern, og heller ta kuttet i Oslo.

– Tre studiesteder, slik bygningsmassen er i dag, gir oss økt fleksibilitet til å eventuelt justere opp tallet på politistudenter igjen, dersom det blir nødvendig, sier han.

Sidsel Vatne er ikke enig i at det er en god fremgangsmåte.

– Dette er vi uenig i. Dersom nå Politihøgskolen i Oslo mister store deler av fagmiljøet, er det ikke gjort på et blunk å bygge det opp igjen. Det tar årevis å bygge opp sterke fagmiljøer som vi har ved Politihøgskolen i Oslo i dag. Vi ønsker derfor et jevnt kutt som gjør at vi kan beholde mer av spesialistkompetansen i Oslo, sier hun.