Snakket om klarspråk i juridiske skjemaer

Denne uka arrangeres organisasjonen PLAINs tolvte internasjonale klarspråkkonferanse i Oslo i regi av Språkrådet og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).

På det omfattende tre dagers programmet stod blant annet demokrati, inkludering og lovspråk på planen torsdag. 

Før lunsj møttes jusprofessor Jon Christian Fløyvik Nordrum fra UiO, Julie Clement fra organisasjonen Clarity i USA, australske Suzanne Owen og Lovleen Brenna fra Seema til en prat og hver sine innlegg om demokrati og inkludering. 

Clement fortalte om sine erfaringer med å jobbe for å forenkle juridiske skjemaer på Hawaii - så også de som ikke er jurister forstår dem. De fant fort ut at skjemaene hadde en rekke ord og uttrykk som gjorde det vanskelig for folk flest å forstå hvordan de skulle brukes. Det var snakk om skjemaer som gjaldt for eksempel skillsmisse og foreldrerett.

- De blir ekskludert fra de juridiske prosessene fordi det er for vanskelig for dem å forstå hvordan de kan inkluderes, sa hun. 

- Demokrati kan ikke eksistere hvis noen, og ofte er det snakk om de som har spesielle behov, ikke har tilgang til de juridiske prosessene. 

Sesongarbeidere i Australia

Også Suzanne Owen har jobbet med forenkling av juridiske skjemaer. Hun snakket om sesongarbeidere som kommer fra stillehavsøyer for å jobbe i Australia og de ulike skjemaene som møter dem. Hun mente det fortsatt var mye som må gjøres, men trakk frem et eksempel hvor forenkling har fungert godt.

Ettersom sesongarbeiderne ikke skal pensjoneres i Australia, og det automatisk trekkes fra en viss prosent fra lønna til dette formålet, har de rett på å få disse pengene tilbakebetalt når de har reist hjem.

Ifølge Owen var skjemaene de måtte fylle ut vanskelige og selv når de ble gjort tilgjengelige på nett var det bare rundt 30 prosent av arbeiderne som fylte de ut og sendte det inn. I realiteten hadde mange av dem ikke tilgang til internett, og ofte heller ikke elektrisitet. 

Da skjemaene ble forenklet fra seks til en side, og arbeiderne fikk hjelp til å fylle dem ut, gikk antallet som sendte inn skjemaene fra 30 til hele 80 prosent. 

Tolkning, men ikke skriving

Jon Christian Fløyvik Nordrum fra UiO snakket litt om situasjonen i Norge og trakk blant annet frem bedre skrivetrening hos studentene som noe som vil kunne gjøre lovspråket bedre i fremtiden. 

- I dag lærer studentene å lese og tolke lovspråk og paragrafer, men de lærer ikke å skrive dem, sa han. 

- Lovlab som er startet ved UiO er jo et tiltak som skal trene studentene i å skrive en JoU, som er en etterligning av en NoU for å få øvelse i å skrive en lovtekst. I dag skriver studentene praktikum, eller teorioppgaver, og de ligner ikke egentlig på noen sjanger ute i virkeligheten. Det er mest for å vise kunnskap, sier Nordrum til Juristen. 

Traktater, lover, forskrifter - som studentene vil kunne komme til å skrive når de er ferdigutdannet - har ikke vært inkludert i studiet. Nordrum er ansvarlig for faget lovgivningslære og et av prosjektene han holder på med er å introdusere studentene for den type tekster. 

- Vi ønsker å gradvis introdusere studentene for ulike type tekstsjangre i løpet av studiet. Det kan for eksempel være å skrive kontrakt, sier han.