Jurister over 50 ønsker kompetanse­påfyll

En ny rapport, laget av NIFU på oppdrag fra Akademikerne og Senter for seniorpolitikk, tar for seg kompetanse hos arbeidstakere over 50 år. Respondentene er blant annet medlemmer av Juristforbundet.

Undersøkelsen viser at eldre arbeidstakere ønsker kompetansepåfyll, men mange opplever at det ikke er tid til dette i en travel arbeidshverdag.

– Her må arbeidsgivere som er opptatt av de ansattes kompetanse våkne. Gi seniorene mer tid og rom til videreutdanning slik at de holder seg oppdaterte og relevante i arbeidslivet. Norge skal gjennom store omstillinger og vi skal fortsette i jobb lenger, sier leder i Akademikerne, Kari Sollien, i en pressemelding.

– Den eldre arbeidsstyrken blir en enda større gruppe som må få mulighet til å utvikle seg i tråd med det arbeidslivet krever.

Mangler planer

I rapporten sier to av tre ansatte at deres arbeidsplass mangler planer for kompetanseutvikling, eller at de ikke kjenner til om det finnes slike planer.

Under 40 prosent av de spurte mener arbeidsgiver tilrettelegger godt for kompetanseheving.

Det mest brukte kompetansehevingstiltaket er eksterne kurs, men bare 56 prosent av arbeidsplassene tilbyr dette, ifølge Akademikernes undersøkelse.

JUS

Juristenes Utdanningssenter (JUS) er juristenes og advokatenes egen organisasjon for etterutdanning og juridisk kompetanseutvikling. 

Elleve til tolv tusen jurister benytter seg av tilbudene hvert år, og rundt halvparten er innom mer enn en gang i året.

JUS-direktør Torbjørn Buer beskriver juristene som en vitebegjærlig gruppe og sier at det også gjelder for seniorene.

Den største gruppen som benytter seg av deres kus og etterutdanningstilbud er i alderen 45 år til 54 år. Gruppen utgjør 30 prosent. 

Aldersgruppen 55 år til 65 år utgjør rundt 20 prosent og de over 65 år utgjør 7 prosent, forteller han.

– Det er en god andel seniorer benytter seg av fagtilbudene våre og det er interesse for kompetansepåfyll også hos dem, sier Buer.  

Bruker digitale læringstilbud

I Akademikernes undersøkelse trekkes det fram at det må legges til rette for seniorer.

– Når vi ser på for eksempel digitale læringstilbud, kunne man jo tenke seg at det ble mest benyttet av de yngre. Men her ser vi at den største gruppen som bruker det er mellom 45 og 54 år, sier Buer.

– Det totale bildet viser at seniorene ønsker kompetansepåfyll og faglig oppdatering. Men Akademikernes undersøkelse gjenspeiler kanskje den gruppen som ikke bruker våre og andres fagtilbud i særlig grad.   

 – Jussen er et dynamisk fag som krever at man opprettholder kompetansen sin. Det er like relevant for alle jurister uansett alder, sier JUS-direktøren.

– Kortsiktig oppfatning

Sverre Bromander, leder av Juristforbundet – Stat, sa i sommer til Juristen at det i offentlig sektor trengs langt mer forståelse for verdien av etter- og videreutdanning.

– Statlige arbeidsgivere ser i alt for stor grad på etter- og videreutdanning som en byrde. Altfor mange har en kortsiktig oppfatning om at etter- og videreutdanning primært betyr fravær eller bortfall av produksjon, sa Bromander.