Digital­isering av offentlig forvaltning

Inspirert særlig av Lovkonferansen 2019, arrangert av juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, benytter jeg denne kommentaren til å berøre noen sider ved den pågående digitalisering av offentlig forvaltning.

Les også om Nav som vil bygge et digitalt juridisk miljø

Automatisering av vedtak ved bruk av algoritmer («robotisering»), er allerede i bruk i store offentlige virksomheter, blant annet i Skatteetaten, i NAV og i utlendingsforvaltningen.

I disse dager får de fleste av oss et skatteoppgjør som har vært gjenstand for en fullt ut automatisert behandling, mange av oss uten en gang selv å ha trykket «send» på den ferdig utfylte skattemeldingen. Dette er utvilsomt et gode, både for den enkelte og for samfunnet.

Det samme er tilfelle for behandling av søknader om diverse ytelser fra NAV, for eksempel alderspensjon. Begunstigende vedtak i saker om familiegjenforening treffes i UDI av «Ada». Det er grunn til å tro at det meste av offentlig masseforvaltning, i en ikke alt for fjern fremtid, vil bli gjenstand for tilsvarende behandling.

Denne utviklingen vil utvilsomt medføre en betydelig effektivisering av offentlig sektor. Det er en utvikling vi alle i utgangspunktet bør ønske velkommen.

En forutsetning for det, er imidlertid at endringene gjennomføres på en måte som sikrer at grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper blir ivaretatt. Dette oppnås – forenklet sagt – ved at de teknologiske løsninger innrettes etter det juridiske rammeverk, ikke omvendt.

Det er et lederansvar å sørge for at juridisk kompetanse gis en slik plass i utviklings- og endringsprosessene i de enkelte virksomheter, at disse sentrale hensyn blir tilstrekkelig vektlagt. Det er dessverre signaler som tyder på at dette ikke er normalsituasjonen i pågående prosesser i store offentlige virksomheter, og Juristforbundet vil engasjere seg i spørsmålet fremover.

Etter mitt syn må vi også på et mer prinsipielt grunnlag diskutere de samfunnsmessige konsekvenser av en omfattende robotisering av offentlig forvaltningsvirksomhet.

Automatisering av begunstigende vedtak vil for de færreste anses problematisk, men etter mitt syn vil dette lett kunne stille seg annerledes med hensyn til negative/tyngende vedtak.

Vi lever i et samfunn som er preget av høy grad av tillit, også mellom innbyggerne og offentlige myndigheter. Jeg kan ikke fri meg fra tanken om at omfattende automatisering av offentlige tjenester vil kunne føre til økt fremmedgjøring.

Vi må ikke risikere at tilliten til offentlige organer, og legitimiteten til forvaltningsvedtak, blir svekket som følge av denne utviklingen. Det vil i tilfelle være en høy pris å betale for effektiviseringsgevinstene. Dette er aspekter ved utviklingen som må vies oppmerksomhet fremover, både i de ulike sektorer/fagmiljøer og på politisk nivå.

Det vil være en viktig oppgave for Juristforbundet, å sørge for at så skjer.