Digitalisering av offentlig forvaltning
«Etter mitt syn må vi også på et mer prinsipielt grunnlag diskutere de samfunnsmessige konsekvenser av en omfattende robotisering av offentlig forvaltningsvirksomhet» skriver Håvard Holm, president i Juristforbundet.
Inspirert særlig av Lovkonferansen 2019, arrangert av juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, benytter jeg denne kommentaren til å berøre noen sider ved den pågående digitalisering av offentlig forvaltning.
Les også om Nav som vil bygge et digitalt juridisk miljø
Automatisering av vedtak ved bruk av algoritmer («robotisering»), er allerede i bruk i store offentlige virksomheter, blant annet i Skatteetaten, i NAV og i utlendingsforvaltningen.
I disse dager får de fleste av oss et skatteoppgjør som har vært gjenstand for en fullt ut automatisert behandling, mange av oss uten en gang selv å ha trykket «send» på den ferdig utfylte skattemeldingen. Dette er utvilsomt et gode, både for den enkelte og for samfunnet.
Det samme er tilfelle for behandling av søknader om diverse ytelser fra NAV, for eksempel alderspensjon. Begunstigende vedtak i saker om familiegjenforening treffes i UDI av «Ada». Det er grunn til å tro at det meste av offentlig masseforvaltning, i en ikke alt for fjern fremtid, vil bli gjenstand for tilsvarende behandling.
Denne utviklingen vil utvilsomt medføre en betydelig effektivisering av offentlig sektor. Det er en utvikling vi alle i utgangspunktet bør ønske velkommen.
En forutsetning for det, er imidlertid at endringene gjennomføres på en måte som sikrer at grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper blir ivaretatt. Dette oppnås – forenklet sagt – ved at de teknologiske løsninger innrettes etter det juridiske rammeverk, ikke omvendt.
Det er et lederansvar å sørge for at juridisk kompetanse gis en slik plass i utviklings- og endringsprosessene i de enkelte virksomheter, at disse sentrale hensyn blir tilstrekkelig vektlagt. Det er dessverre signaler som tyder på at dette ikke er normalsituasjonen i pågående prosesser i store offentlige virksomheter, og Juristforbundet vil engasjere seg i spørsmålet fremover.
Etter mitt syn må vi også på et mer prinsipielt grunnlag diskutere de samfunnsmessige konsekvenser av en omfattende robotisering av offentlig forvaltningsvirksomhet.
Automatisering av begunstigende vedtak vil for de færreste anses problematisk, men etter mitt syn vil dette lett kunne stille seg annerledes med hensyn til negative/tyngende vedtak.
Vi lever i et samfunn som er preget av høy grad av tillit, også mellom innbyggerne og offentlige myndigheter. Jeg kan ikke fri meg fra tanken om at omfattende automatisering av offentlige tjenester vil kunne føre til økt fremmedgjøring.
Vi må ikke risikere at tilliten til offentlige organer, og legitimiteten til forvaltningsvedtak, blir svekket som følge av denne utviklingen. Det vil i tilfelle være en høy pris å betale for effektiviseringsgevinstene. Dette er aspekter ved utviklingen som må vies oppmerksomhet fremover, både i de ulike sektorer/fagmiljøer og på politisk nivå.
Det vil være en viktig oppgave for Juristforbundet, å sørge for at så skjer.
Ledige stillinger:
Arbeidsgivere sparte milliarder på digitale møter
Koronapandemien reduserte antallet jobbreiser i 2020 med nesten 40 prosent.
Saksfordeling i domstolene: Lite informasjon om hvordan tilfeldighetsprinsippet praktiseres
Saker skal fordeles blant dommerne etter saklige og objektive kriterier for å hindre at det tas utenforliggende hensyn.
Akademikerne: – Forlenget permitteringsordning er feil vei å gå
Mange risikerer å «låses inn» i sin gamle jobb, som kanskje er borte etter krisen, mener leder for Akademikerne.
En av fire jusstudenter har vurdert å hoppe av studiet på grunn av koronasituasjonen
Resultatene fra Juristforbundets studentundersøkelse viser at det siste året har vært svært krevende for mange av jusstudentene.
«Forslaget om å etablere en uavhengig klageinstans kommer sent, men godt»
Min interesse for den rettssikkerhetsmessige siden av utvalget virksomhet ble vakt etter at jeg i en klagesak fikk kritikk av utvalget for uttalelser i tilsvaret hvor det i klagen var blitt fremsatt en rekke beskyldninger. Vedtaket føltes urettferdig og ble tenkt påklaget. Men det var frustrerende å oppdage at det, i motsetning til for andre profesjonsgrupper, ikke fantes noen klageadgang, skriver tingrettsdommer Oddmund Gamst.
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»