Vil ha forslag til kandidater til Rettssikkerhetsprisen
Rettssikkerhetsprisen har vært delt ut siden 2006.
Hvert år deler Juristforbundet ut Rettssikkerhetsprisen til én eller flere personer, en institusjon eller en organisasjon som i løpet av foregående år eller over lenger tid har utmerket seg i sitt arbeid eller virke ved å:
- Styrke rettssikkerhet og likhet for loven innenfor sitt virkeområde.
- Arbeide for rettsstatlige prinsipper, ytringsfrihet, likeverd, menneskerettigheter og trygghet for personlige krenkelser.
- Bidra til økt forståelse for og innsikt i lov- og regelverket.
- Bidra til mer effektiv saksbehandling og sikrere beslutninger gjennom utnyttelse av juridisk kompetanse.
Nå ønsker Juristforbundet forslag til kandidater til årets pris. Prisen er et stipend på 75 000 kroner som deles ut på Rettssikkerhetskonferansen 16. oktober 2019.
Rettssikkerhetsprisen har vært delt ut siden 2006.
Statuttene for rettssikkerhetsprisen
Les mer på juristforbundet sine sider og send inn ditt forslag
Fjorårets vinner
Rettssikkerhetsprisen for 2018 ble tildelt Nils Asbjørn Engstad for hans ”langvarige, frivillige arbeid for domstolenes uavhengighet, både nasjonalt og internasjonalt.”
Les hele intervjuet med Engstad i Juristen etter at han mottok prisen
Engstad er til daglig dommer i Hålogaland lagmannsrett, og leder av Utmarksdomstolen for Finnmark. Han har tidligere blant annet arbeidet som advokat og vært statssekretær i Justisdepartementet. Siden 2004 har han vært Norges representant i Europarådets konsultative råd av dommere (CCJE), og var rådets president i 2016-2017. CCJE har en sentral rolle i vurdering og utforming av anbefalinger og retningslinjer for rettssystemene i Europa. Han sitter også i Domstolkommisjonen, som utreder domstolenes organisering her i landet.
– Jeg er en ydmyk og stolt mottaker av prisen. Det er en anerkjennelse av et arbeid som ikke bare er mitt, men også domstolenes, Dommerforeningens og Europarådets. Prisen er en stor inspirasjon til å holde fram med arbeidet. Det er en pris som betyr mye for å rette oppmerksomhet mot viktige rettssikkerhetsspørsmål, sier han.
I juryens begrunnelse heter det blant annet:
”I en tid rettsstaten er under press også i våre nære omgivelser, synes juryen det er prisverdig at representanter for dommerstanden bruker egen tid og ressurser på å arbeide aktivt for å forebygge denne utviklingen og for å bidra til å skape oppmerksomhet hos politikere og blant allmenheten om betydningen av uavhengige domstoler, som rettsstatens fundament. Nils Asbjørn Engstads særlige innsats over mange år gjør ham, etter juryens syn, til et lysende eksempel til inspirasjon og etterfølgelse”, skriver juryen for prisen.

Ledige stillinger:
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
– Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.